Motsigelser: Når ankom Cheney bunkeren?

oktober 31, 2008 by · Leave a Comment 

Dick Cheney
Tidslinje

Når det kommer til morgenen den 11. september, er alle enige i at på et tidspunkt etter 09:03 (da det søndre tårnet av World Trade Center ble truffet) og før klokken 10:00, gikk visepresident Dick Cheney ned til Presidentens Kriseoperasjonssenter (Presidential Emergency Operations Center [heretter kalt PEOC]), noen ganger kalt “bunkeren”, under østfløyen av Det Hvite Hus. Alle er også enige i at Cheney hadde ansvaret etter han kom dit – at han enten tok avgjørelser eller videreførte avgjørelser fra President Bush. Men det er voldsom uenighet når det kommer til det nøyaktige tidspunktet Cheney ankom PEOC.

Pentagon
Pentagon 11.09.01
09:38- ca.10:08

Ifølge 11.septemberkommisjonens rapport ankom Cheney “like før 10:00, kanskje 09:58″ (”The 9/11 Commission Report [heretter kalt 9/11CR], s.40″). Men dette offisielle tidspunktet motsier imidlertid nesten alle tidligere rapporter, noen av disse hadde Cheney i bygget før 09:20. Denne forskjellen er viktig fordi, om 11.september-kommisjonens tidspunkt er det rette, hadde ikke Cheney ansvaret i PEOC da Pentagon ble truffet, heller ikke for mesteparten av perioden da United Flight 93 nærmet seg Washington. Men om rapportene som hevder han var der inne 09:20 er korrekte var han ansvarshavende i PEOC hele denne tiden.

Minetas rapport på Cheneys tidlige ankomst

Bilde

Den mest velkjente av de forklaringene som motsier 11.septemberkommisjonen kom fra samferdselsminister Norman Mineta, under hans offisielle vitneforklaring til 11.septemberkommisjonen 23.mai 2003. Mineta sa han “ankom PEOC rundt 9:20 på morgenen”, og rapporterte at han da overhørte deler av en pågående samtale, som tydeligvis hadde begynt før han kom, mellom en ung mann og visepresident Cheney. Denne samtalen dreide seg om et fly med retning mot Washington og endte med at  Cheney bekreftet at “ordren gjelder fremdeles”. Da kommisær Timothy Roemer senere spurte Mineta om hvor lenge etter hans ankomst han overhørte denne samtalen om hvorvidt ordrene fremdeles gjaldt, svarte Mineta: “Antakelig mellom fem og seks minutter.” Roemer pekte ut at dette ville bety “omtrent 09:25 eller 09:26″.

Dette er en bemerkningsverdig motsigelse. Gitt det faktum at Cheney, ifølge Mineta, hadde deltatt i en pågående ordveksling, måtte han allerede ha befunnet seg i PEOC i flere minutter før Minetas ankomst 09:20. Dersom Cheney hadde vært der siden 09:15, ville dette tilsi en 43 minutter lang motsigelse mellom Minetas vitneforklaring og 9/11 CR. Hvordan kunne en slik enorm motsigelse eksistere?

En mulig forklaring ville være at Mineta tok feil. Likevel stemmer historien hans med historiene til mange andre vitner.

Andre rapporter som støtter Cheneys tidlige ankomst

Bilde
Richard Clarke

Richard Clarke rapporterte at han,Cheney og Condoleezza Rice hadde et kort møte rett etter 09:03, dette fulgtes av at Secret Service [føderal politietat med ansvar for bl.a. å beskytte presidenten. red. amn.] ville at Cheney og Rice skulle gå ned til PEOC. Men Rice ble imidlertid med Clarke til det Hvite Hus’ videokonferansesenter først, der Clarke skulle sette opp en videokonferanse, som begynte omtrent 09:10. Etter å ha vært der et par minutter sa Rice, ifølge Clarke: ‘Du kommer til å trenge avgjørelser raskt. Jeg går til PEOC for å være sammen med visepresidenten. Fortell oss hva du trenger.’ Norman Mineta kom omtrent 09:15 og Clarke “foreslo at han skulle slutte seg til visepresidenten” (”Against All Enemies, 2-5″). Slik impliserte Clarke at Cheney befant seg i PEOC flere minutter før 09:15.

