Fascisme: It Couldn’t Happen Here

Anders Bisgaard lar tidligere høyesterettsdommer (og mannen bak navnet til Lund-kommisjonen) Ketil Lund tegne opp det store bildet i 4. spalte på side 8 i Morgenbladet 26. mars:

- Det går en akse fra den liberale norske rettsstaten og over i et mer totalitært regime. Vi beveger oss på denne aksen – spørsmålet er hvor vi stanser.
- Er vi fortsatt en liberal rettsstat i internasjonal sammenheng?
– Ja, for all del. Hele den vestlige verden har beveget seg akselererende i løpet av de senere årene. Den norske utviklingen akselererer ikke raskere enn i andre land.

Her tenker du sikkert at dette bare er nok en kjedelig og tørr Morgenblad-artikkel der unge menn intervjuer gamle menn, mens alt egentlig er i sin skjønneste orden. Lund fikk jo lov å gå av med pensjon, fer chrissake! Og Anders får ham til å synge nasjonalsangen om vår fortsatt veldig liberale rettsstat.

Du tenker forsåvidt også riktig. Forsiden er jo viet den brølende overskriften HISTORIEN OM DA OLJEFONDET TØYDE REGLENE, TAPTE 633 MILLIARDER OG TOK UT MILLIONBONUSER MENS DET NORSKE FOLK SOV, og slettes ikke HISTORIEN OM DA NORGE GLED STILLE INN I FASCISMEN PÅ KNAPPE TI ÅR. Og intervjuet med Lund har fått den trygge taggen «Overvåkning», som du sikkert syns det er litt for mye av. Men pytt-pytt..

Lund viser til den italienske filosofen Giorgio Agamben, som mener at demokratier som forvitrer til totalitære samfunn gjennomlever en unntakstilstand som med tiden blir permanent, med stadig nye innskrenkninger av den personlige friheten. Denne tilstanden blir etter hvert oppfattet av borgerne som normaltilstanden, og derfor blir det heller ikke reagert stort mot den før det er for sent.
- Og denne unntakstilstanden oppsto i vårt tilfelle etter terrorangrepene i USA 11. september 2001?

Anders spør altså om unntakstilstanden [som nå er blitt permanent] på veien fra det norske demokratiet til det totalitære Nazi-Norge, ble innført i kjølvannet av hendelsene i USA den 11. september 2001.

Lund svarer:

- Det kan man si, og den karakteriseres ved at det stadig er trusler til stede som legitimerer nye inngrep. Trusler har imidlertid en tendens til å blekne noe over tid. Da vil nye trusler bli fremhevet.

Lund nevner her blant annet at vi «leser i pressen om alt fra internasjonal, organisert kriminalitet til terror som kan skje når som helst, om radikalisering av islamske miljøer i Norge» – som om han allerede i mars hadde lest PSTs dreiebok for den gjennomfalske «terrorsaken» av 8. juli 2010.

For å forklare hvordan vandringen i repressiv retning foregår, låner Lund et begrep av den svenske riksdagsrepresentanten Camilla Lindberg fra det sosialliberalistiske Folkpartiet – søsterpartiet til norske Venstre. Hun mener innskrenkningene i vår frihet skjer gjennom «de små skritts tyranni», som også er tittelen på hennes bidrag i Til forsvar for personvernet. Det argumenteres fra myndighetenes side med at det enkelte skritt er viktig for kriminalitetsbekjempelsen, og uten nevneverdig betydning for overvåkningsnivået i samfunnet. Men samlet sett, og over tid, er resultatet økt overvåkning og begrenset frihet.

Da Tysklands rikskansler Adolf Hitler drev på med dette, kalte vi det for «salamitaktikk»:

Først kom de for å ta kommunistene, / men jeg protesterte ikke / for jeg var ikke kommunist. / Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene, / men jeg protesterte ikke / for jeg var ikke fagforeningsmedlem. / Så kom de for å ta jødene og sigøynerne, / men jeg protesterte ikke / for jeg var ikke jøde eller sigøyner. / Så kom de for å ta de homofile, / men jeg protesterte ikke / for jeg var ikke homofil. / Da de kom for å ta meg, / var det ingen igjen som kunne protestere.

- Men det handler jo om reelle trusler. Vi hadde 11. september, vi hadde terrorbombene i Madrid i 2004 og i London i 2005, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har sagt at det samme kan skje i Norge. Er det ikke riktig å ruste opp apparatet vårt mot slike farer?
- Da må man for det første stille spørsmål ved hvor reelle truslene er. Hva tror du er sjansen for at du skal bli terroroffer?

Videre, kunne man sagt, må man stille spørsmål ved hvem som truer og terroriserer oss, og hvorfor det ikke er opportunt for fx England og USA å granske bombeaksjonene på en skikkelig måte, hvorfor det alltid er politiinformanter med blant de ofte bare angivelige «bombemennene», hvorfor sikkerhetskameraer alltid svikter når det gjelder (smeller), etc etc.

Men der har du jo allerede lært deg svaret, gjennom å lese aviser: «Konspirasjonsteorier!». Det holder å si ordet, så er debatten over.

00-tallets massemedier har gitt deg dette eksklusive og ekskluderende våpenet for at du skal bruke det: Ingen ønsker å bli ekskludert, og ekskludert blir du til gangs om du prøver å stille for mange spørsmål ved selve opphavet til denne unntakstilstanden på veien over i et totalitært regime: Terrorismen, og hvem som sto bak den, fjernet og ødela bevisene, trenerte granskningene og tåkela hele den offentlige debatten.

Morgenbladet skriver 6. august om trusselen om eksklusjon:

Agamben radikaliserer Foucaults påstander ved å hevde at det alltid har vært en del av lovens hensikt å gjøre borgerne fredløse og maktesløse. Den som formulerer lovreglene, setter dem i kraft og gjennomfører sin sosiale skaperakt fra en terskel mellom loven og lovløsheten. På den andre siden av bevegelsen er borgeren alltid en potensiell fredløs. Det er i borgerens mulige fredløshet at lovens makt ligger. Overmaktens styrke ligger ikke i lovens reguleringer, men i trusselen om eksklusjon fra det lovstyrte feltet. Agamben er derfor opptatt av selve den akten som setter – eller «gir» – loven. Lovreglene selv er bare et mellomspill. I den andre enden trues det nakne livet med utslettelse. Derfor gjelder det å redde seg inn på lovens felt så lenge det går, hvis man har planer om å overleve.

Du skal nå få se film, men før filmen kan du jo ta en titt på Norges viktigste nyhetssending – NRK Dagsrevyen – slik denne får passet sitt påskrevet av en av sine beste kritikere, Karsten Johansen.

I kjent propagandastil gjør NRK en virkelig gigantisk trussel til et spørsmål om russeres alkoholkonsum, mens virkelig minimale og høyst sannsynlig bevisst konstruerte, syntetiske terrortrusler blåses utover alle dimensjoner. De skremmer deg og terroriserer deg mer eller mindre daglig, men NRKs terrorisme er åpenbart innenfor lovens felt. Betal lisensen din, eller bli fratatt alt.