9/11-dogmatikerne og løk-metaforen hos Ibsen

Henrik Ibsen lar sin protagonist Peer Gynt beskrive som en løk helt uten kjerne:

Det var en ustyrtelig mængde lag!
Kommer ikke kærnen snart for en dag?
(plukker hele løgen op)
Nej-Gud om den gør! Til det inderste indre
er altsammen lag,- bare mindre og mindre.-
Naturen er vittig!

I en nylig disputt på forumet KKF ble Ibsens ord nok engang aktualisert nå i mai. Nærmere bestemt i form av de utallige lag med argumentasjon og diskurs som 9/11-dogmatikerne omgir seg med i sine febrilske forsøk på å slå tilbake presset fra dem som vil ha frem sannheten om angrepet på skyskraperne på Manhattan i 2001.

Lett omskrevet ble disse lagene presentert som forsvar for den offisielle fortellingen:

1. Hvis man googler Harrit, kommer det opp titusenvis av treff.
2. Harrit har sluppet til i aviser og TV-program.
3. Selv om hans artikler refuseres, er det tøys at han knebles.
4. Harrit er en konspirasjonsteoretiker.
5. Harrit er ikke en seriøs kjemiker.
6. Plass brukt på Harrit går på bekostning av seriøse forskere.
7. Ordet «nanotermitt» brukes bare i konspirasjonsteorier om 9/11.
8. Nanotermitt kan oppstå etter store branner i skyskrapere.
9. Venstresiden må ikke fusjonere med konspirasjonsbransjen.
10. Drivkreftene i historien kan aldri være skjulte eller løgnaktige.
11. Skeptikere mener sprengstoffet følger logisk av forhåndskjennskap.
12. Harrit hevder å vite mer om stålbygninger enn bygningsteknikere.
13. Kongressen utelot Mossad-vinklingen fordi den var uvesentlig.
14. Mossad-agentene som filmet 9/11 hadde flaks og kjente ikke tid og sted.
15. De 19 arabiske flykaprerne var de som faktisk gjorde det.
16. Om du tror sprengstoff sprengte tårnene er du en konspirasjonsteoretiker.
17. Rigging av sprengstoff i kontorbygg med folk i unndras aldri offentlighet.
18. Ingen 9/11-skeptikere har relevant fagbakgrunn for det de snakker om.
19. Hundretusenvis av bygningsteknikere har analysert kollapsene grundig.
20. Arkitekter og ingeniører leder ikke an i WTC-sprengningsdebatten.
21. Om en teori avviker fra offisiell historie er den en konspirasjonsteori.
22. Alle som plasserer ut sprengstoff i bygg med folk i vil være åpne om det.
23. Kontroversielle teorier er alltid og selvsagt forfeilede.
24. Harrits forskning er ifølge veldig mange forskere elendig.
25. Ingen som finner kontroversielle ting bruker vitenskapelige metoder.

Det vil føre for langt å skulle vise hvorfor alle disse 25 lagene i løken enten er irrelevante eller forfeilede, og det er heller ikke målet med denne artikkelen. I stedet skal artikkelen handle om nettopp denne taktikken, som enten den er bevisst eller ikke, like fullt er en observert taktikk som blir brukt igjen og igjen i kontroversielle saker, kanskje spesielt knyttet til 9/11 og funnet av avansert og udetonert sprengstoff i vrakrestene.

La oss først av alt minnes den nå «gravlagte» rapporten Harrit et al publiserte i det fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftet Chemical Physics Journal i april 2009. Over tretten måneder er gått siden publiseringen, og normal kutyme innenfor vitenskapelig publisering er at et resultat står seg til noen andre forskere publiserer noe annet, som da enten verifiserer eller falsifiserer de første resultatene. Så langt er dette ikke skjedd, og den normale konklusjonen vi lekfolk kan trekke av dette, er at Harrits resultater har vist seg vanskelige å motbevise.

Det vi derimot har sett, er typisk for den etter min mening post-demokratiske og post-rasjonelle post-9/11-epoken. Vi har sett journalister og andre lekfolk kaste seg over rapporten med nedsettende betegnelser og merkelapper. Vi har sett ryktespredning og urbane myter som reiser med lysets hastighet rundt på nettet, der hovedbudskapet er at dette er tøys, tidsskriftet er et tøysetidsskrift, det angivelige sprengstoffet er maling, etc etc.

Selv et halvår etter publiseringen får etpar norske forskere stå frem på TV-skjermen med lettbeint oppgulp fra denne internettbaserte ryktemøllen: Dette er rødmaling, dette er tøyseforskning, dette minner om en semesteroppgave på bachelorgraden. Og i den nevnte post-demokratiske og post-rasjonelle post-9/11-epokens navn satser NRK på at alt dette bare blåser over: Vi kan nevne det, og vise at «forsker står mot forsker», men det er overhode ikke viktig for oss, eller for noen, å komme til bunns i dette.

I realiteten sparker statskanalen på denne måten ballen over til lekmenn, og vi får den ekstreme varianten av løktaktikken som vist over: Den ene ridderen etter den andre rir ut for å forsvare den offisielle myten som er blitt podet inn i oss daglig i bortimot ni år, og de omgir seg med et kvart hundre løklag som er like løse, porøse og substansløse.

Som 9/11-skeptiker kan man da (forsøksvis) tålmodig sette seg ned og svare på hvert og ett punkt som kommer opp, men i hvilken hensikt? Løken er jo nettopp bare en haug med lag, og målet med løktaktikken er simpelthen å utmatte skeptikerne eller å holde dem sysselsatt med rent ut meningsløst sisyfosarbeid: Med det samme du har satt på plass ett substansløst argument, blir det gjentatt noen innlegg lenger nede. Eller en annen ridder i rustning stormer frem, og han har selvfølgelig heller ikke fått med seg at lagene han hadde planlagt å bruke var skåret vekk ett for ett.

Det hele er selvfølgelig til å grine av. Eller i det minste få tårer i øynene.

Det vi har å gjøre med er irrasjonelle mennesker og misologer som for alt i verden vil og ønsker at den offisielle 9/11-myten skal holde vann. Det er derfor de øser som besatt. Men den lekker. Den tar inn vann. Ja, skuta ligger rent faktisk på tyve favner.

Men det er en hemmelighet.

Og på overflaten er alt stille, stille.

Krigen mot demokratiet

Krigens første offer er sannheten, sies det, selv i våre mest tabloide medier. Og i etterkant av 9/11 er det oppstått en amerikansk og med tiden global bevegelse for mer sannhet rundt 9/11-hendelsene. I kjølvannet av 9/11-krigene er denne bevegelsen tilsynelatende også blitt et offer for krigen. Mektige krefter ønsker den nord og ned.

