Jan Utzon intervjuet av Richard Gage

Gjennom år har den meget løst sammensatte 9/11 Truth-bevegelsen erfart medieapparatets motvillighet mot dekning av politisk ukorrekte syn på World Trade Center-angrepene den 11. september 2001. Til tider finnes det, om man kan kalle det det, lysglimt og øyeblikk med nøkternhet der «forbudte» temaer tas opp og skrives om, som seg hør og bør om man skal påberope seg å leve i et sivilisert og demokratisk samfunn.

Den danske avisen Berlingske Tidende gjorde nettopp dette i november, da de publiserte en artikkel der Jørn Utzons sønn, Jan Utzon, uttrykker sin skepsis til den offisielle forklaringen vedrørende 9/11-hendelsene i et intervju med grunnleggeren av Architects and Engineers for 9/11 Truth, Richard Gage.  Jan Utzon er selv arkitekt og tilknyttet sin fars kreasjon Sydney Operahouse.

Han sier i artikkelen følgende:

Jeg siger ikke det er løgn, men jeg er bekymret over historien og vil gerne høre nogle gode forklaringe…

og

Hvis nogen prøver at dække over noget, er det godt at få det ud, for hvad kan de ellers dække over?

Utzon har skrevet under oppropet for en ny etterforskning og hjelper slik Architects and Engineers for 9/11 Truth å spre budskapet.  Her er noen av hans oppfatninger om hendelsene:

Tag nu for eksempel World Trade Center bygning 7, der lå i nærheden af Twin Towers. Den kollapsede totalt? Hvorfor? Der var ingen ild i bygningen, og alt var intakt, da den pludselig faldt sammen. Og hvorfor ligner bygning 7-kollapset umiskendeligt meget den slags kontrollerede eksplosionsnedrivninger, man ser i tv, når højhuse synker i jorden lag på lag på lag?

og:

Det samme med Twin Towers. Hvordan kan 80.000 tons stål styrte sammen i frit falds hastighed? Der er noget, der ikke passer, argumenterer arkitekterne.  Bygninger klasker ikke sammen på den måde på grund af ildebrand. Bygninger klasker sammen på den måde på grund af eksplosioner, dynamit, sprængstof. Kontrolleret vel at mærke. Nogen må have trykket på knappen.  Det lignede en nedrivning mere end noget andet, siger Jan Utzon.

Intervjuet kan ses her:

Jan Utzon begynte ifølge Berlingske å tvile på den offisielle forklaringen da han så Blueprint for Truth - the Architecture of Destruction, utgitt av Architects and Engineers for 9/11 Truth.

Som han selv sier:

Jeg ville elske at diskutere det med mine kolleger. Hvis man ikke vil snakke om, hvad der er sandt og falskt, kan man ligeså godt gå ind i skabet og glemme det.

«Kalde fakta» (TV4) om 9/11 og sannhetsbevegelsen

NB! I klippet under hevdes det at fru Pileni var den som skulle faktasjekke Harrits nanotermitt-rapport. Dette stemmer ikke. Rapporten ble faktasjekket på vanlig måte av fagfeller, mens Pileni dengang var redaktør for tidsskriftet. Hun velger å trekke seg fra stillingen med det samme en dansk journalist ringer henne i april 2009 for å snakke om artikkelen. TV4 fremstiller det hun sier - «I resigned» - som at hun avfeide selve artikkelen, mens «I resigned» jo betyr «jeg trakk meg».

Videre hevder en anonym svensk ekspert at man kan finne rester av nanotermitt overalt der det er stål og betong og støv fra disse materialene. Det stemmer selvsagt ikke, og i tillegg handler ikke nanotermitt-rapporten til Niels Harrit om rester, men om aktiv og ureagert nanotermitt, altså sprengstoff som fortsatt er brukbart som sprengstoff. Du finner ikke et høyteknologisk laboratoriesprengstoff overalt der det er stål og betong og litt støv, det er en absurd påstand.

Dokumentarfilmen det snakkes om i programmet er «Loose Change». Den har kommet i 4 versjoner siden 2005, og den absolutt beste og mest påkostede - som også selges og leies ut på DVD og vises på amerikanske kinoer - er den siste: «An American Coup». Denne filmen kan du se gratis på vår underside Dokumentar.

20 minutter med presidenten

Av Charlie Sheen

Jeg har nylig hatt gleden av å sitte ned sammen med vår 44. president, Barack Hussein Obama, mens han var ute for å fremme sitt initiativ for reform av helsetjenesten. Jeg ba om 30 minutter gitt omfanget og detaljene i henvendelsen min, jeg fikk 20. Tjue minutter, 1200 sekunder, ikke mye tid til å stille presidenten spørsmål rundt en av de viktigste hendelser i vår nasjons historie. Det følgende er en transkripsjon av vår bemerkelsesverdige diskusjon.

Charlie Sheen - God ettermiddag Mr. President, takk så mye for at du tok tid ut av din krevende tidsplan.

President Barack Obama - Min glede, innholdet i forespørselen virket som noe jeg burde sette til side noen minutter for.

CS - Jeg må påpeke at jeg stemte på deg, ettersom løfter om håp og forandring, åpenhet og ansvarlighet, samt det å føre regjeringen tilbake i hendene på det amerikanske folket, slo en emosjonell akkord i meg som jeg ikke hadde følt på lang tid, kanskje noensinne.

