9/11 Truth Norge er en Brønnøysund-registrert forening som ble stiftet i Oslo 15. mars 2008. Vårt formål er å øke folks kunnskap og bevissthet om hendelsene den 11. september 2001 i USA, spesielt, og hele den såkalte «krigen mot terror» generelt. Vi samles om det klare faktum at den offisielle 9/11-fortellingen er usann og løgnaktig.
Til å bygge vår organisasjon og styrke vår gjennomslagskraft i samfunnsdebatten, søker vi nå en organisasjonssekretær i 100% stilling. Du bør ha organisasjonserfaring, normalt gode IT-ferdigheter og solide sosiale ferdigheter. Du bør helst være ferdig med tidligere arbeidsforhold og selvsagt ha en grunnleggende sympati for 9/11 Truth Norges formål.
Foreningen vil fremover samles til virtuelle møter via videochat, så rimelige pedagogiske evner i forhold til å hjelpe medlemmer med å få dette til å virke er en stor fordel. Våre medlemmer er spredd over hele landet, så virtuelle møter er en soleklar nødvendighet.
Som organisasjonssekretær vil du rapportere til det sittende styret, og din første store milepæl vil være organiseringen og avviklingen av et landsmøte, der bl.a nytt styre skal velges.
Søknadsfrist: 15. januar 2012.
Arbeidssted: Hvor som helst der du har tilgang på bredbånd.
Lønnstrinn: 0, men dokumenterte utgifter kan dekkes etter avtale med kasserer.
Mer informasjon om stillingen kan fås ved henvendelse til info@911truth.no
Søknaden sendes info@911truth.no og merkes i tittelfeltet med Organisasjonssekretær.
9/11 Truth Norge er en Brønnøysund-registrert forening som ble stiftet i Oslo 15. mars 2008. Vårt formål er å øke folks kunnskap og bevissthet om hendelsene den 11. september 2001 i USA, spesielt, og hele den såkalte «krigen mot terror» generelt. Vi samles om det klare faktum at den offisielle 9/11-fortellingen er usann og løgnaktig.
Til å bygge vår organisasjon og styrke vår gjennomslagskraft i samfunnsdebatten, søker vi nå en organisasjonssekretær i 100% stilling. Du bør ha organisasjonserfaring, normalt gode IT-ferdigheter og solide sosiale ferdigheter. Du bør helst være ferdig med tidligere arbeidsforhold og selvsagt ha en grunnleggende sympati for 9/11 Truth Norges formål.
Foreningen vil fremover samles til virtuelle møter via videochat, så rimelige pedagogiske evner i forhold til å hjelpe medlemmer med å få dette til å virke er en stor fordel. Våre medlemmer er spredd over hele landet, så virtuelle møter er en soleklar nødvendighet.
Som organisasjonssekretær vil du rapportere til det sittende styret, og din første store milepæl vil være organiseringen og avviklingen av et landsmøte, der bl.a nytt styre skal velges.
Søknadsfrist: 31. oktober 2011.
Arbeidssted: Hvor som helst der du har tilgang på bredbånd.
Lønnstrinn: 0, men dokumenterte utgifter kan dekkes etter avtale med kasserer.
Mer informasjon om stillingen kan fås ved henvendelse til info@911truth.no
Søknaden sendes info@911truth.no og merkes i tittelfeltet med Organisasjonssekretær.
A brand new investigative and analytical documentary from the maker of 7/7: Seeds of Deconstruction. It explores the 7/7 cold case via new evidence from the recent inquests and discusses the war on terror in the context of numerous miscarriages of justice and acts of violence committed by the state.
The first section of the film examines the history of the British state’s use of double agents, from the Victorian Anarchists through WW2 to the war in Northern Ireland. It concludes by examining contemporary cases of injustice and violence carried out as part of the war of terror against Muslims.
The second section of the film is a multi-dimensional study of the new evidence made available at the recent inquests. It looks at the evidence of a wider conspiracy and the fundamental flaws in the official narrative and the police investigation. It also discusses why the dialogue about ‘intelligence failures’ itself fails to address the very real possibility of state involvement in the attacks.
The final section of the film returns to the Anarchists and the case of Martial Bourdin, Britain’s first suicide bomber, in 1894. The mythology surrounding Bourdin is used as a foundation for examining the numerous films, tv shows training exercises and real life events that either predicted 7/7 or were influenced by the attacks. The question of conspiracy theories is addressed through an original analysis unique to this film.
7/7 Crime and Prejudice combines a presentation of the cutting edge of July 7th research with a deeply contextual analysis that casts light on largely unexamined aspects of the war on terror.
In his speech at The United Nations General Assembly on Thursday, September 22, 2011, Iranian President Mahmoud Ahmadinejad blasted Western hypocrisy and questioned the U.S. government’s version of the 9/11 attacks, implying that it was an inside job.
His statements about the validity of the 9/11 story were similar to those he made last year at the United Nations. And just like last year, U.S., Israeli and European officials ran away like vampires coming across sunlight.
Ahmadinejad is obviously not the ideal candidate to spread 9/11 truth and educate world public opinion about the fraudulent basis for America’s war on terror, but we must look beyond the messenger. What is important is the message of truth, no matter who speaks it, because without truth there won’t be understanding and peace.
