Oslo Dokumentarkino den 11. september

Angrepene på World Trade Center og Pentagon 11. september 2001 var offisielt den direkte foranledningen til krigen i Afghanistan, og ble brukt i propaganda-øyemed for å begrunne invasjonen i Irak. Angrepene 11. september har også vært avgjørende for innføringen av alvorlige sikkerhetstiltak både i USA og i resten av verden, inkludert Norge. Noen av disse tiltakene utfordrer sterkt vår oppfatning av rettssikkerhet og menneskerettigheter. Vi mener derfor at det er viktig å ta opp og holde liv i diskusjonene om hva som skjedde 11. september 2001, hva som er forhistorien, og å minne oss på hvordan disse hendelsene er blitt brukt.

Siden røyken la seg over Ground Zero i New York, har etterlatte etter ofrene samt et økende antall andre forsøkt å finne tilfredsstillende svar på hva som egentlig skjedde, hvorfor det skjedde og hvem som sto bak. I 2006 ble en landsomfattende meningsmåling i USA publisert  av New York Times og CBS News, der kun 15 % av de spurte oppga at de trodde på den offisielle forklaringen på angrepene i 2001. 30 % oppga at de mente den offisielle versjonen var løgn, mens flertallet av de resterende mente det var alvorlige mangler med den. Samme år gjorde Zogby International en meningsmåling der 40 % oppga at de mente 9/11-kommisjonens rapport forsøkte å dekke over hva som egentlig hadde skjedd. I 2007 skrev New York Post (Murdochs New York-avis - svært pro-Bush), riktignok i ganske ironiske vendinger, at 2/3 av den amerikanske befolkning mente at regjeringen visste om angrepene på forhånd men unnlot å gjøre noe for å stoppe dem.

En lang rekke andre meningsmålinger har gitt lignende resultater. Etter hvert har et økende antall personer (akademikere, militære offiserer, politikere, journalister og andre) stilt seg bak et krav om at en ny etterforskning må til for å takle alle de ubesvarte spørsmålene omkring hva som faktisk skjedde den 11. september 2001.

Blant de som mener den offisielle forklaringen på 9/11 er utilstrekkelig, finnes det alt fra de mest fantasifulle konspirasjonsteoretikerne til de mer nøkterne kritikerne, som Robert Fisk. Endel går svært langt i å spekulere i på hvilke måter myndighetene har gjennomført terrorhandlingen som en såkalt “false flag operation” (for eksempel Alex Jones’ film Terrorstorm), og det er dette som har gitt 9/11-bevegelsen (den bevegelsen som presser på for en ny etterforskning) konspirasjonsstempelet. En annen del av de som er opptatt av dette temaet, mener administrasjonen var forberedt på en anledning som gjorde det mulig å gå til krig i Afghanistan og Irak, samt å gjennomføre gjennomgripende endringer i det amerikanske samfunnet (Patriot Act, en langtrekkende privatisering av det amerikanske militæret, realiseringen av de neokonservatives våte drøm om en langt mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk mm).

Noen vil innvende at USA er fullt av konspirasjonsteorier om alt mulig, fra teorier om at børskrakket i 1929 var planlagt og styrt, til påstander om CIA- og FBI-innblanding i mordet på Kennedy, og teorier om at månelandingen aldri fant sted, samt at det alltid har eksistert bevegelser i USA med sterk mistro til alle typer myndigheter, uansett om de er republikanske eller demokratiske. Tallene som framkommer i meningsmålingene over overgår imidlertid langt det man kan avskrive som rabiat paranoia fra en liten isolert klikk.

I september 2000, ett år før angrepene på WTC og Pentagon, publiserte en neokonservativ klikk av det republikanske partiet en strategi for «et nytt amerikansk århundre» (publisert av The Project for the New American Century, en neokonservativ think tank), undertegnet av Rumsfeld, Cheney, Wolfowitz m.fl., der en meget sentral del er overgangen til en langt mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk, inkludert en enorm økning av militærbudsjettene og en sterkere kontroll over land som Irak. For at denne nye utenrikspolitikken skulle kunne bli godtatt av det amerikanske folket, mente de at det måtte skje “… a catastrophic, cataclysmic event, like a new Pearl Harbor” (kom og se filmen Hijacking Catastrophe). Hvem blir ikke litt konspiratorisk i hodet av å lese noe sånt?