PBO - Og jeg setter pris på det, Charlie. Stor fan av serien, forresten.

CS - Sir, jeg kan ikke forestille meg når du kan finne tid til å faktisk se på serien min, tatt i betraktning ansvaret du har arvet.

PBO - Jeg får det på TiVo’en på Air Force One. Et fint avbrekk fra det reisende pressekorpset. (Han kikker på klokken). Ikke for å være brå eller for å stresse deg, men du har 19 minutter igjen.

CS - Jeg tar det som en invitasjon til å kutte rett til sak.

PBO - Jeg er lutter øre. Eller så har jeg blitt fortalt.

CS - Sir, i meget nær fremtid vil vi oppleve vårt første 11.sept jubileum med deg som øverstkommanderende.

PBO - Ja. En veldig høytidelig dag for vår nasjon. En dag for refleksjon og også en dag av historisk bevissthet.

CS - Absolutt sir…. Nå, angående din posisjon rundt hendelsene på 11.sept og den påfølgende etterforskningen som fulgte, gjør jeg rett i å forstå det slik at du fullt ut støtter resultatene av kommisjonsrapporten, ellers kjent som den «offisielle historien»?

PBO - Har jeg noen grunn til å ikke gjøre det? Gitt at de fleste av oss antagelig er i kontakt med de samme bevisene.

CS - Jeg skulle virkelig ønske det var tilfellet, sir. Er du klar over, herr president, de nylige imponerende avsløringene om at seksti prosent av 11.sept-kommisjonærene offentlig har uttalt at regjeringen ble enige om å ikke fortelle sannheten om 11.sept, og at Pentagon var engasjert i bevisst bedrag rundt deres respons på angrepet?

PBO - Jeg er klar over visse tilfeller av «krangling» i løpet av deres svært grundige og utrettelige etterforskning, ja.

CS - Mr. President. Det er vanskelig å bemerke denne type friksjon som «krangling» eller bruke uttrykk som «grundig» når en ser disse bevisene, som jeg insisterer på at du undersøker, omkring 6 av de 10 medlemmene.

(På dette tidspunktet vandrer en av Obamas hjelpere opp til presidenten og hvisker inn i øret hans. Obama kaster et raskt blikk på klokken og nikker mens assistenten gjenopptar sin stilling ved inngangen, rett bak meg.)

PBO – Jeg mener ingen disrespekt, Mr. Sheen, men jeg må spørre, hva er det du mener å antyde med retningen denne diskusjonen ser ut til å ta?

CS - Jeg mener ikke å antyde noe som helst, herr president. Jeg er her for å presentere fakta og se hva du har tenkt å gjøre med dem.

PBO - La meg gjette; «faktaene» som angivelig støtter disse påstandene er i mappene du har med deg?

CS – Godt gjettet Mr. President.

(Jeg leverer den første mappen med dokumenter til presidenten)

CS - Igjen sir, dette er ikke mine meninger eller gjetninger. Alt dette er offentlig informasjon, rapportert gjennom massemediene og møysommelig fakta-sjekket.

(presidenten kaster ett blikk inn i mappen jeg gav ham)

CS - På side 1 av et dossier datert august ‘06 vil du du se uttalelser til Washington Post fra John Farmer, senior rådgiver til 11.sept kommisjonen. Merk deg hans sitat som leser: «Jeg ble sjokkert over hvordan ulik sannheten var fra slik den ble beskrevet for oss.»

PBO - (mens han kikker ned i rapporten, nesten uhørlig) …. um hmm ….

CS - Han går videre til å ytterligere uttale at “Luft-forsvarets kassetter fortalte en radikalt annerledes historie enn det som hadde blitt fortalt til oss og publikum i to år ….”

(presidenten fortsetter å lese dokumentene)

CS - På sidene 2 og 3, sir, er uttalelser fra blant annet kommisjonens formenn Thomas Kean og Lee Hamilton, kommisjonærer Bob Kerrey, Timothy Roemer og John Lehman, samt uttalelser fra kommisjonær Max Cleland, en ex -senator fra Georgia, som sier:

“Dette er en nasjonal skandale. Denne undersøkelsen er nå kompromittert. I nær fremtid er vi nødt til å få frem hele historien fordi 11.sept saken er så viktig for Amerika. Men det hvite hus ønsker å dekke over det. ”

Han beskrev også president Bush’s ønske om å forsinke prosessen for å ikke skade gjenvalget i ‘04. De mistenkte bedrag til det punktet at de vurderte å henvise hele saken til Justisdepartementet for kriminell etterforskning. Mr. President, er ikke denne informasjonen alene utvetydig grunnlag for en ny undersøkelse?

PBO - Feil ble klart gjort, men vi som mennesker og som et land trenger å gå videre. Det er helt klart i vår beste interesse som et demokratisk samfunn å fokusere vår innsats og våre ressurser på fremtiden for denne store nasjonen og vår evne til å beskytte det amerikanske folk og våre allierte fra denne typen terrorisme i de kommende årene.

CS - Sir, hvordan kan vi fokusere på fremtiden når KOMMISJONEN selv sier at de fortsatt ikke vet sannheten?

PBO – Om det du forteller meg her i dag kan være et utgangspunkt for å få i gang en åpen diskusjon eller balansert debatt, kan jeg ikke snakke for. Heller ikke om vedtak enkelte kommisjon medlemmer gjorde under en svært vanskelig periode. Kanskje du burde intervjue dem i stedet for meg. Vent, ikke fortell meg, jeg var lettere å spore opp enn de var?