The world benefits tremendously when dissenting voices are given a world stage instead of being marginalized and silenced as conspiracy theorists. Dissent is what moves civilization and society forward. Without the global recognition of 9/11 Truth there will be no Palestine, no peace in the Middle East, no law and order in the world, no American republic, and no freedom anywhere in the world.
American officials are afraid of the truth about 9/11 getting out because their tyrannical political project called the new world order will be ruined. This evil project, which got a major boost from the false flag 9/11 attacks, is aimed at America’s freedoms, the Middle East, and the world at large.
What does this project entail, who is behind it, and what do they want?
Criminal bankers in Europe and traitorous factions within the American establishment seized control of America’s finances in 1913 by creating an unconstitutional private central bank, and then fully hijacked the U.S. government when President John F. Kennedy was murdered by a CIA-led plot. Since then other sinister plots have been directed against the U.S. Constitution and the American people, the most obvious being the 9/11 attacks.
The usurpers in Washington committed the 9/11 state crime to completely destroy America’s constitutional republic, create a permanent police state to be used against the American people, and launch aggressive wars in the Middle East in a quest for world domination.
Their ultimate aim is to bring into the world through various means an evil one world empire that will be controlled by a handful of private international banksters, corrupt multinational corporations and criminal oligarchs. The global financial crisis was also engineered by these same corrupt interests in order to consolidate economic, political and military power in a dictatorial world government.
Israel’s evil government has also poisonously used the 9/11 tragedy to profit at the expense of innocent Muslim nations, the American people, and American soldiers. Israel’s state murderers have pointed to the 9/11 attacks to paint all Muslims as irrational extremists who want to fight a holy war with Israel and the West. But this is false. Israel’s propaganda and slander machine has blinded America and the West, and disguised the true nature of the Israel-Palestinian conflict as well as Israel’s aims and motives in the region.
When the truth about 9/11 was presented by President Ahmadinejad to a large global audience on the biggest diplomatic platform, U.S., European and Israeli officials did not know how to respond. They ran away from the truth like cowards because they can’t morally defend their evil crimes and lies. Their walkout is a clear demonstration that they are morally and politically bankrupt.
Of course, Ahmadinejad is not a saint for speaking the truth about 9/11. He has his own political objectives and goals which must be rejected. Regardless of his credentials as a 9/11 truth teller, he is a speaker of an extremist government that violates the rights of millions and insults the authority of God. Iran’s poisonous mix of politics and religion is not a model for the world, as Ahmadinejad claims, but a warning to other nations that religion has no place in the state.
But let’s put politics aside for a minute, and talk about the truth for a change. We all agree that facts matter. A sane and honest global political reality must be based on the truth about world events and world conflicts. It is a matter of world peace and human survival that we get to the bottom of 9/11.
By putting the issue of 9/11 truth on a global stage, Ahmadinejad is helping to break the dam of silence around the issue at the UN and world capitals. He is not the best messenger, but any messenger will do in this circumstance, when few dare to speak the truth because of the fear that they will be labeled «anti-Semitic» and a «despicable conspiracy theorist.»
Moreover, President Ahmadinejad is not the only individual who has been unfairly denounced as a «conspiracy theorist,» and a «nut,» for questioning the official 9/11 story, which many psychologists say «is the sane thing to do.» Millions of people around the world, including millions of Americans, have been mislabeled as «crazy conspiracy theorists,» for saying the U.S. government lied about the 9/11 attacks.
Earlier in the year, Richard Falk, who was appointed by the United Nations Human Rights Council to serve as the United Nations Special Rapporteur on «the situation of human rights in the Palestinian territories occupied since 1967,» came under fire from the U.S. ambassador to the UN, Susan Rice, and the Secretary-General of the UN, Ban Ki-moon, for raising questions about the 9/11 fable.
In a statement about Falk’s 9/11 comments, written on January 25, 2011, Rice said:
In this blog post, dated January 11, 2011, Mr. Falk endorses the slurs of conspiracy theorists who allege that the September 11, 2001, terrorist attacks were perpetrated and then covered up by the U.S. government and media.
Mr. Falk’s comments are despicable and deeply offensive, and I condemn them in the strongest terms. I have registered a strong protest with the UN on behalf of the United States. The United States has in the past been critical of Mr. Falk’s one-sided and politicized approach to his work for the UN, including his failure to condemn deliberate human rights abuses by Hamas, but these blog comments are in another category altogether.
In my view, Mr. Falk’s latest commentary is so noxious that it should finally be plain to all that he should no longer continue in his position on behalf of the UN. I would note that U.S. and many other diplomats walked out in protest in September 2010 when Iranian President Ahmadinejad made similarly slanderous remarks before the UN General Assembly.
Falk’s comments were ignored by the corporate whore media and the stupid progressive media, but the truth-telling blogosphere paid close attention. Sites like Infowars.com, Activist Post, We Are Change, Veterans Today, and others all covered the story.
The media blackout on 9/11 facts is beyond shameful, it is criminal. The world is starving for the truth about 9/11 and the real aim of America’s wars in the Middle East. What we need most of all is not a global food drive but a global truth drive.
Falk’s support for a new 9/11 investigation, along with the support of other respected human rights leaders, is crucial for the creation of a new Nuremberg Trials.
The slander against Falk by U.S., Israeli and UN officials backfired because all they have is lies and hate to work with, while peacemakers like Falk have the truth and humanity on their side.