Charles Gibson
Charles Gibson

I et ABC News program et år etter 11.september, rapporterte Cheneys Hvite Hus-fotograf David Bohrer at agenter fra Secret Service kom inn på Cheneys kontor kort tid etter 09:00 og sa, “Sir, du må bli med oss.” Under det samme nyhetsprogrammet sa Rice: “Mens jeg prøvde å finne samtlige av de øverstkommanderende, kom Secret Service inn og sa, ‘Du må gå ned til bunkeren nå. Visepresidenten er der allerede. Det kan være at et fly har retning mot det Hvite Hus.’ ” Charles Gibson fra ABC sa da:
I bunkeren sluttet Rice og samferdselsminister Norman Mineta seg til visepresidenten.” (”9/11: Interviews by Peter Jennings,” ABC News, 11.09.02)

11.septemberkommisjonens påstand om sen ankomst

Bilde

11.septemberkommisjonen innrømte at visepresidenten ble skyndt ned til PEOC etter man fikk nyss i at et fly var på vei mot det Hvite Hus. Den påsto imidlertid at man ikke hadde fått vite dette før 09:33. Men allerede da, ifølge kommisjonen, fikk Secret Service umiddelbart en beskjed til, som sa at flyet hadde snudd, så “Ingen forsøk ble igangsatt for å evakuere visepresidenten på dette tidspunktet.” Det var ikke før “like før 09:36″ at Secret Service beordret Cheney under jorda (9/11 CR s.39). Men selv etter at han gikk inn i korridoren under jorda 09:37, gikk ikke Cheney direkte til PEOC. Snarere:

Da de kom inn stoppet visepresident Cheney og agentene i et område av tunnelen som hadde en sikret telefon, en benk og en TV. Visepresidenten ba om å få snakke med presidenten, men det tok tid før de kom fram på telefonen. Han fikk vite i tunnelen at Pentagon hadde blitt truffet, og han så bilder av røyk som kom opp fra bygningen på TV-en. (9/11 CR s.40)

Lynne Cheney
Lynne Cheney

Deretter, etter Lynne Cheney “sluttet seg til ektemannen i tunnelen” påsto kommisjonen at, “Fru Cheney og visepresidenten forflyttet seg fra tunnelen, til tilfluktsrommet til konferanserommet” etter telefonsamtalen ble avsluttet, det var ikke før 09:55. Angående Rice, la kommisjonen til, “ankom hun konferanserommet like etter visepresidenten” (9/11 CR s.40).

Motsigelsen kunne ikke vært mer tydelig. Ifølge kommisjonen var Cheney langt ifra å ankomme PEOC før 09:20, som hevdet av Mineta og andre, og ankom ikke før omtrent 09:58, 20 minutter etter Pentagon ble truffet 09:38, som han hadde fått vite i korridoren.

Cheneys forklaring på Meet the Press

Tim Russert
Tim Russert

11.septemberkommisjonens forklaring motsa til og med Cheneys egen forklaring fra et velkjent intervju. Da han snakket med Tim Russert fra NBCs Meet the Press kun fem dager etter 11.september, sa Cheney: ”Etter jeg snakket med presidenten, …gikk jeg ned i…PEOC…da jeg ankom dit etter kort tid, fikk vi vite at Pentagon hadde blitt truffet.” Derfor indikerte Cheney selv at han hadde ankommet PEOC før (09:38) angrepet på Pentagon, ikke 20 minutter etterpå, som kommisjonen senere påstår.