Hva som er virkelig og hva som er ren fiksjon når det gjelder 11. september, er fremdeles svært vanskelig å avgjøre. Noe som er sikkert er at det eksisterer et alvorlig tillitsproblem mellom en stor del av folket og den nåværende administrasjonen, angående en svært alvorlig og tragisk hendelse. Dette tillitsbruddet er så alvorlig at man lurer på hvordan et slikt samfunn kan fortsette å fungere uten å bli til en politistat. Det vi også vet er at det finnes mange svært relevante og interessante spørsmål som på et eller annet tidspunkt bør besvares, enten med en mer troverdig konstruert historie, eller med noe som forholder seg bedre til en etterprøvbar virkelighet.

Så hvorfor er det ingen vilje til å tilfredsstille denne nysgjerrigheten og stilne denne enorme tillitskrisen? Noen har prøvd; men det merkelige er at det mest synlige svaret på alle spørsmålene som angår 11. september, har kommet fra et populærvitenskaplig blad, Popular Mechanics, ikke fra relevante myndigheter. Den offisielle 9/11 Commission Report gir ikke tilfredsstillende svar på mange av disse punktene. Det gjør heller ikke Popular Mechanics når alt kommer til alt. The National Institute of Standards and Technology (NIST) har gitt sitt svar på hvorfor WTC kollapset på grunn av brann, noe som aldri tidligere har skjedd med en skyskraper, men heller ikke denne rapporten tilfredsstiller tvilerne.

Filmene Zero - an Investigation into 9/11 og Loose Change: Final Cut gir en oversikt over endel av disse spørsmålene, og et møte med noen av menneskene som stiller dem.

På dagtid torsdag 11. september viser Oslo Dokumentarkino kl. 11.00: Hijacking Catastrophe (USA 2004) som vi har vist to ganger tidligere, i 2004 og 2006. Filmen tar opp forspillet til angrepet på Irak, og ser på den ideologiske bakgrunnen til de menneskene som har satt igang krigene i Afghanistan og Irak, samt innført Patriot Act, skaffet seg store pengesummer gjennom korrupsjon og gjort verden til et farligere sted. Kl. 12.30 viser vi Zero - an Investigation into 9/11, en europeisk film om alle de ubesvarte spørsmålene omkring angrepene i 2001. Filmen ble vist på en spesialvisning i Europaparlamentet tidligere i år. Kl. 14.30 viser vi den mest kjente av alle 9/11-filmer: Loose Change. Vi viser Final Cut-versjonen (filmen finnes i tre versjoner; versjon en, to og “Final Cut”). TV2 viste overraskende nok denne filmen en sen nattetime i sommer; de viste da versjon to.

På kveldstid viser vi to filmer, med kommentarer og eventuell diskusjon; kl 18.00: Our Own Private Bin Laden fra 2005. Dette er også en film vi har vist tidligere (i februar og oktober  2006). Den tar opp historien om Afghanistans krig mot Sovjetunionen på 1980-tallet og USAs involvering i denne krigen. Det var her, med amerikansk støtte, at organisasjoner som Bin Ladens såkalte al-Qaida ble skapt, med amerikanske penger og våpen. Filmen gir også, gjennom noen svært interessante intervjuer (se oversikt her) forbindelser til dagens situasjon. Kommentar til filmen av Kristian Berg Harpviken, Afghanistan-ekspert og deputy director ved PRIO, med påfølgende diskusjon.  Kl 20.00 viser vi igjen Zero - an Investigation into 9/11, denne gangen med kommentarer av og eventuell diskusjon med Emil Andre Røyrvik (les mer her).