I nordisk sammenheng bør man først og fremst merke seg dr. Niels Harrit ved Nanokjemisenteret ved Københavns Universitet. Normalt ville en forsker med Harrits status være en mann med stor tillit i spørsmål om kjemisk analyse av støv fra bygningskollapser. Men vi lever altså ikke i helt normale tider – vi lever i 9/11-krigenes epoke.

I ni år har mektige krefter sørget for en særdeles ubehagelig mistillit mot alle som vil si noe i offentligheten om 9/11 – det vil si mot alle som vil si noe annet om 9/11 enn at (muslimske) terrorister er onde mennesker og at 9/11-krigene må økes og intensiveres i styrke. Så langt er denne mistillit kommet, at en forsker og fagmann som doktor Harrit slett ikke får trykket sin kronikk med særdeles viktig informasjon om 9/11-kollapsene.

Hvorfor er så denne informasjonen så viktig for den danske og norske offentligheten? Jo, i likhet med de tre skyskraperne på Manhattan, vil også motivasjonen for krigene i Afghanistan og Irak kollapse, dersom Harrits informasjon får spre seg på normalt vis i offentligheten, med utgangspunkt i nanokjemikerens (nå refuserte) kronikk.

Norge og Danmark er alliert med USA, ikke med Afghanistan og Irak. Hensynet til våre alliansepartnere og deres begrunnelser for å involvere NATO i 9/11-krigene trumfer tilsynelatende de ellers øredøvende ropene om ytringsfrihet fra nordiske mediehus og redaksjonslokaler. Ytringsfrihet, har vi nå lært, er friheten til å bryte islams forbud mot avbilding av Profeten. De nordiske tabloidmedienes heseblesende kamp for ytringsfriheten er nå blitt en sivil flanke i de pågående 9/11-krigene.

Dog er ikke Harrits informasjon viktig bare for å få slutt på 9/11-krigene og de velregisserte forsøkene på å motarbeide integrasjon og fredelig sameksistens i våre nordiske samfunn. Den juridiske flanke av 9/11-krigene har nemlig heller ikke ligget på latsiden. Det nyinnførte lovverket i nesten alle land i etterkant av 9/11-hendelsene kan best beskrives som en krig mot demokratiske ytringer og retten til å holde seg med oppfatninger og meninger som ikke harmonerer med mektige krefters meninger.

En krig mot demokratiet er ironisk nok det innenrikspolitiske utfallet i våre nordiske samfunn av de politiske og juridiske endringene i kjølvannet av 9/11. Med alt våre vestlige politikere har utbasunert om spredning av demokrati og demokratiske verdier i de strategisk viktige landene Afghanistan og Irak, er det altså til syvende og sist demokratiet i våre egne samfunn mektige krefter vil til livs.

Denne krigen arter seg i form av refusjoner av bokmanus og kronikker inneholdende viktig informasjon for våre offentligheter. Informasjon velgerne i høyeste grad behøver for å kunne ta informerte beslutninger i forkant av valgene. For det er jo ikke nok å kunne spasere ned til valglokalet; du må også kunne finne, diskutere og forholde deg til relevant informasjon, for eksempel om de kostbare krigene Norge og Danmark deltar i, kriger som allerede har kostet en rekke norske og danske liv.

På gateplan brukes terrorlover mot helt normal demokratisk aktivitet, som demonstrasjoner mot klimautslipp under klimatoppmøtet i København, som fremvisning av Greenpeace-bannere mot genmodifisert mat i samme by, eller som den fredelige utdelingen av løpesedler i Nobel-byen Oslo.

Holdningen politiet håper du skal innta når de bøtelegger løpeseddelutdelere med gigantbeløp som 11.000 per person, er at disse papirpusherne sikkert må ha gjort mer enn bare å pushe papir på uskyldige fotgjengere. Når politiet reagerer såpass hardt, må det ha vært harde tak fra den andre parten også. Men selv om det er menneskelig å tenke slik, har du som menneske og borger også en plikt til å finne ut om det virkelig er sånn.

For du vet jo ikke – når du en måned eller to eller tre etterpå leser om dette i avisen – om det faktisk var slik at de hadde gjort seg fortjent til å miste elleve tusenlapper. Det er bare din tillit til politiets dømmekraft og generelle rettferdighet som får deg til å anta at de bøtelagte gjorde noe annet enn å dele ut papir på gaten.

Fra gaten ser det nemlig helt annerledes ut. Ja, med tillit til de menneskene som delte ut løpesedler på gaten, fremstår politiet som statlige bøller som tramper på grunnlovsnedfelte menneskerettigheter som ytringsfrihet. Og medienes uvilje mot å dekke denne grelle krigen mot frie ytringer i Oslo Freedom Forum og Ny Tid-byens sentrum, fremstår som sensur og medløperi med de statlige bøllene og fascistene.

Krigens første offer er sannheten. Igår sa de på radioen at Aftenposten nok engang var blitt Norges største avis. Det var den også under den tyske okkupasjonen.

Påskekrim: Niels Harrit og MP Pileni

DETTE HAR SKJEDD:

Vi husker Niels Harrit - den danske nanokjemikeren fra Københavns Universitet - kom ut med sin rapport Active Thermitic Material Discovered in Dust from the 9/11 World Trade Center Catastrophe i april ifjor, og at det norske forskningsnettstedet Forskning.no ikke ville skrive om saken til tross for at deres danske søstersite Videnskab.dk kjørte en serie artikler om dette oppsiktsvekkende funnet av sprengstoffrester og udetonert militært sprengstoff i støvet fra WTC-eksplosjonene.

Både i Danmark og Norge er det sånn at mer allmenne medier som TV-stasjonene og tabloidavisene ikke dekker tungt vitenskapelig stoff medmindre slike som Forskning.no eller Videnskab.dk først gir tommelen opp, trolig fordi journalister generelt sett ikke kan veldig mye om naturvitenskap eller forskning i det hele tatt. Mye av deres dekning blir dermed avhengig av forskningsnettstedene, og i ytterste konsekvens kan det stå på én enkelt person, som i Norge sist april, da det sto på «Skepsis»-grunnlegger og tidligere forskning.no-fagredaktør Erik Tunstad alene.

Før påske i 2009 nektet forskning.no plent å skrive om nanotermitt, og den eneste artikkelen som var å finne var en påskete artikkel om nanosolkrem.