CS - Ikke akkurat sir, men la oss være ærlige. Du er president i USA, lederen av den frie verden.

11.sept har blitt påskuddet for en systematisk degenerering av vår grunnlov. Din administrasjon leser fra den samme manualen som Bush-administrasjonen lurte på Amerika gjennom dokumenterte hemmelighold og bedrag.

PBO - Mr. Sheen, Jeg har en vanskelig for å sitte her og lytte til at du trekker forvrengte paralleller mellom Bush/Cheney-regimet og mitt.

CS - Mr. President parallellene er ikke forvrengte bare fordi du sier de er det. La oss holde oss til fakta. Du lovet å avskaffe Patriot Act og deretter stemte du for å godkjenne den på nytt. Du lovte å avslutte avlytting uten rettslig godkjennelse av det amerikanske folket og nå forsvarer du det energisk. Du var i harnisk over praksisen med overlevering av fanger til land hvor tortur er lovlig og nå fortsetter det. Du lovte om og om igjen i valgkampanjen, at du ville avslutte praksisen med forvaring på ubestemt tid og i stedet har du utvidet det til permanent forvaring av “fangene” uten rettssak. Dette overstiger langt den tidligere administrasjonens onder. Kall meg gal herr president, men er ikke dette tilfelle?

PBO - Mr. Sheen, mine medarbeidere og jeg har godkjent dette intervjuet basert på din forespørsel om å diskutere 9 / 11 og å gi meg noe annen informasjon som du er overbevist om at jeg ikke er vurdert tidligere. Kall meg gal, men det ser ut til at du har blindt vandret vekk fra temaet.

CS - Sir, eksemplene jeg illustrerte er et direkte resultat av 11.sept.

PBO - Og jeg forteller deg at vi må gå videre, at vi må holde ut gjennom disse farlige og politiske utfordringene i årene fremover.

CS - Mr. President, vi kan ikke gå videre med et bunnløst virvar av ubesvarte spørsmål rundt den dagen og dens etterspill.

PBO - Jeg leste den offisielle rapporten. Hvert ord, hver side. Kanskje du bør gjøre det samme.

CS - Jeg har gjort nettopp det. Og det har også tusenvis av ofrenes familiemedlemmer gjort og gjett hva, de har de samme spørsmålene som meg og sikkert mange fler. Jeg mistet ikke en kjær på den forferdelige dagen Mr. President, og det gjorde heller ikke du. Men siden da har jeg, sammen med millioner av andre amerikanere mistet noe vi holdt meget kjært i dette store landet vårt; vi mistet vårt håp.

PBO - Og jeg vil tro at jeg er her for å gjenopprette dette håpet. Å gjenopprette folkets tillit til sine ledere, i dette systemet som de stemmeberettigede valgte gjennom en fredelig overføring av makt.

(Et merkelig øyeblikk med stillhet mellom oss. Dyrebar tid tikker bort).

CS - Mr. President, er du klar over hvor mange dager det tok å starte etterforskningen av attentatet på JFK?

PBO - Hvis minnet ikke svikter meg så jeg tror det var to uker.

CS - Nærme. Sytten dager for å være nøyaktig. Er du klar sir, hvor lang tid det tok å starte etterforskning av Pearl Harbor?

PBO - Jeg vil igjen si, rundt …. To uker.

CS - Nærme igjen sir, elleve dager for å være nøyaktig. Er du klar over, Mr. President, hvor lang tid det tok å starte etterforskningen av 11.sept?

PBO - Jeg vet det må ha virket som en veldig lang tid for alle de sørgende familiene.

CS - Det var en veldig lang tid Mr. President - fire hundrede og førti dager. Om lag 14 måneder. Har det plaget deg, Mr. President, at det tok bare fem timer for forsvarsminister Donald Rumsfeld etter det første angrepet å anbefale og godkjenne en fullskala offensiv mot Irak?

PBO - Jeg kjenner ikke til noen slike påstander.

CS - Jeg har beviset Mr. President, sammen med massene av dokumenter og fakta jeg vil at du skal ta en titt på. Her.

(Jeg leverer ham en annen fil - mye tykkere enn den første)

PBO - Jeg ser du kom forberedt Charlie.

CS – Det er ingen annen måte å vise seg for presidenten. Når du er i tvil kom alltid overforberedt, som jeg pleier å si.

PBO - Nå høres du ut som førstefruen.

CS - Det er litt av en kompliment sir.

PBO - Som du vil. Vennligst fortsett.

CS - Sir, jeg vil gjerne rette oppmerksomheten mot bunken av dokumenter i mappen jeg ga deg. Den første i fra toppen har tittelen “Operation Northwoods”, en frigitt Pentagon-plan om å iscenesette terrorangrep på amerikansk jord, for å legge skylden på Cuba som et påskudd for krig.

PBO - Og jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot det faktum at den prinsipielle tegneren av denne usannsynligle blåkopi ble raskt avvist en ny periode som Joint Chiefs styreformann og sendt pakkende til en europeisk NATO garnison. Takk Gud at hans utenomjordiske ambisjoner aldri så dagens lys.

CS - Jeg ville ikke være så sikker på det Mr. President.

PBO - Jeg kunne lett si det samme til deg Charlie.