Håndtering med motsigelsene

Condoleezza Rice
Condoleezza
Rice

Hvordan håndterte 11.september-kommisjonen det faktum at dens påstand om Cheneys ankomst i PEOC hadde blitt motsagt av Bohrer, Clarke, Mineta, Rice, flere nyhetsrapporter og til og med Cheney selv? Den unnlot å nevne noe om disse motsigende rapportene. Av disse forsømmelsene, var den viktigste kommisjonens unnlatelse av å nevne Norman Minetas vitneforklaring, selv om den ble gitt til kommisjonen i en åpen høring – dette kan bli sett ved å lese referatet fra høringen (23-mai, 2003). Denne delen av Minetas vitneforklaring var også slettet fra den offisielle versjonen av videoopptaket fra 11.september-kommisjonens høringer i 11.septemberkommisjonsarkivene. (Imidlertid kan man se de på internett.)

Lee Hamilton
Lee Hamilton

Under et intervju for den kanadiske tv-stasjonen CBC i 2006, ble Hamilton [nestformann i 11.septemberkommisjonen. red. amn.] spurt om hva “Mineta fortalte kommisjonen om hvor Dick Cheney befant seg før 10:00 den morgenen.” Hamilton svarte: “Det husker jeg ikke.” (”9/11: Truth, Lies and Conspiracy: Interview: Lee Hamilton,” CBC News, 21.august 2006). Det var overraskende at Hamilton ikke kunne huske dette, fordi han var den som hadde forhørt Mineta da han fortalte historien om den unge mannens samtale med Cheney. I tillegg hadde Hamilton startet forhøret med å si til Mineta: ” Du befant deg i PEOC store deler av dagen. Jeg tror du var der med visepresidenten.” Og Minetas ordveksling med Timothy Roemer, under hvilket det ble fastslått at Mineta hadde ankommet omtrent 09:20, kom umiddelbart etter Hamiltons forhør. Likevel sa Hamilton, som ikke kunne huske noe av dette, bare “Vi tror at visepresident Cheney ankom bunkeren like etter klokken 10.

Tilintetgjørelsen av Minetas problematiske vitneforklaring

Pentagon

For å kunne se mulige motiver for 11.september-kommisjonens innsats for å viske ut Minetas historie fra den offentlige forklaringen, må vi se på samtalen han rapporterte til kommisjonen. Han sa:
I løpet av tiden flyet var på vei mot Pentagon, var det en ung man som kom inn å sa til visepresidenten, ‘Flyet er 50 miles unna.’ ‘Flyet er 30 miles unna.’ Og da det kom ned til ‘Flyet er 10 miles unna,‘ la den unge mannen til, til visepresidenten, ‘gjelder ordrene fremdeles?’ Og visepresidenten snudde hodet brått mot ham og sa, ‘Selvfølgelig gjelder ordrene fremdeles. Har du hørt noe som tilsier det motsatte?’ ”

Donald Rumsfeld
Donald Rumsfeld

Minetas historie hadde farlige implikasjoner når det gjaldt angrepet mot Pentagon, som skjedde 09:38. Ifølge 11.september-kommisjonen visste ikke militæret at et luftfartøy fløy i retning Pentagon før 09:36, så det “hadde på det meste ett eller to minutter på å reagere på det uidentifiserte flyet som nærmet seg Washington” (9/11 CR s.34). Den påstanden var nødvendig for å kunne forklare, blant annet, hvorfor Pentagon ikke hadde blitt evakuert før det ble truffet – et faktum som resulterte i 125 dødsfall. En talsmann for forsvarsminister Rumsfeld, som ble spurt hvorfor denne evakueringen ikke hadde funnet sted svarte: “Pentagon var simpelthen ikke klar over at dette luftfartøyet var på vei mot oss” (Newsday, 23.september, 2001). Minetas vitneforklaring impliserte, i motsetning til dette, at Cheney og andre visste at et luftfartøy var på vei mot Washington omtrent 12 minutter før dette angrepet.