På nettsidene til «Foreningen Skepsis», som Tunstad i sin tid stiftet, ble det for nøyaktig et år siden idag noe panisk skrevet om Forskning.nos søsternettsted, som man håpet ikke var en seriøs side a’la Forskning.no:

Beklager dobbelposting. Men jeg tok en tur over til JREF og ikke overraskende er dette søppelvitenskap. Videnskab.dk (håper ikke dette er en seriøs side a la forskning.no) snakker om peer-review artikkel og det ser ut til at den eneste peer-reveiw som har blitt foretatt var av forfatternes evne til å betale for spalteplassen.

Først da Videnskab.dk publiserte sin såkalte debunking av Harrits rapport, ble «Skepsis» og følgelig også Forskning.no interessert i nanotermitt. Da ble det publisert en triumferende artikkel om at nanotermittfunnet bare var sprøyt, at sjefredaktøren ikke hadde lest artikkelen og at den ble publisert uten hennes tillatelse. Ja, sjefredaktør Marie-Paule Pileni valgte sogar å ta sin hatt og gå, altså trekke seg fra redaktørjobben i The Open Chemical Physics Journal, i løpet av mailkorrespondansen med Videnskab.dks journalist, som hun hevder var den første som fortalte henne om Niels Harrits artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet hun til da var sjefredaktør for.

DET BLIR SELVSAGT ENDA VERRE:

Men dette er bare forsmaken. Professor Pileni hevder nemlig ifølge Videnskab.dk at hun ikke har kvalifikasjoner til å vurdere det faglige innholdet i professor Harrits artikkel om WTC-støvet - samtidig som hun bombastisk erklærer at artikkelen aldri skulle vært publisert i hennes vitenskapelige tidsskrift.

De fleste som har kommentert akkurat dette og som har kikket på professor Pilenis CV, mener imidlertid at hun var mer overkvalifisert og muligens også inhabil i forhold til å vurdere rapportens eksplosive innhold.

Blant en masse militærforskning på nanomaterier og eksplosive pulvre for kontrollert rivning og militære formål gjennom 1990-tallet og 2000-tallet, finner vi hennes fem år ved Société Nationale des Poudres et Explosifs (SNPE) fra 1990 til 1994.

Og det hele blir enda mer merkelig når vi tar med at professor Pilenis tidligere arbeidsgiver SNPE i Toulouse i Frankrike var ett av 2-3 kjente laboratorier i 2001 som produserte det militære sprengstoffet nanotermitt, samt at selvsamme SNPE i Toulouse fredag 21. september 2001 - knappe ti dager etter angrepet på World Trade Center - ble totalskadet i en gigantisk eksplosjon som drepte 29 mennesker, skadet 2500 mennesker alvorlig og førte til 8000 lettere skader på personer i området rundt SNPE-anlegget, der 2/3 av byens vinduer ble smadret av eksplosjonen. En eksplosjon som også kunne høres 80 kilometer fra SNPE.

FOR Å OPPSUMMERE:

Hvis vi tenker oss at WTC faktisk ble sprengt med bl.a nanotermitt, som professor Harrits rapport synes å godtgjøre, og det stemmer at SNPE i Toulouse var en av ytterst få produsenter av militær nanotermitt, er det da helt utenkelig at sprengningen av SNPE-laboratoriet ti dager etter WTC-sprengningen kan ha vært noe annet enn et hendelig uhell?

Standardinstituttet NIST i USA var ansvarlig for testingen og utviklingen av nanotermitt i Statene, men da World Trade Center ble forvandlet til støv, slo det ikke NIST at de burde undersøke dette støvet for spor av nanotermitt? Og den kvinnelige professoren som var redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet som publiserte professor Harrits rapport om funn av nanotermitt i det samme støvet fra WTC, trekker seg med øyeblikkelig virkning og under dramatiske omstendigheter etter en e-post fra en dansk forskningsjournalist, og så viser det seg at hun har jobbet for en fransk lab som laget nanotermitt og som ble sprengt i lufta i en uoppklart gigantisk eksplosjon ti dager etter WTC-eksplosjonen?

Hva er oddsen?

PS: Hvis du sitter med mer info om noe av dette, enten for å belegge eller avkrefte det, oppfordres du herved til å kommentere denne artikkelen. Det kan være nøkkelen til WTC-mysteriet ligger i Frankrike.

Nick Kollerstrom om Londonbombene

Mandag 7. september kl 20.10 viste NRK2 den britiske BBC-mockumentaren «Conspiracy Files 7/7» - om Londonbombene 7. juli 2005. Programmet ble første gang vist på BBC2 30. juni i år, samme dag som Englands andre skeptiske bok om 7. juli ble lansert i London. Forfatteren av «Terror on the Tube» ble også taklet hardt og ufint av BBC, som ellers er kjent for fair play og balanserte, etterrettelige dokumentarfilmer.

For å gi Nick Kollerstrom en mulighet til å svare på beskyldningene i programmet NRK viste ikveld, har vi innhentet denne uttalelsen fra mannen bak den svært grundige boken «Terror on the Tube – Behind the Veil of 7/7».

JEG SKREV BOKEN «Terror on the Tube» fordi jeg mener USA/UKs militære etterretning manipulerer sinnene til det britiske folk, slik at krig skal bli akseptabelt. Dette bør vi aldri akseptere. Krigen er ikke nødvendig. Krigen var aldri gloriøs.

I løpet av min levetid har «fiendebildet» gått fra tyskerne til russerne og nå muslimene. Budskapet i boken min er at det britiske folk faktisk ikke trenger noen fiende. Men de falskflagg-terrorhendelsene som arrangeres og finner sted i all sin gru, er en IQ-test. Vi – folket – gis med det samme en fortelling om hvordan de skjedde. Med litt pirking begynner den fortellingen å falle fra hverandre. Det er en konstruert fortelling. Klarer du å se gjennom den? Det er det vesentlige spørsmålet! Sivilisasjonens overlevelse kan avhenge av dette.

Én ting er sikkert: Marsjeringen og marsjeringen «Stop the War»-bevegelsen står for, oppnår ingen verdens ting. Jeg håper boken min provoserer frem litt hissig diskusjon: Jeg vil at folk skal bli sinte for at de er blitt løyet for, og for at politikerne har forlatt Sannheten.

Jeg forteller om Londonbombene i lys av 9/11-hendelsen i New York, og hvordan det fortsatte med den grusomme logikken fra denne hendelsen. Muslimer sto ikke for noen av disse, etter mitt syn.

Jeg er ikke veldig religiøs, men jeg føler at de viktigste ordene i Bibelen for oss idag er: «Kjenn sannheten, og sannheten skal sette deg fri!» På kort sikt kan sannheten sette deg i en masse trøbbel, eller til og med i fengsel, men disse ordene fra Jesus Kristus er en påstand på lang sikt om hvordan menneskeheten kan unngå slaveriet.