Silencing the truth about the 9/11 attacks has failed in America and on the world stage. The cowardly walkout at Ahmadinejad’s speech proves that the two-faced leaders of Israel, America and Britain have no answer to the 9/11 questions. They turned their backs not on Ahmadinejad, but on humanity, on the victims of 9/11, on the victims of 7/7, and on the millions of victims of the false war on terror.
It is only a matter of time before 9/11 truth-tellers and questioners are vindicated because the truth is on our side.
History is on our side.
The heavens are on our side.
We are with the wind, the seas, the mountains, and the trees. The rotten government liars and war criminals are with the bombs, the shame, the terror, and the chaos. They have nothing but lies to tell and wars to sell. Their legitimacy to rule the Earth in mankind’s name is as empty and phony as Satan’s claim that he is the creator of this world.
No matter how hard the evil state terrorists in Israel, Washington and London try to block the truth about their satanic crimes they will fail because they can’t permanently change the color of black to white. Reality can be modified and manipulated but it cannot be erased.
They can run away from the stinging words of an Iranian President, but they can’t run away from their evil crimes and poisonous legacy.
The day is coming when they will have to face the wrath of God, the wrath of the American people, the wrath of American soldiers, and the wrath of all the nations that have been destroyed by their bombs and lies.
Under the cover of a 5-day terror drill for the DELTA troops from Monday July 18th to Friday July 22nd 2011, Zionist operatives from Mossad, NATO, Gladio, Stay Behind rig a van with explosives at government HQ in central Oslo, thwart all terror alarm routines and commence the terror with a massacre against anti-Zionist youth at the summer camp on Utøya with 2-5 shooters. DELTA terror police and local police arrive late by car with no boat, no helicopters, no maps, no GPS, asking civilians for the way to Utøya, but not for spare boats on a day of terror and an ongoing massacre.
As patsy or fall guy, long time armchair Zionist madman Anders Behring Breivik is chosen as a volunteer, and a false Facebook profile and Manifest is concocted for him by a team of writers and copy-pasters. Behring Breivik is kept out of sight for the public 24/7 allegedly for fear of him sending coded messages to other cells. Several surviving swimmers from the island are arrested by local police and brought into custody, among them one of the witnesses who testified to the press about more than one gunman on Utøya.
The message thus sent to anyone who’s not stupid and proud of it is along these lines (from Winter Patriot):
You will go along with the program. You will send your troops where we tell you, you will buy foreign products regardless of ethical considerations, you will stop supporting the vermin we are trying to eradicate, and under no circumstances will you threaten anyone.
Otherwise we will bomb your offices and kill your children.
We will do it on a famous anniversary, but it in such a way that no direct evidence leads back to us.
We will do it in a way that shows your police are thoroughly compromised and no use to you at all. We will do it in a way that exacerbates tensions between Christians and Moslems. And we will do it in a way that lends credibility to those who would trash the best features of your open, democratic society.
We will cover our tracks with a lame distraction which will confirm quite clearly — to those with eyes to see — that the entire world’s «news» media are in our pocket. And most of your friends and neighbors — including many who should know better — will play along with it, if they show any interest at all.
And then … ah, yes: then we will rejoice in your grief!
Tony Farrell had been employed for twelve years as ‘Principle Intelligence Analyst’ for South Yorkshire Police, 13th largest of the 44 police forces in the UK.His job involved producing a yearly ‘Strategic Threat Assessment Matrix’ to determine how the police force had to prioritise its activities. Assessed ‘threats’ ranged from ASBOs (anti-social behaviour orders) to the terrorist threat allegedly presented by Islamic extremists. Having a statistics degree, it was his job to translate the different ‘strategic threats’ into a ‘matrix’ of relative numerical weighted probabilities.
In 2010, one week before the 5th anniversary of 7/7, Tony (who had never previously doubted government versions of events) stumbled across ‘9/11 Truth’ material on the web. Like so many millions before him, he was shocked to the core by this experience. He quickly realised that there was a great mass of evidence relating to 9/11 kept hidden by the mainstream media. As a Christian, Tony consulted his church minister, who suggested that he consider, whether the same might be true for the London 7/7 bombings?
Something he had not suspected ‘in his wildest dreams’ then started to unfold. After reading much of the available but publicly-unreported witness statements and other evidence relating to 7/7, Tony found that he could only conclude that the official 7/7 narrative was ‘a monstrous lie.’ Instead of the official ‘suicide bombers’ narrative, which he and all of his colleagues had believed without question, he realised that the weight of evidence strongly points far more towards 7/7 being an event stage-managed by British intelligence than anything else.
The unthinkable but inescapable question thus intruded: Does there exist an ‘internal tyranny’ worse than any external foe?
All the assumptions he had held about the ‘strategic threat’ from terrorism were shattered and lay in ruins, and he found himself now doubting the size of any threat allegedly coming from Al-Qaeda and home-grown extremists. Within the police service, he felt horribly alone not knowing who to talk to about this matter – a situation made acute because he would have to present his annual threat assessment to the ‘Intelligence Strategic Management Board’ on July 8th - mere days away.
From his Christian perspective 9/11 and 7/7 could only now be perceived as expressions of a Satanic dimension concerning the ascent of what everybody was calling a ‘New World Order’. He saw these deceitful events as false-flag operations perpetrated in order to justify illegal and wicked wars. This was a deep personal crisis – one that would terminate his career.
On July 6th he ‘stuck his head above the parapet’ by alerting his boss – that he was developing a very different conceptual model of the strategic threat.