FAA

Enda mer problematisk var spørsmålet om hva “ordrene” gikk ut på. Mineta gikk ut fra, sa han, at det var ordre om å skyte ned flyet. Men flyet ble ikke skutt ned. I tillegg ville de forventede ordrene, spesielt på en dag der to kaprede flyselskap allerede hadde krasjet inn i bygninger i New York, være å skyte ned hvilket som helst ikke-militært luftfartøy som entret det “forbudte” luftrommet over Washington, hvor “sivil flygning alltid er forbudt”(”Pilots Notified of Restricted Airspace; Violators Face Military Action,” FAA Press Release, 28.september, 2001). Hvis disse ordrene hadde blitt gitt, hadde det ikke vært noen grunn til å spørre om de fremdeles gjaldt. Spørsmålet hørtes kun fornuftig ut om ordrene innebar noe unormalt – å ikke skyte ned flyet. Følgelig virket det som Mineta uforvarende hadde rapportert Cheneys bekreftelse av beordringer om å avblåse beredskapen.

At Minetas rapport ble sett på som farlig, kommer fram av det faktum at 11.septemberkommisjonen, i tillegg til å slette Minetas vitneforklaring og forsinke Cheneys ankomst til bunkeren med om lag 45 minutter, også erstattet Minetas historie med en ny historie om et innkommende luftfartøy. Ifølge 11.septemberkommisjonen er dette hva som virkelig skjedde:

Sambandet i tilfluktsrommet begynte å motta rapporter fra Secret Service om et luftfartøy i retning Washington 10:02. På et tidspunkt mellom 10:10 og 10:15 underrettet en militær tjenestemann visepresidenten og andre at luftfartøyet var 80 miles unna. Visepresident Cheney ble spurt om tillatelse til å angripe luftfartøyet…Visepresidenten ga tillatelse til at et jagerfly kunne angripe luftfartøyet… Den militære tjenestemannen kom tilbake et par minutter senere, antakelig mellom 10:12 og 10:18, og fortalte at luftfartøyet var 60 miles unna. Han ba igjen om tillatelse til å angripe. Visepresidenten sa igjen ja. (9/11 CR s.41)

11.septemberkommisjonen presenterte på denne måten historien om luftfartøyet i retning Washington, som en historie som endte med ordre om å skyte ned flyet, ikke om å avblåse beredskapen. Og med å la det hende etter 10:10 greide kommisjonen både å avassosiere det fra angrepet på Pentagon og å utelukke muligheten for at Cheneys tillatelse til å skyte ned flyet kunne ha ført til at United Flight 93 styrtet (ifølge kommisjonen krasjet det, klokken 10:03).

Gitt det faktum at 11.septemberkommisjonens redegjørelse om Cheneys nedstigning til bunkeren motsa vitneforklaringen til Norman Mineta og flere andre vitner, inkludert Cheney, er kongressen og pressen nødt til å iverksette etterforskninger for å finne ut hva som egentlig hendte.

 

Olive Branch Press

Denne artikkelen er et sammendrag av kapittel 2 og 3 i Dr. David Ray Griffins
9/11 Contradictions: An Open Letter to Congress and the Press (Northampton: Olive Branch, Mars 2008).
Originaltekst til norsk ved Hilde Chruicshank og Erik Kamfjord

BildeBilde
Olive Branch Press

9/11 Truth nominert til Nobels fredspris 2008

oktober 4, 2008 by · 9 Comments 

Begrunnelse for nominasjonen av
David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen til Nobels fredspris 2008
Støttet av 10 professorer eller nåværende eller tidligere parlamentarikere

Nobel Peace Prize 2008?

Krigene i det 21. århundre – det USAs president har kalt ’Den globale krigen mot terror’ – begrunnes med en tragisk hendelse: angrepene mot New York og Washington den 11. september 2001. Denne hendelsen skulle komme til å rettferdiggjøre forkjøpskriger mot fiender som virket å være overalt og ingen steder. Fra 2001 ble terrorisme presentert som den største trusselen mot vestlige samfunn, og det fremste bevis for denne trusselen, ble vi fortalt, var hendelsene den 11. september.