(presidenten titter på armbånds-uret sitt)

CS - Det neste dokumentet leser “frigitte iscenesatte provokasjoner.” Nå, ærlig talt Mr. President. Jeg skulle ønske jeg satt her og diktet disse tingene opp. Jeg er sikker på at du er kjent med USS Maine insidenten, senkingen av Lusitania, som vi alle nå vet brakte oss inn i første verdenskrig. Og selvfølgelig den mest kjente, Gulf of Tonkin hendelsen.

PBO - Selvfølgelig er jeg kjent med disse historiske hendelsene og jeg er klar over at det er et modikum av kontrovers rundt de. Men for å være helt ærlig med deg, dette er alt gammel historie.

CS - Mr. President, det er ofte sagt: «De som ikke kjenner historien er dømt til å gjenta den.” Og jeg innrømmer for deg sir, disse hendelsene er fortiden.

PBO - En helt annerledes verden unge mann, i en radikalt annerledes universellt politisk klima.

CS – Det er ikke for å argumentere sir, jeg bare inviterer deg til å erkjenne troverdighet rundt slike mønstre og temaer. Nok et eksempel; neste dokument i mappen din. Den ble utgitt av tenke-tanken, Project for a New American Century, med tittelen “Rebuilding Americas Defenses”, og ble skrevet av Dick Cheney og Jeb Bush. For å sitere fra dokumentet Sir -

(presidenten avbryter)

PBO – “Den videre forandringsprosessen, selv om den bringer med seg revolusjonære endringer, blir sannsynligvis langvarig med mindre en katastrofale og katalyserende hendelse dukker opp - som et nytt Pearl Harbor”.

CS - Touche, sir. Hva er dine tanker om dette utsagnet herr president?

PBO - Jeg vil kalle dette et åpenbart tilfelle av feilvurdering drevet frem av et uheldig miljø av antakelser. For noen, den uinformerte fornektelsen av tilfeldigheter.

CS - Interessant vinkel sir. Likevel stoppet ikke vise-president Cheney der. Tidlig i 2008, rapporterte både den Pulitzer Prize vinnende journalisten Seymour Hersh og MSNBC, at Cheney hadde foreslått for Pentagon en skandaløs plan om å la den amerikanske marinen lage falske iranske patruljebåter, for så å bemanne de med Navy Seals, for å iscenesette et angrep på amerikanske destroyere i Hormuz-stredet. I denne hendelsen skulle skylden legges på Iran og brukes som et påskudd for krig. Har noe av denne informasjonen bekymret deg Mr. President? Skal vi bare ignorere det, før disse realiteter kan avvises år fra nå som kun gammel historie av våre barn, slik som du avviser 11.sept.

PBO - Selvfølgelig bekymrer denne informasjonen meg, men det er ikke så bekymringsfullt som det at du sitter her i dag og antyder at 11.sept fikk lov til å skje eller ble iscenesatt fra innsiden.

CS - Mr. President Jeg mener ikke å antyde noe. Jeg legger kun frem dokumenter og spør spørsmål som ingen i makt vil se på eller bekrefte. Og som jeg nevnte tidligere, da jeg stemte for deg, trodde jeg på budskapet om håp og forandring. Mr. President jeg har kommet til deg spesifikt i håp om endring. En endring rundt oppfatningen om at regjeringen ennå ikke har gjort seg åpne og ansvarlige overfor folket. Dette er dine ord, Mr. President ikke mine. Livet til tusenvis ble brutalt kuttet kort og de etterlatte er i deres uendelige smerte med meg i dag, herr president. De er med meg i ånd og kjød, og meldingen vi bærer, vil ikke bli stillnet lenger av mediaenes mantraer som insisterer hvordan de skal føle. De vil ikke lenger bestemme for dem, for 8 lange år, hva de kan tenke, hva de kan si, hva som kan bli spurt.

PBO - Og jeg setter pris på din lidenskap, jeg setter pris på din overbevisning. Til tross for dine bekymringer, på tross av hva dataene kanskje eller kanskje ikke kan avsløre, hva du og familiene må forstå og akseptere, er at vi gjør alt vi kan for å beskytte deg.

CS - Mr. President, jeg innser at vi har veldig liten tid, så la meg legge ned en liste med punkter som kanskje kan belyse noen av årsakene til at vi ikke vil omfavne en varm klem av Federal beskyttelse.

PBO - Vi har kommet så langt. Kjør på.

CS - Vær oppmerksom på, Mr. President, alt jeg er i ferd med å si er dokumentert som faktum og er offentlig informasjon. Informasjonen du holder i hendene beskriver og kontrollerer hvert eneste punkt.

PBO - Du har fem minutter igjen. Gulvet er ditt. Brief meg.

CS - Takk Mr. President. Ok, først; På FBIs liste over mest ettersøkte er ikke Osama Bin Laden siktet for sine forbrytelser på 11.sept. Da jeg ringte FBI for å spørre hvorfor dette var tilfelle, svarte de: «Det er ikke nok bevis til å knytte bin Laden til åstedet.»

Senere oppdager jeg at han aldri har blitt tiltalt av justis-departementet.

CS – nummer 2 ; FBI-oversetter Sibel Edmonds, ble avvist og kneblet av justis-departementet etter at hun avslørte at regjeringen hadde forviten av planer om å angripe amerikanske byer med fly med bomber så tidlig som i april 2001. I juli ‘09 brøt Fru Edmonds Federal orden om stillhet og gikk offentlig ut for å røpe at Osama bin Laden, Al Qaida og Taliban alle som en jobbet for og med CIA fram til dagen 11.sept/01.