The terse document he handed over, suggested that the untruth of the 9/11 story implied ‘a huge potential for a total breakdown in trust between the government and the masses’ and it warned of ‘a tipping-point’ that would surely arrive as it slowly dawned upon citizens that their own government had conspired against them and had lied to them and had murdered innocents in the process.
Likewise he warned that, if indeed 7/7 had been ‘deliberately engineered’ to justify British PM Tony Blair standing shoulder to shoulder with Bush in the illegal war in Iraq, ‘There will be total outrage within the masses and a complete breakdown of trust between the Government and the people of the UK.’
In the presence of two intelligence managers, he alerted the Detective Superintendent, the Director of Intelligence for the South Yorkshire Police, explaining that all of his work used open-source material – he was not violating ‘official secrets’. He alluded to secret societies and a Masonic influence as being very central. The Director of Intelligence distanced the other two managers and they held a one-to-one conversation. The biggest single threat to the UK, Tony Farrell explained to him, was now coming from internal tyranny and in his opinion ‘far exceeded’ any threat from Islamic terrorism. ‘Tony, you and I will never get them to tell the truth’, came the philosophical reply, ‘- we are mere foot-soldiers of the government.’
That indeed was sensible advice, from someone who cared for his welfare – but, something more important was stirring within Tony Farrell: the voice of his conscience, and that would not permit him to go along with the ‘monstrous lie’.
His seniors, seemingly concerned for his well-being expressed a wish for Tony to visit Occupational Health. This irked him, as he felt and indeed was in perfectly good health.
On July 7th 2010, his first line manager, a Detective Chief Inspector spent a good part of the day with him trying to steer him into keeping to the original plan and to avoid rocking the boat. Could they not achieve some sort of compromise – then he could take his three weeks’ leave? To comply with that, he would have had turn a blind eye to his own assessment and deliberately hand over misleading analysis. His ‘strategic’ models were looking promising according to his line manager – yet he could not set aside his new views about ‘internal tyranny.’
As a seemingly lone voice in his police force, Tony Farrell found himself wrestling in the ‘Valley of Decision’ at home that evening, a theme he found expressed in the Book of Job, Chapter 3. He also pondered the 9th Commandment, ‘Thou shalt not bear false witness.’ He experienced an epic struggle going on that seemed to him to resemble that described in the Book of Ephesians, Chapter 6.
So that evening, 5 years to the day from the London bombings, he reached his own momentous personal decision. He resolved to take a stand knowing it would probably lead to him being sacked.
On July 8th he handed over a very short version of the ‘Strategic Assessment Matrix,’ which averred that the real terrorist ‘threat’ to society was almost entirely of the state-sponsored kind, and it alluded to both 9/11 and 7/7 in this context. Other threats from other ‘domains of criminality’ were, his brief report claimed, ‘insignificant’ by comparison.
This was hardly following the National Intelligence Model guidance, relating to ‘Threat and Risk Assessment models’ that he was supposed to use. ‘Tony we can’t do business like this,’ his manager pleaded.
He was asked to create a personal report: how had he arrived at such an unheard-of view? His privileges were withdrawn and his computer accessed, but as he had done his investigation at home and with open-source material, nothing untoward was found.
And so he was absent from the board meeting that afternoon, even though it was anticipating the yearly presentation from him. Instead he was sent home to compile a report, explaining his stance. He offered to produce a full report with backup evidence, for his shocking new views, but that wasn’t required.
Sacked for his beliefs
His work ‘could be helpful to the police service’ the DI remarked cryptically. Everything had happened so quickly, much too quickly. Tony Farrell was summoned to a hearing chaired by the Director of Finance a member of the Senior Command Team on 2nd September 2010. He was told that he held beliefs that were ‘incompatible’ with his position. There was no allegation of any misconduct. In dismissing him, the Director of Finance said this: “It is a very sad occasion as you have done some excellent work for South Yorkshire Police and I have never been involved in a situation like today. Your beliefs are very sincere and you may be right, but it is I’m afraid incompatible at the moment with where we are.”
He took the matter to the South Yorkshire Police Authority Appeal’s Committee but his case was dismissed. He has since put the case into an Employment Tribunal where final hearings are scheduled to be held in early September 2011 in Sheffield. This will be a public event, and it is likely that South Yorkshire Police will feel embarrassed by the repercussions. This case has potentially far-reaching implications.
Tony Farrell gave an interview with Richard Hall on Sky TV released on July 8, 2011 (used as the main source for this article) and also that same day a 10-minute interview was broadcast on a Bristol local radio; synchronously enough, South Yorkshire’s Chief Constable announced his retirement on that same day 8th July – after nine years’ of service. Was this indicating some stress within the Force? The whole story focuses by odd coincidences upon anniversary-dates of the London bombings, over the last couple of years.
Starting this week, this site will increasingly feature English and German content. In the unlikely event that a proper text is submitted in Norwegian, though, these will be featured on a case-by-case basis.
This site takes pride in featuring the best and most timely content from the Northern European cultural area within the topic of criminal black government operations and/or false flag terrorism.
NB! I klippet under hevdes det at fru Pileni var den som skulle faktasjekke Harrits nanotermitt-rapport. Dette stemmer ikke. Rapporten ble faktasjekket på vanlig måte av fagfeller, mens Pileni dengang var redaktør for tidsskriftet. Hun velger å trekke seg fra stillingen med det samme en dansk journalist ringer henne i april 2009 for å snakke om artikkelen. TV4 fremstiller det hun sier – «I resigned» – som at hun avfeide selve artikkelen, mens «I resigned» jo betyr «jeg trakk meg».