Merkelig nok vil ikke folk diskutere boken jeg har skrevet, de viser i stedet umiddelbart tilbake til ting som skjedde for 60 år siden i Polen, som om dette var uendelig mye viktigere. Jeg finner også at de viser til dette ikke fordi de ønsker å diskutere noe som helst, men utelukkende for å levere en etisk forbannelse! Jeg antar dette er måten jeg «ødelegges» på av etablissementet, slik at boken min kan ignoreres. Men la oss være ærlige, jeg er en vitenskapshistoriker og moren min var kjemiker, så jeg kan kanskje unnskyldes for at jeg interesserer meg for den normale avlusingsteknologien som ble brukt i 2. verdenskrig? Etter utbruddet av tyfus i 1942, ble disse avlusings- («gass-») kammerne bygget i alle de tyske arbeidsleirene, der de ble brukt med insektdreperen Zyklon. Det forferdelige med mine meninger her, er at det for meg virker som klær, og ikke jøder, ble satt i disse kammerne. Folk er veldig sjokkerte når jeg sier dette, og går inn i en dyp taushet. Men jeg er optimist og tror at om få år vil det britiske folk være klare for å diskutere bevisene. Bevisene, og la oss være klare om dette, må være kjemiske: Veggene i Auschwitz husker hvor cyaniden ble brukt, den trengte rett inn i dem når den ble brukt, og det er en bemerkelsesverdig permanens i jerncyaniden som ble dannet.

Jeg hadde faktisk håpet at mitt universitet University College London (UCL) skulle godkjenne et prosjekt for videre veggprøver fra en polsk arbeidsleir (det trengte ikke være Auschwitz) for å måle cyanidrester, men det gjorde de ikke. De kastet meg ut! Jeg er trolig den første fra UCL-staben som er blitt utvist av ideologiske grunner.

Folk trenger sine mareritt. Et BBC-program i tre deler - «The Power of Nightmares» - gikk inn på dette. Jeg antar at jeg forsøker å fjerne folks favorittmareritt her, eller i det minste granske det grundig. Mine fiender ønsker ingen debatt, de arbeider direkte gjennom løgner og karaktermord. En moderne politiker manipulerer folk ved å spille på Frykt og Terror. Det er sånn han/hun får deg til å lytte. Han trenger frykten din. Fienden, om vi kanskje likevel trenger en fiende, er den krigsopprettholdende makten som produserer den Usannheten som rettferdiggjør krigen. Har du lagt merke til hvordan de prøver å hindre debatt og stemple ditt forsøk på å finne sannheten som en «konspirasjonsteori»?

Folk spør meg hvorfor i alle dager jeg sa ja til å være med i BBCs «Conspiracy files»-program om den 7. juli. Og ja, de løy og løy for å få meg til å si ja, og ja, tilgrisingen av navnet mitt mot slutten av programmet var uunngåelig – som alle hadde advart meg om hele veien. Over en ganske lang periode jobbet jeg med Tristan Quinn – programmets produsent – og teamet hans. Vi besøkte ulike 7/7-relaterte åsteder, og de filmet ham når han grillet meg om hva som var skjedd der og hvordan bevisene skulle tolkes. Han var hele tiden takknemlig overfor meg fordi så å si alle andre i den hjemlige «Sannhetsbevegelsen» knyttet til 7/7 hadde nektet å delta. Nærmest all den intelligente og interessante dialogen mellom oss som havnet på film ble klippet vekk – selvsagt. Men jeg må likevel si at denne prosessen, over mesteparten av et år, hjalp meg med å få skrevet boken. Spesielt «7/7-rettssaken» ved Kingston Crown Court i 2008, der de gjentatte ganger ba meg være tilstede. Jeg ble forøvrig ikke betalt for noe av dette. Så du må gjøre deg opp din egen mening, kjære leser: Dette «Kingston trial»-kapitlet som er temmelig sentralt var bare mulig å skrive fordi BBC-teamet hele tiden dro meg over dit (der jeg ofte var den eneste privatpersonen som var tilstede) og grillet meg hver kveld om hva det var som hadde foregått.

BBC er tross alt etablissementet. Og jeg kommer faktisk med noen rimelig direkte kommentarer om hvordan Tante Beeb har gått til sengs med krefter av Ren Ondskap, med den måten de konspirerte på i rapporteringen av hendelsene. Så jeg kan egentlig ikke klage.

Klassekampen om Griffin og fredsprisen

Klassekampens Hans Petter Sjøli skriver 11. juli om fredsprisnominasjonen av professor David Ray Griffin og bevegelsen for sannhet etter 11. september 2001 (PDF).

For undertegnedes del foregikk intervjuet per mail, så selv om journalistens valg av sitater denne gang ikke var så aller verst, kan de faktiske spørsmål og svar gi litt utfyllende informasjon for leseren:

Fra Hans Petter Sjøli <hansp@klassekampen.no>

Hei Viddal,

vi snakket på telefonen nettopp.

Hei, Hans Petter…

Vel, her er noen få spørsmål som jeg håper du kan svare relativt kort på:

1. Hvorfor har Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gjort seg fortjent til fredsprisen?

Griffin og bevegelsen for sannhet etter 11. september vil nok neppe få fredsprisen med Jagland ved roret, men hvis disse nominerte kandidatene har rett, er 11. september nøkkelen til krig og fred i Afghanistan, Pakistan og Irak. Griffins mål er en uavhengig granskning av 11. september for å få besvart de mange spørsmålene og uoverensstemmelsene.

2. Hvem står bak nominasjonen?

Jeg kjenner ikke til årets nominasjon i detalj, men her er i alle fall signaturene for fjorårets nominasjon:
http://www.911truth.no/wp-content/uploads/nobel-peace-prize-nom-2008-b.pdf

3. Dere blir beskyldt for å støtte den ultimate konspirasjonsteorien. Hva er det storsamfunnet ennå ikke har forstått om hendelsene 9/11? Og hvorfor?

I virkeligheten er «vi» mer avvisende enn støttende til «konspirasjonsteorier», idet vi avviser konspirasjonsteorien om det største terrorangrepet noensinne, at Osama bin Laden og ekstreme islamister skulle stå bak dette. Professor Griffins bestrebelser går i stor grad ut på å falsifisere - bevise feil - denne offisielle konspirasjonsteorien slik den er lansert av politikere og massemedier.