CS – nummer 3 ; Følgende er et sitat fra borgermester Giuliani under et intervju på 11.sept med Peter Jennings for ABC Nyheter. «Jeg gikk ned til området og vi setter opp hovedkvarter på 75 Barkley Street. Der er også politikommissæren, brannkommissæren og lederen for krise-responsen. Vi opererte ut derfra da vi ble fortalt at World Trade Center skulle kollapse. Og det kollapset faktisk før vi kunne få kommet ut av bygningen, så vi var fanget i bygningen i 10, 15 minutter. Til slutt fant vi en utgang og kom oss ut, gikk nordover og tok mange med oss. “

Hvem fortalte ham dette?? Til denne dag, er svaret på dette spørsmålet ubesvart, fullstendig ignorert og ettertrykkelig tilbakevist av ordfører Giuliani ved flere offentlige anledninger.

CS – nummer 4 ; I april 2004 rapporterte USA Today, “I to år før 11. september, gjennomførte North American Aerospace Defense Command øvelser som simulerte hva hvite hus sa var utenkelig på den tiden: å bruke kaprede passasjerfly som våpen til å krasje inn i mål og oppnå gigantiske tap. “Ett av målene var World Trade Center.

CS – nummer 5 ; 12. september 2007, CNN’s “Anderson Cooper 360 ‘, rapporterte at det mystiske” hvite flyet “oppdaget og filmet av flere medier, som flyr i begrenset luftrom over Det hvite hus kort tid før kl 10 om morgenen den 9 / 11, var faktisk Luftforsvarets E-4B, en spesielt modifisert Boeing 747 med en kommunikasjons-pod bak cockpiten, ellers kjent som “The Doomsday Plane”.

Selv fullt klar over hendelsen, annså ikke 9 / 11 kommisjonen det militære flyets nærvær å være av noen interesse og valgte å ikke inkludere det i den endelige 9 / 11 kommisjonens rapport.

CS – nummer 6 ; Tre F-16s plassert på Andrews Air Force Base, ti miles fra Washington DC, gjennomfører øvelser i Nord-Carolina 333 kilometer unna, samtidig som det første flyet krasjer inn i WTC. Selv i betydelig mindre hastighet enn sin toppfart på 1500 mph, kunne de fremdeles ha forsvart himmelen over Washington lenge før 9am, mer enn 37 minutter før Flight 77 krasjer inn i Pentagon. Derimot, returnerte de ikke før etter 9:55.

Andrews Air Force Base hadde ingen armerte jagere i beredskap og klar til å ta av på morgenen den 11.sept.

CS – nummer 7 ; WTC Building 7. Se video av kollapsen.

CS – nummer 8 ; Flight 93, det fjerde flyet, styrtet kl 10:03. V.P. Cheney gir nedskytings-orderen 10:10-10:20 og dette blir ikke er kommunisert til NORAD før 28 minutter etter Flight 93 har krasjet.

Noe som bygger opp yttligere mistanke på denne fronten er det faktum at Dick Cheney overtok kontrollen over NORAD tre måneder før angrepene den 11.sept. Derfor hadde kun han, og ingen andre på planeten Jorden, makt til å utøve millitære virkemidler mot de kaprede passasjerflyene den 11.sept. Han valgte å ikke utøve denne makten. Tre måneder etter 11.sept oppga han kommandoen over NORAD og returnerte den til militæret.

CS – nummer 9 ; Haugevis av mainstream medier rapporterte at FBI gjennomførte en undersøkelse av minst fem av 11.sept flykaprerne som ble utdannet ved amerikanske militære flyskoler. Disse undersøkelsene er nå forseglet og må bli frigitt.

CS – nummer 10 ; I 2004. New York-brannmennene Mike Bellone og Nicholas DeMasi gikk offentlig ut og sa at de hadde funnet de svarte boksene fra flyene ved World Trade Center, men fikk beskjed om å holde kjeft av FBI-agenter. Nicholas DeMasi sa at han eskorterte føderale agenter på en all-terrain vehicle i oktober 2001 og hjalp dem å lokalisere enhetene, en historie støttet av Mike Bellone.

Som Philadelphia Daily News rapporterte den gang, “Deres historie reiser spørsmålet om det fant sted en en viss form for cover-up på Ground Zero.

CS – nummer 11 ; Hundrevis av øyevitner, blant annet first-responders, brann-kapteiner, nyhets-reportere, og politi, beskrev opptil flere eksplosjoner i begge tårnene før og under kollapsen.

CS – nummer 12 ; En oppsiktsvekkende video avdekket fra arkivene viser BBC News korrespondent Jane Standley som rapporterer om sammenbruddet av WTC bygning 7 mer enn tjue minutter før den falt ned 5:20 på ettermiddagen den 11.sept. Tapes fra tidligere BBC-sendinger viser at nyhets-ankerne diskuterer kollapsen av WTC 7, hele 26 minutter i forveien. BBC hevdet først at deres bånd fra 11.sept hadde blitt “mistet”, for så å innrømme at de gjorde en “feil” ved rapporteringen kollapsen av til WTC 7 før det skjedde. Til denne dag har de ennå ikke kunnet forklare hvordan de visste at bygget skulle falle på forhånd.