Videre hevder en anonym svensk ekspert at man kan finne rester av nanotermitt overalt der det er stål og betong og støv fra disse materialene. Det stemmer selvsagt ikke, og i tillegg handler ikke nanotermitt-rapporten til Niels Harrit om rester, men om aktiv og ureagert nanotermitt, altså sprengstoff som fortsatt er brukbart som sprengstoff. Du finner ikke et høyteknologisk laboratoriesprengstoff overalt der det er stål og betong og litt støv, det er en absurd påstand.
Dokumentarfilmen det snakkes om i programmet er «Loose Change». Den har kommet i 4 versjoner siden 2005, og den absolutt beste og mest påkostede – som også selges og leies ut på DVD og vises på amerikanske kinoer – er den siste: «An American Coup». Denne filmen kan du se gratis på vår underside Dokumentar.
Den 15. september 2006 ble en anonymt produsert videodokumentar om bombene i London 7. juli 2005 lansert gjennom Google Video. Sammen med videoen var det også en rask introduksjon til innholdet:
På den 7. juli 2005 ble London rammet av en rekke eksplosjoner. Du tror sannsynligvis at du vet hva som skjedde den dagen. Men det gjør du ikke.
Politiet har helt fra begynnelsen av valgt å holde tilbake fra offentligheten nesten alle bevisene de hevder å ha, og har sannsynligvis løyet om flere aspekter ved Londonbombene.
Mainstream-media har med hensikt spredd falsk, grunnløs og ikke-verifiserbar informasjon, mens de har valgt å fullstendig overse utallige motsigelser og avvik i den offisielle forklaringen.
Staten har omsider, etter ett år, presentert oss med deres offisielle narrativ angående hendelsen. Innen få timer viste det seg å inneholde flere feil, noe som siden har blitt innrømmet av innenriksminister John Reid. De har kontinuerlig avvist krav om en fullstendig, uavhengig, offentlig granskning. Tony Blair hevdet selv en at en slik granskning ville være en «ludicrous diversion» (latterlig avledning). Hva er det de ikke vil vi skal finne ut? Kontakt ludicrousdiversion@hotmail.com
Hvis du ikke har lest den offisielle rapporten fra Innenriksministeriet om hendelsene 7. juli 2005, foreslår vi at du tar deg tid til å gjøre det ved å gå hit. Hvis du ikke har sett filmen «Ludicrous Diversion» enda, kan du se den på Google Video, i tre deler på YouTube eller ved å bruke videovinduet nedenfor.
Siden den kom ut i september 2006, har «Ludicrous Diversion» blitt sett over 80 000 ganger, til tross for at telleren har blitt nullstilt i alle fall en gang i filmens onlinehistorie. Filmen har skapt et bredt spekter av kommentarer fra seere, hvorav den store majoriteten hyller innsatsen til teamet bak filmen, det er en og annen anmeldelse, og tatt i betraktning filmens anonyme lansering, et godt antall velbegrunnede spørsmål om filmens tyngde og pålitelighet.
Så i tråd med idealet om sannferdig, uavhengig og offentlig research, har J7-kampanjen intervjuet produsentene av «Ludicrous Diversion» og stilt noen av de spørsmålene vi og medlemmene av J7 research forum ville ha svar på.
Hei LD, takk for at dere ble med på dette intervjuet. Hvem som helst med en interesse i hendelsene 7. juli 2005, og tiden etter, vil være kjent med uttrykket «ludicrous diversion» som det ble beskrevet av den britiske statsministeren, Tony Blair, da han nektet en fullstendig og uavhengig offentlig granskning av hendelsene som førte til det største tapet av liv i London siden Luftwaffe-bombingene under den annen verdenskrig. Dere reagerte tydeligvis på frasen, men hva motiverte dere til å lage dokumentaren?
Vår motivasjon for å lage «Ludicrous Diversion» er den du kan ane etter å ha sett filmen.
Vi mener det er store og viktige problemer med den offisielle forklaringen på bombene i London 7/7. Som vi fastslår i «Ludicrous Diversion» er det motsigelser, avvik og rett og slett feil i narrativet – et skandaløst dårlig presentert dokument. Ikke bare har disse ikke blitt adressert av media, staten og politiet, men mange av dem stammer direkte fra disse statsmaktene.
Vi mener det burde være en fullstendig, uavhengig og offentlig granskning av London-blombene. Legg merke til at vi ikke sier «undersøkelse». Som vi prøvde å vise i «Ludicrous Diversion», vil en undersøkelse ikke oppnå noe som helst – men kan faktisk være til potensiell skade for sannhetsbevegelsen fordi en del av den britiske befolkningen vil akseptere undersøkelsen som godkjent og anta at saken er løst. Derfor tror vi også at det sannsynligvis vil bli annonsert en undersøkelse på et tidspunkt i fremtiden, mest sannsynlig etter at Blair ikke lenger er statsminister.
Vi ble opprørt over det faktum at de virkelige bevisene som er presentert for befolkningen ikke er nok til å konkludere at bombene sprengte som beskrevet, eller at de beskyldte bomberne nødvendigvis var ansvarlige. Hvis noen tror at den påstanden er tåpelig, ber vi dem gjøre egenhendig research – både om bombene og den såkalte krigen mot terrorisme som ble utløst av 9/11.