I de senere årene har imidlertid 9/11 Truth-bevegelsen og deres fremragende akademiker David Ray Griffin presentert sterke bevis for at angrepene den 11. september ikke ble utført av islamistiske terrorister, slik vi er blitt fortalt, men av en amerikansk ’krigselite’ som påskudd for å gå til krig mot Afghanistan og Irak (kriger som allerede var vedtatt). David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen har presentert overbevisende bevismateriale som viser at denne ’krigseliten’ utførte disse angrepene for å etablere en ny fiende etter Den kalde krigen, og for å starte kriger i tråd med sine økonomiske og politiske interesser. Vi mener det viktigste bidraget til fred i det 21. århundre er avsløringen av denne elitens politiske spill og fjerningen av de falske begrunnelsene for dens aggressive kriger. Dette har Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gjort på glimrende vis. Dersom angrepet den 11. september var en amerikansk ’falskflaggoperasjon’ for å rettferdiggjøre kriger i Midtøsten, bør avsløringen av dette faktum hedres med Nobels fredspris. Vi nominerer derfor med dette David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen til å dele Nobels fredspris for 2008.

Siden 2001 har de store massemediene – de viktige avisene, TV-kanalene og pressebyråene – vært instrumenter for krigspropaganda. Mens flere og flere akademikere, militære offiserer og etterretningsanalytikere presenterte en voksende mengde bevis for at 9/11-angrepene mot New York og Washington ble utført av folk på innsiden av USA-systemet, rapporterte ikke mainstreammediene denne informasjonen. Til tross for det faktum at nesten 50% av USAs befolkning er skeptiske til den offisielle versjonen av 11. september, har massemedia ikke presentert bakgrunnen for denne skepsisen. De regulære massemedienes manglende evne til å ivareta sitt demokratiske ansvar har tvunget 9/11 Truth-bevegelsen til å legge informasjonen sin ut på internett. Til tross for korrupsjonen i de regulære massemediene har David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen kunnet presentere vesentlig informasjon som kunne ha vendt krig til fred. Dette har slik vi forstår det gjort dem til de mest verdige kandidatene til Nobels fredspris.

9/11 Truth-bevegelsen begynte som en marginal gruppe aktivister og akademikere som stilte spørsmål ved den offisielle versjonen av 11. september-hendelsene. I dag omfatter denne bevegelsen rundt 100 professorer, over 200 arkitekter og ingeniører, 100 tidligere militæroffiserer og etterretningsanalytikere, over 60 piloter og 200 overlevende eller etterlatte etter 11. september (se nedenfor). 9/11 Truth-bevegelsen omfatter også tidligere europeiske regjeringsmedlemmer. Den omfatter en tidligere CIA-divisjonssjef, en tidligere nasjonal etterretningsoffiser og direktør for CIAs Office of Regional and Political Analysis, en tidligere styreleder for National Intelligence Estimates, en tidligere sjef for presidentens daglige oppdatering (PDB), en tidligere etterretningsleder ved Pentagon, en tidligere leder for Star Wars-programmet, en tidligere sjefsøkonom for president George W. Bush og en tidligere assisterende finansminister og redaktør ved Wall Street Journal. Flere av disse personene har rost David Ray Griffins bøker. 9/11 Truth-bevegelsen har utviklet seg til en større dissidentbevegelse som er i ferd med å forandre verden.