Det avisleserne og TV-seerne ofte ikke har fått med seg, er i korte trekk at en tredje skyskraper ble demolert i tillegg til Tvillingtårnene uten hjelp av et angripende fly, at titalls/hundrevis av øyenvitner/brannmenn meldte fra om eksplosjoner i tårnene, at det er funnet sprengstoffrester (detonert og udetonert) i støvet fra World Trade Center (publisert i vitenskapelig tidsskrift - www.911truth.no/harrit-2009.pdf), samt at Mossad-agenter ble ettersøkt, arrestert og mistenkt i New York 11. september 2001. Mossad er navnet på den militære etterretningen i Israel. Både eksplosjonsvitnemålene og Mossad-vinkelen ble forlatt eller lagt lokk på fra og med dag 2, 12. september 2001, og der har du altså hvorfor.

4. Kan 7/7 også være satt i scene av mektige krefter i USA/Storbritannia for å legitimere krigen mot terror/Afghanistan/overvåkingssamfunnet?

Keith Vaz meldte på 4-årsdagen for 7/7 at Underhuset nå skulle igang med den hittil største offentlige granskningen av Londonbombene, i praksis fra og med september i år. De som spekulerer snakker om britisk militær etterretning og/eller Mossad, men også her er hovedkravet fra den organiserte og dominerende delen av sannhetsbevegelsen at vi må få en *uavhengig* granskning av hendelsene.

Hvis du ikke bare skal skrive om hvor rare disse gruppene er, kan du jo tygge litt på spørsmålet om Underhuset noensinne ville konkludert med at den britiske stat var involvert i drap på egne velgere og skattebetalere? Dette er bakgrunnen for at både J7-kampanjen og overlevende som Rachel North nettopp ønsker en uavhengig granskning, fremfor en granskning utgått av Underhuset eller Parlamentet.

«Vi kan starte med 7/7 - Londonbombene - der et minnesmerke ble avduket i Hyde Park igår. Samtidig erklærte lederen for Innenrikskomiteen - House of Commons Home Affairs Committee - Keith Vaz ifølge Associated Press, The Telegraph, Ananova og en rekke andre medier at et panel vil ta fatt på en ny og mer omfattende granskning av 7/7-terrorbombingene.» (911truth.no 8. juli)

Med vennlig hilsen
Torstein Viddal
sekretær i 9/11 Truth Norge

Åpen post

Siden det er sommerstille og lite pågang av nye saker, lager vi en «Åpen post». Alle temaer er velkomne, relatert til 9/11, Londonbombene, sannhetsbevegelsen, 9/11 Truth Norge, We Are Change, Loose Change og so bortetter.

Leserne bes også om å sende inn sine egne saker - vi aksepterer artikler fra begge (alle) sider av debatten.

USA-patrioter for 9/11 Truth

41 amerikanske kontraterrorisme- og etterretningsveteraner utfordrer den offisielle beretningen om 9/11

av Alan Miller, alan.miller@PatriotsQuestion911.com
Oversatt av Torstein Viddal.

Den offisielle beretningen om 9/11: “Fryktelig feil,” “gjennomhullet av motsigelser,” “en vits,” “et cover-up”

18. mai 2009 – Mer enn 40 amerikanske kontraterrorisme- og etterretningsveteraner har levert knusende kritikk av den offisielle beretningen om 9/11, og de fleste har bedt om en ny granskning. Det er en skandale at de fleste amerikanere er fullstendig ukjent med deres offentlig fremsatte innvendinger – et direkte resultat av at nasjonale avis- og TV-nyhetsredaksjoner har nektet å dekke denne ekstremt viktige saken. Det går ikke an å benekte kredibiliteten til disse personene eller deres lojalitet til sitt land, som demonstreres gjennom deres år i tjeneste med å samle inn og analysere informasjon og planlegge og utføre kritiske operasjoner for USAs nasjonalsikkerhet.

Disse 41 tjenestegjorde i USAs State Department, National Security Agency, Central Intelligence Agency, Federal Bureau of Investigation, Federal Aviation Administration, USAs tollvesen og grensekontroll, samt i grenene av det amerikanske militæret. De er listet opp nedenfor etter sin tjenestegren.

Les hele artikkelen (PDF)
Engelsk, fransk, gresk, polsk, svensk og tysk versjon (PDF)

Matrix og Max Manus

1999 var året da suksessfilmen The Matrix gikk sin seiersgang over en globalisert verden. Samfunnet og optimismen i kulturen var på mange måter på et høydepunkt, før de mørke fin de siecle-årene satte inn.

Da Matrix kom var den enda ren fiksjon i våre hoder. Det var ren science fiction. Det var ikke noe i oss enda som resonnerte med det sentrale bildet i filmen, det bildet som det meste av den senere omtalen av Matrix viser til: Bildet av en kunstig og tilsynelatende verden som blir opprettholdt i oss av verdens herskere mens de i virkeligheten bruker oss som batterier. Vi så ingenting våren 1999 som minnet oss om dette bildet, men det skulle ikke drøye lenge.

Først kom den absurde NATO-bombingen av Serbia. I gangen min henger det enda et klistremerke med «Stopp NATOs bombing», som altså er fra 1999, da Norge var med å bombe Serbia – 5 år senere innrømmet som «ja, det var en krig» av KM Bondevik. NATO ble Nye NATO, et NATO som nå også kunne angripe uten grunn og utenfor sitt område.

Siden kom WTO-møtet i Seattle i november 1999. Her hadde man for første gang i USA klart å samle de forskjellige gruppene som var mot økonomisk globalisering til én gigantisk felles markering mot WTO, og som faktisk lyktes i å stenge toppmøtet i flere dager. Miljøbevegelsen, fagbevegelsen, fredsbevegelsen og antiglobalistene marsjerte hånd i hånd og solidarisk gjennom gatene, mens kølleslagene svingte og tåregassen lå lavt over Høvding Seattles gamle by på USA nordlige stillehavskyst.

Etter dagevis med politivold og politiovergrep fra de utallige terrortroppenes side, ble det klart at «politiet hadde gjort feil» og både politimesteren og byens ordfører måtte gå av, for syns skyld, mens vi som fulgte demonstrasjonene og opptøyene og undertrykkingen gjennom Indymedia – som ble født i Seattle ved WTO-møtet – endelig fikk se med egne øyne at det var det vi var, og slik vi ble behandlet: Som batterier. Og batterier demonstrerer ikke, batterier gjør ikke opprør mot dem som bruker batteriene til sine formål.

Filmen «This is What Democracy Looks Like» viser alt dette, og klargjør for alle som vil se at demokrati og selv tilløp til demokrati er forbudt og slås hardt ned på i USA. Topartistaten og presidentvalgkampene og alt dette vi nå kjenner så godt fra TV det siste året – med to vidt forskjellige kandidater med vidt forskjellig politisk agenda etc – er det bildet av en kunstig og tilsynelatende verden som blir opprettholdt i oss av verdens herskere – som vi husker fra Matrix – mens vi i virkeligheten jobber som slaver eller batterier innenfor et globalt plantasjeregime som holdes i hevd av en liten, men styrtrik elite.