I tillegg rapporterte CNN’s Aaron Brown at bygningen “enten har kollapset eller er kollapset.”, over en time før kollapsen av WTC 7 kl. 4:10

CS – nummer 13 ; Advokat General Ted Olsons påstand om at hans kone Barbara Olsen ringte ham to ganger fra Flight 77. Det er hun som beskriver kaprerne med tapetkniver, noe som var en sentral planke i den offisielle 9 / 11 historien.

Imidlertid ble troverdigheten til historien fullstendig undergravd etter at Olsen konstant endret sin historie frem og tilbake om at telefonen som ble brukt av hans kone var hennes mobil-telefon eller en flytelefon. Det intressante er at teknologien for å ringe med mobil-telefon fra stor høyde ikke ble opprettet før 2004. American Airlines har også bekreftet at Flight 77 var en Boeing 757, og at dette flyet ikke hadde flytelefoner om bord.

Ifølge FBI forsøkte Barbara Olsen kun å ringe sin mann én gang, og samtalen klarte ikke å koble til, derfor må Olsen må ha løyet da han hevdet at han hadde snakket med sin kone fra Flight 77.

CS – nummer 14 ; Størrelsen på en Boeing 757 er ca 38 meter i bredde og likevel viser bilder av punktet ved Pentagon som angivelig var forårsaket av ulykken et hull ikke mer enn 4 meter i diameter. Bare motorene på et 757 ville ha punktert et hull større enn dette. Bilder tatt før den delvise kollapsen i sammenstøts-sonen viser liten reell skade og et sparsommelig område med rusk på plenen. Dette er helt uforenlig med braket av en stor jetliner, spesiellt sett i kontrast til bilder av andre tilfeller hvor fly har krasjet inn i bygninger.

CS – nummer 15 ; Hva er meningen bak følgende sitat som tilskrives Dick Cheney som kom frem i lyset under 11.sept kommisjonens høringer? Passasjen er hentet fra et vitnesbyrd gitt av daværende transportminister Norman Mineta.

I løpet av den tiden hvor flyet kom inn mot Pentagon, var det en ung mann som kom inn til vise-presidenten og sa, “Flyet er 80 kilometer unna”. “Flyet er 48 kilometer unna.” Og når det kom ned til “flyet er 16 kilometer unna,” sa den unge mannen til Vice President, “Står ordrene forsatt?” Vise-presidenten skal ha slengt halsen rundt og sagt: “Selvfølgelig står ordrene fortsatt . Har du hørt noe si det motsatte?”

Da flyet ikke ble skutt ned, i tillegg til det faktum at væpnede jagerfly ikke var i nærheten av flyet og Pentagon forsvars-systemet ikke var aktivert, skal vi ta det slik at ordrene var å la flyet treffe sitt mål?

CS – nummer 16 ; I mai 2003, melder Miami Herald hvordan Bush-administrasjonen nektet å slippe en 900-siders rapport av kongressen omhandlende 11sept fordi de ville «unngå pinlige detaljer i rapporten», særlig angående pre-11.sept advarsler om angrepet samt det faktum at kaprerne hadde trent ved amerikanske flyskoler.

CS – nummer 17 ; topp Pentagon-tjenestemenn kansellerte sine rutefly på den 11 september dagen før. San Francisco borgermester Willie Brown, kansellerte etter en sikkerhetsadvarsel sitt fly til New York som var planlagt avgang på morgenen av 11.sept.

CS – nummer 18 ; Teknologien for å aktivere telefonsamtaler fra mobiltelefon i stor høyde på flyselskapets flygninger ble ikke opprettet før 2004, og selv ved det tidspunktet var det bare på forsøks-stadiet. Samtaler fra mobiltelefoner som utgjorde en vesentlig del av den offisielle versjonen av hendelsene var teknologisk umulig på den tiden.

CS – nummer 19 : Den 29. april 2004. President Bush og VP Cheney ville bare møte med kommisjonen under bestemte, hemmelige forhold. De insisterte på å vitne sammen og ikke under ed. De krevde også at deres vitnesbyrd skulle bli behandlet som en “statshemmelighet.” Til dags dato så eksisterer ikke noe av det de snakket om i den offentlige sfæren.

CS - Og til slutt Mr. President – nummer 20 ; Et par dager etter angrepet, melder flere aviser samt FBI at et pass tilhørende en av kaprerne ble funnet i ruinene av WTC. I august 2004 meldte CNN at 11.sept kaprer Ziad Jarrah var eier av et visum som ble funnet i restene av Flight 93 som gikk ned i Shanksville i Pennsylvania.

Minst en tredjedel av WTC offerenes lik ble fordampede og mange av ofrene for Pentagon hendelsen ble brent til det ugjenkjennelige. Og likevel blir visum og pass av papir, som identifiserer gjerningsmenn og verifiserer den offisielle versjonen av hendelsene, mirakuløst funnet etter eksplosjoner og branner som vi blir fortalt at smeltet stål-bygninger.

(Rådgiveren går nok en gang bort til presidenten og hvisket i øret hans. Han beveger seg fort vekk igjen).

PBO - Vel Charlie Jeg kan ikke si at dette ikke har vært interessant. Som jeg sa tidligere, du har vist deg fokusert og organisert i dag. Uansett hvordan jeg føler for det materialet du har presentert, må jeg berømme ditt engasjement og iver. Imidlertid er vår tid her over.