I dag har vi en fredsbevegelse med hundretusenvis av aktivister som har vendt seg mot den løgnaktige ’globale krigen mot terror’. En vesentlig del av denne bevegelsen med studenter, professorer, etterretningsanalytikere og militæroffiserer protesterer ikke bare mot krigen. De har også vist at USAs ’krigselite’ har stått for terrorhandlinger som påskudd for sine egne kriger. Det dreier seg om en gammel taktikk for ’falskflaggoperasjoner’ som er blitt brukt like lenge som kriger har krevd begrunnelser for å igangsettes: Man lar en hemmelig militær styrke eller terroriststyrke angripe ens egne militærstyrker eller ens egen befolkning for å få en angrepskrig til å virke som en ’gjengjeldelse’. Historisk sett er falskflaggoperasjoner blitt brukt av britene, tyskerne, amerikanerne, israelerne og til og med svenskene. USA startet den spansk-amerikanske krig i 1898 gjennom å angripe sitt eget krigsskip USS Maine på Cuba. I 1962 foreslo USAs militærledelse i et hemmelig dokument å gjennomføre et lignende angrep mot eget krigsskip ved Guantanamo på Cuba, samt å bombe sin egen marinebase, noe som skulle se ut som et kubansk angrep. Dokumentet foreslo amerikanske terrorangrep med bomber som sprenges i amerikanske byer og forfalskede kubanske dokumenter for å legge skylden på Cuba og rettferdiggjøre en krig mot Cuba. President John F. Kennedy godkjente ikke planen og ble regnet som uakseptabel for ’krigseliten’. To år senere skulle imidlertid et forfalsket nordvietnamesisk bombeangrep mot USAs destroyer USS Maddox i Tonkinbukta rettferdiggjøre krigen mot Nord-Vietnam. For et år siden talte USAs tidligere nasjonalsikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski i Senatet, og han sa der at USAs myndigheter gjennom å ta i bruk en ’provokasjon i Irak eller et terrorangrep i USA som tillegges Iran’ kan forsøke å rettferdiggjøre et amerikansk militært angrep mot Iran. Rettferdiggjøring av kriger er særlig nødvendig i et mer eller mindre demokratisk land, og falskflaggoperasjoner er den vanlige teknikken for å rettferdiggjøre aggressive angrep. Alle nye bevis for det som skjedde den 11. september viser at dette angrepet var en falskflaggoperasjon. Da David Ray Griffin utga boken The New Pearl Harbor – Disturbing Questions about the Bush Administration and 9/11 i 2003-2004, kunne han peke på nettopp dette faktum. Snart var 9/11 Truth-bevegelsen født, og den ble et globalt fenomen. I bok etter bok, video etter video og på nettsted etter nettsted er USAs ’krigselite’ blitt avkledd og avslørt av Griffin og hans kolleger.

9/11 Truth-bevegelsen har pekt på USAs offisielle erklæringer om at administrasjonen ble tatt på senga den 11. september, samtidig som en stor bevismengde viser at egyptiske, jordanske, israelske, tyske, franske, britiske, russiske og amerikanske etterretningstjenester på forhånd informerte USAs ledelse om et forestående angrep på amerikansk jord. Noen av disse var spesifikke om flyangrep i september mot USA-landemerker som World Trade Center. Senioragenter fra FBI og CIA informerte sine overordnede om det forestående angrepet, men til sin store overraskelse var toppledelsen ikke interessert i utfyllende informasjon. USAs ledere hevdet ingen kunne forestille seg at terrorister kunne fly passasjerfly inn i bygninger i så stor skala, mens bevisene nå peker mot at USAs luftforsvar og andre USA-organer hadde øvd på slike angrep i månedsvis. I månedene som ledet opp til 11. september gjennomførte de flere militærøvelser med fly som styrtet inn i World Trade Center og Pentagon. Den offisielle historien er ikke troverdig.