Med WTO i Seattle begynte det for alvor å skurre og resonnere med Matrix-metaforen fra filmen av samme navn.

Så kom valget i november 2000, da. Et kapittel for seg. Her holder det å slå fast at man for første gang offentlig og for løpende kamera gikk bort fra prinsippene om én mann – én stemme og tradisjonen med å telle stemmene før den nye presidenten utpekes.

Smart trekk, egentlig, når man tenker over det. For å skjule at topartidemokratiet allerede er fake, at ingen av kandidatene uansett tjener folket, men makteliten, arrangerer man et valg der det fuskes på alle mulige måter, for slik å få velgerne til å fokusere på at stemmene nå i det minste må telles, i et såkalt demokrati.

Men telles skulle stemmene uansett ikke, det avgjorde Høyesterett i USA. I stedet skulle unge Bush få prøve seg noen år i presidentstolen. Og kjennere av 9/11 Truth-bevegelsen vet jo allerede litt om hvordan det gikk.

Man angrep WTC i stedet for WTO. En globalt våknende motstand mot en økonomisk globalisering måtte stanses før den for alvor ble truende, det var i og for seg realpolitikk. Man valgte å gjøre dette ved selv å angripe verdenshandelens høyborg, selveste World Trade Center (WTC) i New York.

Verdenshandelen og globaliseringen fikk sånn sett en betydelig sympati fra folk, og det nye lovverket mot terrorisme kunne lett brukes til å forby slike folkelige manifestasjoner i gatene mot globalisering som vi så ved WTO i Seattle i 1999. I Oslo ble antiglobaliseringsorganisasjonen ATTAC satt på liste over terrororganisasjoner, og i København ble miljøvernorganisasjonen Greenpeace dømt for terrorisme etter å ha hengt ut et banner mot genmat utenfor en bygning i sentrum.

Terrorlover ble oversatt til alle verdens språk og vedtatt i alle verdens land. Nye konsentrasjonsleire og torturfengsler ble bygget og gamle ble tatt i bruk på ny, blant annet i Polen. Et ufattelig antall spionkameraer ble montert i storbyene, uten at noen av dem fungerte når det ble utført nye terroraksjoner mot T-baner og synagoger, de kunne tydeligvis skrus av og på etter terroristenes eget forgodtbefinnende.

Muslimene ble spikret opp på veggen som de nye jødene. Folket skulle hate muslimene, og folket hatet muslimene. Jødene, både i og utenfor Israel, skulle settes opp med tydelige spor og en masse indisier mot seg for terrorangrepene, slik at det hele kunne kokes ned til enda en av de evig ufruktbare antisemittisme-diskusjonene.

Matrix-bildet er altså et ordnet bilde der frie, demokratiske nasjoner kjemper mot muslimske fascister i en rekke land som hevn for de muslimske fascistenes nålestikksaksjon mot Tvillingtårnene og Pentagon på 60-årsdagen for nedleggelsen av grunnsteinen for sistnevnte femkantede forsvarsdepartementale bygning.

I virkeligheten var det makteliten selv som angrep hovedsymbolene for deres egen økonomiske og militære makt i et globalt militærkupp som for første gang i verdenshistorien innførte en global og globalisert form for fascisme.

Så det er det vi er oppimot. Ikke nordeuropeisk fascisme og et okkupert Norge, som i Max Manus, men global fascisme og 190 okkuperte nasjoner. Vi må derfor vinke farvel til den Matrix-virkeligheten makteliten vil ha oss til å se og tenke på. Vi må gå og se Max Manus, og vi må være Max Manus.

Vi Vil Vinne

Mumbai-intellektuelle innleder folkelig granskning

En gruppe indiske intellektuelle har gjennom paraplyorganisasjonen Awami Bharat startet en folkelig granskning av det siste terrorangrepet i Mumbai i november 2008.

Dette er deres pressemelding fra like før jul - «Exposing the Politics of Terror».

Pressekonferanse
Marathi Patrakar Sangh, CST, Mumbai
20. desember 14.00 - 15.00

Talere: Feroze Mithiborwala (Rashtriya Samaj Paksh - nasjonal visepresident),
Kishore Jagtap (Awami Bharat - talsperson),
Dilip Bansode (Bharip Bahujan Mahasangh - president - Mumbai) og
Mulniwasi Mala (Phule-Ambedjari Vichar Manch)

Vi krever en høynivågranskning av drapene på Karkare, Kamte og Salaskar.

Det er nokså forvirrende å se at regjeringen nekter å iverksette en granskningskommisjon for å fjerne all tvil, til tross for det faktum at både regjeringen og visse deler av massemedia prøver å undertrykke folkets protester etter drapene på de tre heroiske antiterror-offiserene. Saken er at hvis det er så opplagt som de vil ha oss til å tro, hvorfor er da regjeringen så nervøse? Det i seg selv reiser tvil og gir rom for enda mer mistanke.

Vi støtter også kravet fra A.R. Antulay og er takknemlige for at han har brakt denne saken til hjertet av den nasjonale debatten. Ånden er ute av flasken. Det eneste svaret er å beordre en granskning. Kommentarene fra A.R. Antulay har gitt liv til den latente skepsisen i alle samfunnslag, og folkemeningen avviker betydelig fra det mediene vil ha oss til å tro.

Som ledd i den folkelige granskningen vi dermed blir nødt til å gjennomføre, er noen av spørsmålene:

1. Politiets versjon hevder enda at Karkare døde av AK-47-kuler. Vår granskning viser at han ble drept av 9mm-kuler avfyrt fra en revolver, og som traff ham i halsen. Vi krever at obduksjonsrapportene for alle de drepte må offentliggjøres.
2. Vi krever at ringeloggene offentliggjøres, da dette endelig vil bevise hvem det var som sendte de tre offiserene til Cama-sykehuset. Det vil avsløre navnene på politimennene og politikerne som var involvert, deres posisjon og tidspunktet for samtalene.
3. Karkare var kjent for å være en dreven offiser, og det er uforståelig for oss hvorfor han skulle gå uforberedt i kamp mot terroristene.
4. Under skytingen ved Cama-sykehuset, hvorfor ble ikke politifolk ved Azad Maidan-stasjonen knappe 100 meter unna tilkalt for å omringe terroristene på sykehuset?
5. Hva skyldes de motstridende rapportene i media om selv tid og sted for drapene gjennom de første dagene? Hvorfor ga ikke politiet oss et klart bilde av hendelsene, slik som de prøver å gjøre nå?