(presidenten reiser seg fra stolen, jeg gjør det samme).

CS - Mr. President! Ett sekund til!

(Presidenten starter mot døra - jeg følger ham raskt trinn for trinn).

CS - Herr President, jeg bønnfaller deg, basert på bevisene du nå har, til å bruke din makt som president. Bevis for oss alle sir, at du faktisk bryr deg. Opprett en virkelig omfattende og åpen etterforskning av 11.sept og dens etterspill i kongressen. Familiene fortjener sannheten, det amerikanske folk og resten av den frie verden fortjener sannheten. Mr. President –

(Han pauser. Vi tar hverandre i hånda).

CS - Sørg for at du er på rett side av historien.

(Presidenten avbryter håndtrykket).

PBO - Jeg er på rett side av historien. Takk Charlie, mine medarbeidere og jeg skal kontakte deg.

(Jeg ser på mens han grasiøst stiger ut av rommet, med sannheten jeg ga ham holdt fast ved hans side.)

NB: Det du nettopp har lest har ikke faktisk skjedd … ennå.

Dette er et åpent brev til presidenten hvor jeg ber om en ny etterforskning.

Charlie Sheen

Klassekampen om Griffin og fredsprisen

Klassekampens Hans Petter Sjøli skriver 11. juli om fredsprisnominasjonen av professor David Ray Griffin og bevegelsen for sannhet etter 11. september 2001 (PDF).

For undertegnedes del foregikk intervjuet per mail, så selv om journalistens valg av sitater denne gang ikke var så aller verst, kan de faktiske spørsmål og svar gi litt utfyllende informasjon for leseren:

Fra Hans Petter Sjøli <hansp@klassekampen.no>

Hei Viddal,

vi snakket på telefonen nettopp.

Hei, Hans Petter…

Vel, her er noen få spørsmål som jeg håper du kan svare relativt kort på:

1. Hvorfor har Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gjort seg fortjent til fredsprisen?

Griffin og bevegelsen for sannhet etter 11. september vil nok neppe få fredsprisen med Jagland ved roret, men hvis disse nominerte kandidatene har rett, er 11. september nøkkelen til krig og fred i Afghanistan, Pakistan og Irak. Griffins mål er en uavhengig granskning av 11. september for å få besvart de mange spørsmålene og uoverensstemmelsene.

2. Hvem står bak nominasjonen?

Jeg kjenner ikke til årets nominasjon i detalj, men her er i alle fall signaturene for fjorårets nominasjon:
http://www.911truth.no/wp-content/uploads/nobel-peace-prize-nom-2008-b.pdf

3. Dere blir beskyldt for å støtte den ultimate konspirasjonsteorien. Hva er det storsamfunnet ennå ikke har forstått om hendelsene 9/11? Og hvorfor?

I virkeligheten er «vi» mer avvisende enn støttende til «konspirasjonsteorier», idet vi avviser konspirasjonsteorien om det største terrorangrepet noensinne, at Osama bin Laden og ekstreme islamister skulle stå bak dette. Professor Griffins bestrebelser går i stor grad ut på å falsifisere - bevise feil - denne offisielle konspirasjonsteorien slik den er lansert av politikere og massemedier.

Det avisleserne og TV-seerne ofte ikke har fått med seg, er i korte trekk at en tredje skyskraper ble demolert i tillegg til Tvillingtårnene uten hjelp av et angripende fly, at titalls/hundrevis av øyenvitner/brannmenn meldte fra om eksplosjoner i tårnene, at det er funnet sprengstoffrester (detonert og udetonert) i støvet fra World Trade Center (publisert i vitenskapelig tidsskrift - www.911truth.no/harrit-2009.pdf), samt at Mossad-agenter ble ettersøkt, arrestert og mistenkt i New York 11. september 2001. Mossad er navnet på den militære etterretningen i Israel. Både eksplosjonsvitnemålene og Mossad-vinkelen ble forlatt eller lagt lokk på fra og med dag 2, 12. september 2001, og der har du altså hvorfor.

4. Kan 7/7 også være satt i scene av mektige krefter i USA/Storbritannia for å legitimere krigen mot terror/Afghanistan/overvåkingssamfunnet?

Keith Vaz meldte på 4-årsdagen for 7/7 at Underhuset nå skulle igang med den hittil største offentlige granskningen av Londonbombene, i praksis fra og med september i år. De som spekulerer snakker om britisk militær etterretning og/eller Mossad, men også her er hovedkravet fra den organiserte og dominerende delen av sannhetsbevegelsen at vi må få en *uavhengig* granskning av hendelsene.

Hvis du ikke bare skal skrive om hvor rare disse gruppene er, kan du jo tygge litt på spørsmålet om Underhuset noensinne ville konkludert med at den britiske stat var involvert i drap på egne velgere og skattebetalere? Dette er bakgrunnen for at både J7-kampanjen og overlevende som Rachel North nettopp ønsker en uavhengig granskning, fremfor en granskning utgått av Underhuset eller Parlamentet.