Vi er dypt bekymret over det tempoet Storbritannia forvandles til en politistat i. Vi bruker ikke denne terminologien med et lett hjerte, men dem som tror det er en for ekstrem beskrivelse, leser ikke nyhetene. Det ville være vanskelig å argumentere mot dette siden vi allerede har nådd en slik tilstand, og alt vi er vitne til nå er implementeringen av den tilstanden.
Uten å kaste om oss med beskyldninger, var vi misfornøyde med mye av informasjonen som ble lagt ut, til og med av elementer fra alternative medier om Londonbombingen – en prosentdel av dette er tydelig og overlagt desinformasjon.
I din første e-postkontakt med J7, sto det på åpningslinja: «liker siden og arbeidet. Gode greier», så vi må spørre: hvordan ble innholdet i «Ludicrous Diversion» påvirket av arbeidet til J7-kampanjen?
Innholdet ble direkte påvirket av J7, faktisk ble filmen i utgangspunktet til initiert av arbeidet til et par uavhengige og eksklusivt internettbaserte researchere, inkludert Bridget Dunne selv. Nesten ingenting vi presenterte i filmen ble avdekket eller oppdaget av oss – vi bare samlet sammen et lite antall (veldig lite) av momentene rundt 7/7 og bestemte oss for å presentere dem i en form som kunne appellere til de umovendte som ellers blindt ville akseptert den offisielle forklaringen. Det var trist å se hvor få folk som hadde giddet å signere protestskrivet som ba om en granskning. Og vi mener bestemt – og dette er et viktig poeng – at om så J7 tar feil og er feilinformert i hvert eneste utsagn og i spørsmålene kampanjen stiller (noe vi overhodet ikke tror er tilfellet), er det likevel et grunnlag for å forlange – og få – svar på disse spørsmålene. I alle fall om vi fremdeles lever i et fritt samfunn.
Hvorfor bestemte dere dere for å lansere Ludicrous Diversion anonymt, og, nå i ettertid, tror dere det har hjulpet eller hindret filmen?
Vi er en gruppe som består av mennesker fra forskjellige yrker og samfunnsgrupper, og ingen av oss ser etter finansiell avkastning eller anerkjennelse fra prosjektet. Beslutningen om å være anonyme ble ikke tatt for å hjelpe prosjektet på noe vis – skjønt, det resulterte i sunn debatt – og flere diskusjoner kan være god hjelp.
Filmen må i høy grad – ved å gis ut anonymt – bli evaluert for innholdet og intensjonen, heller enn for hvem som laget den. Dette unngår de vanlige «ad hominem»-angrepene som generelt rettes mot dem som stiller spørsmål, men det reiser også spørsmål om hvem som kunne produsert en slik film. Har «Ludicrous Diversion»-teamet planer om å avsløre hvem dere er en gang i fremtiden?
Nei, det har vi ikke tenkt på.
Filmen er et veldig profesjonelt stykke arbeid. Kostet det mye å lage den, og hvem sponset prosjektet?
Ludicrous Diversion kostet under 50 pund å lage. Vi betalte det selv. Vi skrev, filmet og redigerte filmen selv. Vi lånte utstyret vi ikke hadde. Vi lærte oss ferdighetene vi ikke hadde. Dette er den digitale tidsalder, det er nå mulig (heldigvis) å lage og distribuere en dokumentar uten at det koster mye penger. Vi oppfordrer andre til å gjøre det samme.
Hva slags tilbakemeldinger har dere fått?
Vi har vært fornøyd med tilbakemeldingene – de har vært nesten utelukkende positive.
Har dere planer om en LD II?
Ja.
Ludicrous Diversion nevner at Jean Charles de Menezes ble drept istedenfor en annen, også uskyldig, person. Dette virker på meg som et hint om en oppfølger. Har LD-teamet planer om å ta opp drapet på Jean Charles? Vet dere noe om hvem den andre personen var, og i så fall, hvordan?
Det er en liten misforståelse som vi beklager dersom den var utbredt – vi refererte simpelthen til det antatte målet for operasjonen – angivelig Hussain Osman, som faktisk hadde rømt til Frankrike. Poenget vårt var at dersom det hadde vært Osman, og ikke de Menezes, som hadde forlatt huset sitt i en lett jakke, var blitt forfulgt av politiet på en buss og deretter inn på et tog, der han ble pågrepet og taklet på gulvet, skulle han heller ikke ha blitt drept i henrettelsesstil med syv kuler i hodet. Ubevæpnede mennesker bør ikke bli drept «for sikkerhets skyld» – uansett hvem de er, uansett skyld. Det skal liksom være England vi bor i, ikke Nazi-Tyskland, Stalins Russland eller Saddams Irak.
Er det noen flere bestemte aspekter ved 7. juli 2005 der J7-researcherne kanskje kan bidra gjennom å granske nærmere?
Takk for tilbudet. Vi vil vurdere dette. Vi vil også gå i samtale med dette forumet før vi lager noen fremtidige filmer om Londonbombene – det er verdifull kunnskap, informasjon og innsikt hos medlemmer av sannhetsbevegelsen som det ville vært tåpelig av oss (eller andre som planlegger relevante dokumentarer) å ignorere.
Har dere kontaktet, eller blitt kontaktet av, mainstream-mediakanaler om muligheten for å sende Ludicrous Diversion på mainstream-TV?
