9/11-dogmatikerne og løk-metaforen hos Ibsen
18. mai 2010 av Torstein Viddal
Henrik Ibsen lar sin protagonist Peer Gynt beskrive som en løk helt uten kjerne:
Det var en ustyrtelig mængde lag!
Kommer ikke kærnen snart for en dag?
(plukker hele løgen op)
Nej-Gud om den gør! Til det inderste indre
er altsammen lag,- bare mindre og mindre.-
Naturen er vittig!
I en nylig disputt på forumet KKF ble Ibsens ord nok engang aktualisert nå i mai. Nærmere bestemt i form av de utallige lag med argumentasjon og diskurs som 9/11-dogmatikerne omgir seg med i sine febrilske forsøk på å slå tilbake presset fra dem som vil ha frem sannheten om angrepet på skyskraperne på Manhattan i 2001.
Lett omskrevet ble disse lagene presentert som forsvar for den offisielle fortellingen:
- Hvis man googler Harrit, kommer det opp titusenvis av treff.
- Harrit har sluppet til i aviser og TV-program.
- Selv om hans artikler refuseres, er det tøys at han knebles.
- Harrit er en konspirasjonsteoretiker.
- Harrit er ikke en seriøs kjemiker.
- Plass brukt på Harrit går på bekostning av seriøse forskere.
- Ordet «nanotermitt» brukes bare i konspirasjonsteorier om 9/11.
- Nanotermitt kan oppstå etter store branner i skyskrapere.
- Venstresiden må ikke fusjonere med konspirasjonsbransjen.
- Drivkreftene i historien kan aldri være skjulte eller løgnaktige.
- Skeptikere mener sprengstoffet følger logisk av forhåndskjennskap.
- Harrit hevder å vite mer om stålbygninger enn bygningsteknikere.
- Kongressen utelot Mossad-vinklingen fordi den var uvesentlig.
- Mossad-agentene som filmet 9/11 hadde flaks og kjente ikke tid og sted.
- De 19 arabiske flykaprerne var de som faktisk gjorde det.
- Om du tror sprengstoff sprengte tårnene er du en konspirasjonsteoretiker.
- Rigging av sprengstoff i kontorbygg med folk i unndras aldri offentlighet.
- Ingen 9/11-skeptikere har relevant fagbakgrunn for det de snakker om.
- Hundretusenvis av bygningsteknikere har analysert kollapsene grundig.
- Arkitekter og ingeniører leder ikke an i WTC-sprengningsdebatten.
- Om en teori avviker fra offisiell historie er den en konspirasjonsteori.
- Alle som plasserer ut sprengstoff i bygg med folk i vil være åpne om det.
- Kontroversielle teorier er alltid og selvsagt forfeilede.
- Harrits forskning er ifølge veldig mange forskere elendig.
- Ingen som finner kontroversielle ting bruker vitenskapelige metoder.
Det vil føre for langt å skulle vise hvorfor alle disse 25 lagene i løken enten er irrelevante eller forfeilede, og det er heller ikke målet med denne artikkelen. I stedet skal artikkelen handle om nettopp denne taktikken, som enten den er bevisst eller ikke, like fullt er en observert taktikk som blir brukt igjen og igjen i kontroversielle saker, kanskje spesielt knyttet til 9/11 og funnet av avansert og udetonert sprengstoff i vrakrestene.
La oss først av alt minnes den nå «gravlagte» rapporten Harrit et al publiserte i det fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftet Chemical Physics Journal i april 2009. Over tretten måneder er gått siden publiseringen, og normal kutyme innenfor vitenskapelig publisering er at et resultat står seg til noen andre forskere publiserer noe annet, som da enten verifiserer eller falsifiserer de første resultatene. Så langt er dette ikke skjedd, og den normale konklusjonen vi lekfolk kan trekke av dette, er at Harrits resultater har vist seg vanskelige å motbevise.
Det vi derimot har sett, er typisk for den etter min mening post-demokratiske og post-rasjonelle post-9/11-epoken. Vi har sett journalister og andre lekfolk kaste seg over rapporten med nedsettende betegnelser og merkelapper. Vi har sett ryktespredning og urbane myter som reiser med lysets hastighet rundt på nettet, der hovedbudskapet er at dette er tøys, tidsskriftet er et tøysetidsskrift, det angivelige sprengstoffet er maling, etc etc.
Selv et halvår etter publiseringen får etpar norske forskere stå frem på TV-skjermen med lettbeint oppgulp fra denne internettbaserte ryktemøllen: Dette er rødmaling, dette er tøyseforskning, dette minner om en semesteroppgave på bachelorgraden. Og i den nevnte post-demokratiske og post-rasjonelle post-9/11-epokens navn satser NRK på at alt dette bare blåser over: Vi kan nevne det, og vise at «forsker står mot forsker», men det er overhode ikke viktig for oss, eller for noen, å komme til bunns i dette.
I realiteten sparker statskanalen på denne måten ballen over til lekmenn, og vi får den ekstreme varianten av løktaktikken som vist over: Den ene ridderen etter den andre rir ut for å forsvare den offisielle myten som er blitt podet inn i oss daglig i bortimot ni år, og de omgir seg med et kvart hundre løklag som er like løse, porøse og substansløse.
Som 9/11-skeptiker kan man da (forsøksvis) tålmodig sette seg ned og svare på hvert og ett punkt som kommer opp, men i hvilken hensikt? Løken er jo nettopp bare en haug med lag, og målet med løktaktikken er simpelthen å utmatte skeptikerne eller å holde dem sysselsatt med rent ut meningsløst sisyfosarbeid: Med det samme du har satt på plass ett substansløst argument, blir det gjentatt noen innlegg lenger nede. Eller en annen ridder i rustning stormer frem, og han har selvfølgelig heller ikke fått med seg at lagene han hadde planlagt å bruke var skåret vekk ett for ett.
Det hele er selvfølgelig til å grine av. Eller i det minste få tårer i øynene.
Det vi har å gjøre med er irrasjonelle mennesker og misologer som for alt i verden vil og ønsker at den offisielle 9/11-myten skal holde vann. Det er derfor de øser som besatt. Men den lekker. Den tar inn vann. Ja, skuta ligger rent faktisk på tyve favner.
Men det er en hemmelighet.
Og på overflaten er alt stille, stille.