Grunnen til at folk hverken stoler på politiets offisielle versjon eller versjonen til de etablerte mediene, er at disse sektorene har villedet og feilinformert folket om terrorangrepene i Malegaon, Jalna, Parbhani, Beed, Nanded, Kanpur, Ajmer og Mecca Masjid i Hyderabad, samt Samjhauta Express, for bare å nevne noen. Granskningene til ATS-gruppen (Anti Terror Squad) avslørte at disse terrorangrepene ble utført av terrorceller fra Abhinav Bharat, ledet av Purohit og Sadhvi Pragnya. Røttene til disse cellene strakk seg også inn i Bajrang Dal, ABVP og inn i Bhonsla-militærskolen.

Videre har media i detalj gjengitt politiets versjon uten å utføre noen uavhengig undersøkelse, med noen få hederlige unntak fra enkelte journalister og aviser.

Denne uansvarlige og ukritiske dekningen har forårsaket stor skade på nasjonen og bidratt til demoniseringen av en sektor av samfunnet vårt. Det er derfor svært vanskelig å stole på regjeringen, politiet og media, og de bør alle sammen gå i seg selv hvis de skal ha et håp om å vinne tilbake massenes tillit. Et antall muslimske ungdommer ble feilaktig arrestert, torturert, varig skadet og stemplet for livet som terroristene bak de nevnte eksplosjonene som ble sporet tilbake til Sangh Parivar. De arresterte ble frikjent av retten, og andelen dømte er dermed på knappe 1-2%, til tross for alt oppstyret rundt oss.

Rullebladet til de nevnte samarbeidende samfunnsinstitusjonene er med andre ord ikke det reneste.

Hvem har ansvaret for de mennesker og familier som er ødelagt? Domstolene er nødt til å etablere en praksis med innsyn og balanserende instanser som kan kontrollere en ustyrlig politistyrke gjennom en økt samfunnsmessig oversikt, som kan gi kompensasjon til alle dem som er ofre for falske anklager og overgrep.

Et annet poeng er at folk ikke kan forstå hvorfor drapene på ATS-offiserene ikke granskes nærmere.

Før terrorangrepet var mistanken rettet mot BJP og Sangh Parivar. Dette er et faktum som ingen kan bestride eller avfeie. En hel infrastruktur av terror ble sakte, men sikkert rullet opp, til Hindutva-høyres store fortvilelse. Lederne og avisene til denne sektoren kom med klare trusler mot Karkare, og dette er ingen hemmelighet. Dermed vil en direkte følge av drapene på ATS-offiserene være at granskningen begraves og Sadhvi Pragnya og Purohit slipper unna. Og terrornettverket vil være intakt og rede til å spre mer terror.

De som tjener mest på hele denne skitne terrorepisoden er dermed uten tvil de politiske og sosiale organisasjonene som var ved å bli avslørt og få sitt kriminelle terrorspill åpenbart. Derav mistankene hos massene i folket!

Vi krever også at Ratan Tata ber politiet og de væpnede styrkene om unnskyldning etter hans uttalelser om at de var ute av stand til å hindre terroristene.

Faktum er at terroristene hadde våpen og ammunisjon for hele 60 timer. Alt dette ble ikke brakt inn bare ved hjelp av en gummibåt. En stor mengde våpen var åpenbart blitt lagret i både Taj og Oberoi før terroristene kom til stedet. Dette faktum er vesentlig for granskningen, det hadde ikke kunnet skjedd uten samarbeid fra innsiden. Og selv om Tata mottok adekvate advarsler, nektet han å etterfølge sikkerhetskravene «for ikke å bry gjestene». Denne apatien førte hundrevis i døden.

Videre har Tata uttalt at han vil kontakte «eksterne byråer» (les: Mossad) for håndtering av intern sikkerhet. Privatiseringen av sikkerheten, forsvaret og hærstyrkene vil undergrave vår nasjonale sikkerhet. Ratan Tata har knyttet bånd til israelsk og amerikansk romfarts- og våpenindustri.

Vi står derfor ved vårt tidligere standpunkt om at visse politiske krefter i vårt eget land organiserte dette terrorangrepet ved hjelp av amerikanske CIA og israelske Mossad, som organiserte leie-terroristene fra Pakistan for angrepet på Mumbai. Et genuint terrorangrep var påkrevd for at:

• India skulle alliere seg ytterligere med den USA-israelske kretsen, og hvert eneste terrorangrep har tjent denne agendaen. Det er ingen tvil om dette faktum. Hvert eneste terrorangrep isolerer og demoniserer indiske muslimer, og gir spillerom for taktikk av Bush- og Israel-typen.
• Da den indiske elite tilslutt ble angrepet, nådde krigshissingen feberhøye proporsjoner, noe som aldri var tilfelle før Aam Aadmi fikk ta støyten.
• USA sitter fast i en nederlagsdømt hengemyr i Afghanistan, og trenger hjelp fra indiske tropper for å kompensere for bortfallet av deres europeiske NATO-allierte, som nå hurtig forlater det synkende skipet. Sovjetunionen tapte krigen med 350.000 soldater, og USA har med sine 150.000 små sjanser. Man forsøker derfor alle muligheter for å få presset Pakistan til å føre krig i Afghanistan, og Mumbai-terroren tjener USAs interesser i regionen.
• Hva verre er, er at Indias oppgave er å demme opp, true og føre krig hvis det trengs mot et kjernefysisk væpnet Pakistan. Krisen i regionen er skapt av USA, Saudi-Arabia, Israel og Pakistan, og vi bør så langt som mulig søke å unngå det amerikanske agnet, da dette bare vil spre ødeleggelsen og krigen til India og hele regionen.

For dem som mener denne teorien er langt ute, er det bare å studere operasjonene til CIA og Mossad inne i Pakistan.

Noen fakta:

• Som alle vet har CIA dyptgående røtter i Pakistan.
• ISI-sjefen, generalløytnant Shuja Ahmad Pasha, er utnevnt av USA.
• Militærsjef Ashfaq Parvez Kayani er også utnevnt av USA.
• USA blokkerte nylig forsøket fra den sivile regjeringen på å få kontroll over ISI og militæret, og det er faktisk USA som har aller størst innflytelse over disse sektorene, langt større enn den sivile regjeringen.
• ISI og det pakistanske militæret er nummer 3 på listen over mottagere av økonomisk støtte fra USA, etter Israel og Egypt.
• Gang på gang har CIA og Mossad organisert disse terroristgjengene for angrep i Bosnia, Tsjetsjenia, Kosovo, Afghanistan og deler av Sentralasia, i Sør-Amerika og andre deler av verden. Faktisk spilte Lashkar e Taiyaba (LeT) en rolle i Bosnia via ISI-CIA-nettverket. Alt dette er dokumentert, og tvilere er velkommen til å utfordre oss offentlig.
• Den amerikanske skolen for trening av terrorister ligger ved Fort Benning i Georgetown. «School of the Americas» - også kalt «The Western Hemisphere School for Security Co-operation» (www.soaw.org). Dette er verdens fremste institusjon for terrortrening, og den er særlig beryktet i Sør-Amerika, som har fått smake den største støyten av USA-støttede dødsskvadroner.