Nei, ikke overraskende med hensyn til hva vi sier om dem i filmen, MSM har ikke banket på døren vår. Som vi prøvde å klargjøre i Ludicrous Diversion, mener vi at den komplette mangelen på granskning i mainstream-media av 7/7, tatt i betraktning at dette grusomme angrepet på den britiske befolkningen tok livet av 56 mennesker, burde være til seriøs bekymring for oss alle. Deres blinde aksept av statens og politiets forklaringer, og endeløse kvasi-fiksjonelle rapportering av «anonyme etterretningskilder» har vært uaktsom i en slik grad at det kun kan oppfattes som overlagt. 7/7 retter, kanskje mer enn noen annen hendelse over det siste tiåret, søkelyset mot et stort gap mellom de fleste menneskers oppfatning av mainstream-media og realiteten av den rollen de har i samfunnet i dag.
Har «Ludicrous Diversion»-teamet noen flere pekepinner til hvor mer informasjon, sammenhenger eller samling av data er nødvendig?
Som ovenfor – dersom vi lager LD2, vil vi spørre J7-kampanjen hva de mener burde bli inkludert. Vi lover selvsagt ikke å inkludere det, men det er ingen tvil om at informasjonen om 7/7 som nevnes i Ludicrous Diversion bare såvidt skraper i overflaten.
Tenk på den store sammenhengen som 7. juli 2005 inngår i, og mulige sammenhenger til Operation Crevice, eller fasilitetene tilrettelagt av Finsbury Park Mosque, karakter som Haroon Rashid Aswat og de uvanlige hendelsene den 21. juli 2005. Jeg vet at dette er å utvide temaet noe, men jeg tror det er en sammenheng i det hele. Har dere noe å si om 7. juli i denne konteksten?
Alle disse hendelsene er ubestridelig sammenhengende, men på komplisert vis som er veldig vanskelig å evaluere uten ordentlig tilgang til nødvendig informasjon – som vi ikke har og sannsynligvis ikke kommer til å få.
Historien til Aswat, som rapportert i media, er lite fornuftig om han er i MI5, og enda mindre om han ikke er det – problemet ligger i rapporteringen, ikke i Aswat. Han er hva han er, og vær sikker; mange mennesker vet nøyaktig hva han er. Men de vil ikke fortelle det til oss.
Hendelsene den 21. juli står kanskje igjen som den ene, mest bisarre saken – ikke minst spørsmålet om hvordan disse fire mennene som tilsynelatende ble filmet mens de detonerte bomber på offentlig transport i London enda ikke har vært i retten – nesten 18 måneder etter hendelsene. Hvor lang tid kan det ta å samle bevisene? Hvis de er skyldige, så få dem for retten og få dem dømt. Hvis de er uskyldige, hva er det de blir holdt for? Det er mer ved denne historien enn det som tilsynelatende møter øyet!
Er det en fare for at reaksjonen på filmen vil bli et fatalistisk «vi kan ikke gjøre noe med det?» Siktet LD-teamet mot en spesifikk respons?
Vi forstår den kommentaren. Men faktisk sier vi ikke at vi ikke kan gjøre noe med det. Det vi antyder (og mener) er at ingenting vil bli oppnådd ved å prøve å bruke de vanlige kanalene med sivil klage og oppfølgning.
Det er tydelig og klart at mainstream-media ikke vil hjelpe J7-sannhetsbevegelsen. Det er enda tydeligere at politiet og staten, av hvilken grunn det nå er, har gjort sitt beste for å hindre bevegelsen – så langt de kan uten å gå hjem til dere og ta dere av lufta. Å satse på at disse tre enhetene kan bli overtalt til å hjelpe dere vil ikke bære resultater – det er dette vi prøver å få frem.
Men hvorfor se på dem som de eneste mulighetene? Det finnes løsninger, det er måter å spre sannheten på, å stille spørsmål, innlede intelligent debatt og skape krav om svar blant den britiske befolkningen – men det skjer ikke ved å klage til media, politi eller staten.
Vi lot denne saken henge, ganske bevisst, fordi det som nå kreves fra J7 – og resten av befolkningen i hvert land i hvert vestlig samfunn som opplever store og dramatiske forandringer i livene deres, er, med ett ord, fantasi. Vi må tenke utenfor boksen, vi må skape nye metoder for å finne og spre informasjon, vi må finne nye måter å påvirke dem som har ansvar og som i teorien er ansvarlige overfor oss, men som har valgt å avvise tankene og meningene fra dem som har gitt dem dette ansvaret. Det er store endringer som gjøres med strukturen i samfunnet vårt – det er umulig å adressere disse endringene ved hjelp av det verktøyet som autoritetene har etterlatt oss med. Nye vinker må finnes.
Hvis vi vil være en sivilisert, rasjonell og moralsk nasjon må vi ha medier som holder øye med staten og holder den ansvarlig, og vi må ha en stat som overvåker politistyrken og holder dem ansvarlig, og vi må ha en politistyrke som anser sin primære rolle som å beskytte folket, ikke systemet. Vi må vurdere vår frihet og privatlivet som verdifulle saker som må beskyttes, ikke svekkes og eroderes, i navnet til en falskt og oppdiktet sikkerhet. Det er ingen lett løsning, men om vi nekter å fokusere oppfinnsomheten og intelligensen vår på å finne en, eller om vi faktisk tror at det ikke finnes en løsning, da, dessverre, er vi ferdig som et legitimt fritt og progressivt samfunn.