9/11 Truth-bevegelsen har også vært i stand til å vise at World Trade Center-tårnene ble fjernet med eksplosiver av militær type og bomber plantet i bygningene. Den 47-etasjer høye Bygning 7 ble fjernet uten at den var truffet av noe fly. Over 100 brannmenn snakker om eksplosiver i bygningene. Mange vitner snakker om enorme eksplosjoner i bygningenes kjellere. Garasjeetasjen i kjelleren av Nordtårnet forsvant i en eksplosjon allerede da det første flyet traff bygningen. Brannmenn snakket om ’elver av smeltet stål’. Da tårnene var kollapset, var det ’vulkaner’ av smeltet stål, ’som lava’, under de ødelagte tårnene, og dette smeltede stålet ble ikke kaldt før måneder senere. Eksperter har uttalt at ’det enda brant branner og fløt smeltet stål 21 dager etter angrepet’. Ordfører Rudy Giuliani sa at de underjordiske brannene ’raste i hundre dager’. I flere måneder fløt store mengder smeltet stål ved Nullpunktet på World Trade Center, noe som tyder på langt høyere temperaturer enn det faktiske smeltepunktet (1560°C). Vanlige karbonbranner og oksygenfattige karbonbranner, som vi tydelig så av TV-bildene fra World Trade Center-tårnene, kommer ikke i nærheten av disse temperaturene. Det faktum at smeltet stål fløt rundt i måneder kan bare forklares med massiv bruk av eksplosiver av militær type, eller ikke-konvensjonelle våpen. Videofilm og fotografier viser massive eksplosjoner og smeltet stål. Spesialister påpeker at stål fordampet. En vanlig karbonbrann kan ikke nå temperaturer på over 1000°C. For å fordampe stål trenger man temperaturer over 3000°C. 9/11 Truth-bevegelsen har gitt et fantastisk bidrag gjennom å samle disse bevisene. De vet nå at angrepet den 11. september var et oppdrag utført av profesjonelle militære, og avsløringen av dette faktum er sannsynligvis det absolutt viktigste bidraget til fred i det 21. århundre, og den aller viktigste motivasjonen for å gi Nobels fredspris i 2008 til David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen.

Visse grupper i Vesten har ikke bare vært skeptiske, men også forferdet av det faktum at USAs ’krigselite’ kunne være i stand til å ofre tusenvis av amerikanske liv i Washington og New York for å skape påskudd for kriger i Midtøsten, samt for å erstatte den sovjetiske fienden med en ny fiende etter Den kalde krigen. Hvorfor skulle USAs ’krigselite’ ofre amerikanske liv, spør de. Disse gruppene i Vesten mente ingen USA-elite kunne være så kynisk og utspekulert. Men det å erstatte Den kalde krigens orden med en global krig mot terror har vært ansett som essensielt for disse menneskene. I dag vet vi dessuten at tusenvis av redningsarbeidere etter World Trade Center-tårnenes kollaps har pustet inn giftig støv, noe som har fått tragiske følger. Langt flere mennesker dør faktisk av det giftige støvet enn av selve brannene og kollapsene. Vi vet imidlertid også at Det hvite hus instruerte forurensningstilsynet EPA om å gi folket villedende informasjon – de fortalte newyorkerne at luften var trygg å puste i, selv om de visste at luften var giftig. Det hvite hus ofret med vitende og vilje tusenvis av newyorkere gjennom å tvinge EPA til å presentere feilaktig informasjon.

Avsløringen av 11. september-hendelsene som en ’innsidejobb’ forstyrrer ikke bare rettferdiggjøringen av USAs aggressive kriger i det oljerike Midtøsten og Sentral-Asia, den legger også en demper for islamistenes rettferdiggjøring av terrorangrep mot vestlige mål, ettersom Griffin og 9/11 Truth-bevegelsens avsløring av USAs ’innsidejobb’ vil tvinge islamistiske aktivister eller opprørere til å forstå sin egen rolle som brikker i spillet til USAs myndigheter. Disse islamistene vil forstå at de er blitt brukt som nyttige idioter av USAs ’krigselite’, som trengte disse terrorhandlingene for å rettferdiggjøre sine kriger. Bidraget fra David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen er ikke bare et slag mot USAs aggressive kriger, disse bidragene er også et svært viktig slag mot en islamistisk terrorisme som har fremprovosert eller blitt brukt til å rettferdiggjøre USAs kriger mot muslimske land.

I den æra USA-administrasjonen kaller ’Den globale krigen mot terror’ har David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gitt det mest signifikante bidraget til fred, og for dette bør de hedres med Nobels fredspris i 2008.