Ettersom media nå med rette har luftet muligheten for Dawood Ibrahims medvirkning i terrorangrepet, må vi fortsette en grundig granskning av saken. Dawood jobber uten tvil for ISI og deres kriminelle aktiviteter, som spenner fra narko-terrorisme til hvitvasking og smugling. Alle disse faktorene bidrar til å skape en terrorindustri.

Det faktum som ikke beskrives, er at Dawood i lengre tid har vært en CIA-medhjelper. Ifølge en viktig artikkel av Jeremy Hammond, som er redaktør i det respekterte Foreign Policy Journal, har Dawood arbeidet for CIA-ISI spesielt med narkotikaoperasjonene deres i Afghanistan, Sentralasia og Europa. Den russiske skribenten Vladimir Radyunin har skrevet om CIAs rolle i den økende heroindyrkingen og -produksjonen i Afghanistan, og den trusselen dette utgjør for Russland på grunn av den utstrakte og økende tilgjengeligheten av raffinert heroin. Nettstedet ciadrugs.com vil gi deg alle de nødvendige referansene, hvis du måtte bry deg nok til å researche saken. Og det er bare en begynnelse.

Nariman House og den israelske faktor

Et spørsmål som stadig forundrer er hvorfor Nariman House ble angrepet. Hvorfor ble denne bygningen i Colaba angrepet? Det vanlige svaret er at de gikk etter jøder. Enig!

Men hvorfor ikke angripe det israelske konsulatet ved Nariman Point, bare en kilometer fra Oberoi, i stedet for å gå hele veien inn til Colabas bakgater, og til en bygning uten noen strategisk verdi? Det israelske konsulatet ville absolutt virke mer sannsynlig.

Vi mener jødene som ble drept ble pekt ut fordi de var ikke-zionister.

Det er to spor som peker i denne retningen:

1. Under begravelsen nektet familien til de falne å legge det israelske flagget over kisten, og de sa opprørt at «vi er ikke zionister».
2. Til tross for pågående insistering fra de israelske myndighetene, nektet Nariman House-familien å oppgradere sikkerheten i bygningen, da de sa de festet lit til sin Gud (Jahve). Faktum i saken var altså at Holtzberg-familien - i motsetning til de fleste jødiske familier som er ekstremt sikkerhetsfokuserte - nektet å iverksette selv det mest grunnleggende som selv vanlige Mumbai-innbyggere ville ha sett på.

For dem som bare har en grunnleggende kjennskap til historien om striden mellom zionistene og anti-zionistene blant jødene de siste 125 år, vil teorien og faktaene over gi god mening (les A. Lilienthal).

Det er derfor vår erklærte posisjon at det var Mossad som hadde angitt Nariman House som ett av målene for LeT-terroristene.

Vi fordømmer også rollen og de skiftende posisjonene til Pakistans regjering og militærvesen. Alt må settes inn på å ødelegge terrorinfrastrukturen til LeT og Jaish, uten utsettelser, og Hafeez Saeed og Azhar Mahmood, samt Dawood må arresteres og prøves og dømmes.

Problemet er at vi har å gjøre med regjeringene fra begge sider av grensen, som begge er nære allierte med den USA-israelske kretsen.

Vår utfordring er derfor å skape en genuint nasjonalistisk og anti-imperialistisk bevegelse i India og over hele regionen.

Spesifike etterretningsopplysninger

Det er en freidig løgn at RAW hadde feilet i sitt forsøk på å samle informasjon og advare regjeringen og de ulike forsvarsrelaterte sektorer. RAW avlyttet LeTs satellittelefoner, advarte om båten som la ut fra Karachi, fotograferte den samme båten fra spionflyet sitt, ga spesifike koordinater til marinen den 19. november, som til og med medførte at båten ble stanset, men sluppet gjennom på grunn av de falske ID-kortene som var utstedt i Probandar (Gujarat). RAW hadde angitt målene som Taj og Marriot, tidsrommet, 21-23, og både senteret og staten var klar over disse fakta. Spørsmålet er derfor: handlingslammelse eller delaktighet?

Interessant nok hadde CIA advart den indiske regjering om det kommende angrepet. Det grunnleggende spørsmålet er hvorfor CIA ikke advarte den sivile (pakistanske) regjering ledet av Zardari og Gilani, samt hvorfor de ikke la press på ISI og organisasjonens terroristgjenger om å avblåse angrepet.

Er ikke dette åpenbare spørsmål som vi burde stille?

Trekk dine egne konklusjoner!

Det er også andre spørsmål som vil dukke opp som del av vår «Folkegranskning», og som vi vil fortsette å dele med den folkelige offentligheten. Harde spørsmål som ikke stilles, og svar som helst vil forbli gravlagt.
.
Dette er oppgaven vi har foran oss, og sannheten vil seire.

Satyamev Jayate!

Organisatorer:
Sayeed Khan, Varsha V V, Amol Madame, Jagdish Nagarkar, Shridhar Shirsagar, Arif Kapadia, Chetna Birje, Reshma Jagtap, Jyoti Bedekar, Afaq Azad, Winnie Thomas, Tito Eapen, Avinash Kamble, Munawwar Khan, Harshawardhan Vartak, Ghazala Azad, Irfan Mulla, Inayat Gaurav Kariya, Hussain og Anil.

Oversatt fra Mumbai-bloggen Awami Bharat.

9/11-julenisse i Oslo

Selveste Julenissen gjestet Oslo på den siste store handledagen før julaften. Og han hadde selvsagt med gaver til store og små.

Selve sannheten ble delt ut på gater og torg, i form av sirlig innpakkede DVDer i rødt cover, milliard-dollarsedler og våre egne norske løpesedler «Verre enn Watergate». Som beltespenne brukte Nissen attpåtil en smart liten filmfremviser, som viste den rykende pistolen fra 9/11, den superraske kollapsen til WTC tårn 7 (under 7 sekunder).

Hele aksjonen var lettere inspirert av denne canadiske sannhetsaksjonen fra sist jul, fra Calgary 9/11 Truth:

Neste side »