Dere fremmer noen veldig relevante poeng om hendelsene 7. juli, den geopolitiske sammenhengen de passer inn i, og de fundamentale og hastige strukturelle endringene i «demokratiet» som skjer i Storbritannia i form av uhindret økning i regjeringskontroll, overvåkning, og til slutt, begrensinger fra staten i alle former. Så, til slutt, hvordan ser dere for dere at kampanjen for sannheten om hendelsene 7. juli 2005 forsetter i et slikt klima?
Det er en veldig vanskelig sak. Befolkningen har allerede, for det meste, lagt bombene bak seg. Media nekter å gjenåpne eller å begynne å spørre på nytt, om bombene i London. De britiske styrkene er fremdeles i Irak og Afghanistan. Og makten til politiet ser ut til å bli forsterket hver uke – sist med annonseringen av fingerprint-scanning av trafikk-politiet, installeringen av iris-scanner på flere flyplasser i Storbritannia, og den absurde ID-kort-ordningen som er lite mer enn et fryktelig tyveri av skattebetaleres penger på et tidspunkt der skoler og sykehus blir stengt over hele Storbritannia.
Vi mener det er essensielt for oss alle å akseptere nå at den absolutte sannheten om Londonbombingen aldri vil bli avdekket hinsides rimelig tvil. Det viktigste er å få folk til å forstå at det som kan bli avdekket er fortsatt verdt å avdekke, ikke minst den fullstendig ulovlige rollen media har i å skape den offisielle avklaringen, tankesettet til politiet om at befolkningen ikke har rett til å se bevisene, men burde akseptere det de blir bedt om å tro, og den påståelige fornektelsen fra staten i forhold til å presentere et hint av en ordentlig granskning av det verste angrepet på britisk jord siden andre verdenskrig.
I praksis foreslår vi to handlingsruter.
Den første er å gjøre som vi sier i Ludicrous Diversion. Oversvøm politiet med «Freedom of Information»-anmodninger. Krev unnskyldninger fra media om feilene de gjorde i rapporteringen deres. Og spør staten gjennom stortingsrepresentanten din for svar på spørsmålene dine. Ikke gjør dette i den troen at de vil gi en god respons. Det vil de ikke. Gjør disse tingene for å samle konkrete bevis på hindringen av sannheten. Om media blir oppfattet som å nekte å stå for sine feil, kan det være at folk begynner å vurdere mulighetene for at feilene var overlagte. Om staten og stortingsrepresentanten din forsetter å ignorere spørsmålene om 7/7 kan det føre til at folk begynner å tenke over muligheten for at staten ikke vil finne svar på disse spørsmålene, eller faktisk ha dem stilt. Og om politiet blir oppfattet som å nekte å gi fra seg de mange bevisene de påstår å ha, kan det få folk til å vurdere muligheten for at bevisene faktisk ikke eksisterer. Og selvsagt, om media ber om unnskyldning og staten gir respons og politiet viser bevisene og de er troverdige og overbevisende, da kan vi alle akseptere det og åpent innrømme at vi tok feil da vi mistrodde dem (men ikke uten grunn) og forsette med livene våre. Rett skal være rett.
Den andre handlingsruten er å bruke kraften fra oppmerksomheten ved en overlagt hindring av sannheten til å lansere en nasjonal appell for privat, ubetinget finansiering til en fullstendig, offentlig holdt granskning. Denne burde sikte på å tiltrekke offentlig oppmerksomhet og skape en kort liste med saker som granskningen, representert ved det britiske folk, krever oppklaring på fra deres valgte representanter. Sammen med nødvendig finansiering for en slik granskning, må krefter bli brukt på å finne velrespekterte personer utenfor staten, mainstream-media, politi og rettsvesenet til å representere og lede granskningen. Modellen for en slik handling burde være granskningen som ble holdt i Storbritannia, ledet av Bertrand Russell, som satte spørsmål ved drapet på JFK. Dette vil ikke bli lett, men det er et spørsmål om å få momentum, om å nå en kritisk masse av offentlig støtte hvor media og statens fornektelse til å erkjenne dens eksistens ville bli sett på som mistenkelig til det ekstreme.
Forsett med det gode arbeidet. Det er lys i andre enden av tunnellen. Men det er en lang tunnel.
9/11 Truth Norge er en politisk uavhengig organisasjon som arbeider for å øke folks kunnskap og bevissthet om hendelsene i USA den 11. september 2001. Vi samles om det faktum at den offisielle fremstillingen av det som hendte gir grunnlaget for vår tids største og mest katastrofale allmenne misoppfatning. Organisasjonen vil jobbe for å samle og herde bevegelsen gjennom å holde debatten på et saklig plan der påstander dokumenteres, vitenskapelig metode følges og beviser anerkjennes. www.911truth.no vil tjene dette formålet gjennom å publisere artikler og stimulere til debatt om 11. september, falskflagg-terror og krigen mot terror.
Les 9/11 Truth Norges plattform »
All the assumptions he had held about the ‘strategic threat’ from terrorism were shattered and lay in ruins, and he found himself now doubting the size of any threat allegedly coming from Al-Qaeda and home-grown extremists. Within the police service, he felt horribly alone not knowing who to talk to about this matter – a situation made acute because he would have to present his annual threat assessment to the ‘Intelligence Strategic Management Board’ on July 8th - mere days away.