«Vi kan starte med 7/7 - Londonbombene - der et minnesmerke ble avduket i Hyde Park igår. Samtidig erklærte lederen for Innenrikskomiteen - House of Commons Home Affairs Committee - Keith Vaz ifølge Associated Press, The Telegraph, Ananova og en rekke andre medier at et panel vil ta fatt på en ny og mer omfattende granskning av 7/7-terrorbombingene.» (911truth.no 8. juli)

Med vennlig hilsen
Torstein Viddal
sekretær i 9/11 Truth Norge

Åpen post

Siden det er sommerstille og lite pågang av nye saker, lager vi en «Åpen post». Alle temaer er velkomne, relatert til 9/11, Londonbombene, sannhetsbevegelsen, 9/11 Truth Norge, We Are Change, Loose Change og so bortetter.

Leserne bes også om å sende inn sine egne saker - vi aksepterer artikler fra begge (alle) sider av debatten.

USA-patrioter for 9/11 Truth

41 amerikanske kontraterrorisme- og etterretningsveteraner utfordrer den offisielle beretningen om 9/11

av Alan Miller, alan.miller@PatriotsQuestion911.com
Oversatt av Torstein Viddal.

Den offisielle beretningen om 9/11: “Fryktelig feil,” “gjennomhullet av motsigelser,” “en vits,” “et cover-up”

18. mai 2009 – Mer enn 40 amerikanske kontraterrorisme- og etterretningsveteraner har levert knusende kritikk av den offisielle beretningen om 9/11, og de fleste har bedt om en ny granskning. Det er en skandale at de fleste amerikanere er fullstendig ukjent med deres offentlig fremsatte innvendinger – et direkte resultat av at nasjonale avis- og TV-nyhetsredaksjoner har nektet å dekke denne ekstremt viktige saken. Det går ikke an å benekte kredibiliteten til disse personene eller deres lojalitet til sitt land, som demonstreres gjennom deres år i tjeneste med å samle inn og analysere informasjon og planlegge og utføre kritiske operasjoner for USAs nasjonalsikkerhet.

Disse 41 tjenestegjorde i USAs State Department, National Security Agency, Central Intelligence Agency, Federal Bureau of Investigation, Federal Aviation Administration, USAs tollvesen og grensekontroll, samt i grenene av det amerikanske militæret. De er listet opp nedenfor etter sin tjenestegren.

Les hele artikkelen (PDF)
Engelsk, fransk, gresk, polsk, svensk og tysk versjon (PDF)

Matrix og Max Manus

1999 var året da suksessfilmen The Matrix gikk sin seiersgang over en globalisert verden. Samfunnet og optimismen i kulturen var på mange måter på et høydepunkt, før de mørke fin de siecle-årene satte inn.

Da Matrix kom var den enda ren fiksjon i våre hoder. Det var ren science fiction. Det var ikke noe i oss enda som resonnerte med det sentrale bildet i filmen, det bildet som det meste av den senere omtalen av Matrix viser til: Bildet av en kunstig og tilsynelatende verden som blir opprettholdt i oss av verdens herskere mens de i virkeligheten bruker oss som batterier. Vi så ingenting våren 1999 som minnet oss om dette bildet, men det skulle ikke drøye lenge.

Først kom den absurde NATO-bombingen av Serbia. I gangen min henger det enda et klistremerke med «Stopp NATOs bombing», som altså er fra 1999, da Norge var med å bombe Serbia – 5 år senere innrømmet som «ja, det var en krig» av KM Bondevik. NATO ble Nye NATO, et NATO som nå også kunne angripe uten grunn og utenfor sitt område.

Siden kom WTO-møtet i Seattle i november 1999. Her hadde man for første gang i USA klart å samle de forskjellige gruppene som var mot økonomisk globalisering til én gigantisk felles markering mot WTO, og som faktisk lyktes i å stenge toppmøtet i flere dager. Miljøbevegelsen, fagbevegelsen, fredsbevegelsen og antiglobalistene marsjerte hånd i hånd og solidarisk gjennom gatene, mens kølleslagene svingte og tåregassen lå lavt over Høvding Seattles gamle by på USA nordlige stillehavskyst.

Etter dagevis med politivold og politiovergrep fra de utallige terrortroppenes side, ble det klart at «politiet hadde gjort feil» og både politimesteren og byens ordfører måtte gå av, for syns skyld, mens vi som fulgte demonstrasjonene og opptøyene og undertrykkingen gjennom Indymedia – som ble født i Seattle ved WTO-møtet – endelig fikk se med egne øyne at det var det vi var, og slik vi ble behandlet: Som batterier. Og batterier demonstrerer ikke, batterier gjør ikke opprør mot dem som bruker batteriene til sine formål.

Filmen «This is What Democracy Looks Like» viser alt dette, og klargjør for alle som vil se at demokrati og selv tilløp til demokrati er forbudt og slås hardt ned på i USA. Topartistaten og presidentvalgkampene og alt dette vi nå kjenner så godt fra TV det siste året – med to vidt forskjellige kandidater med vidt forskjellig politisk agenda etc – er det bildet av en kunstig og tilsynelatende verden som blir opprettholdt i oss av verdens herskere – som vi husker fra Matrix – mens vi i virkeligheten jobber som slaver eller batterier innenfor et globalt plantasjeregime som holdes i hevd av en liten, men styrtrik elite.

Med WTO i Seattle begynte det for alvor å skurre og resonnere med Matrix-metaforen fra filmen av samme navn.

Så kom valget i november 2000, da. Et kapittel for seg. Her holder det å slå fast at man for første gang offentlig og for løpende kamera gikk bort fra prinsippene om én mann – én stemme og tradisjonen med å telle stemmene før den nye presidenten utpekes.

Smart trekk, egentlig, når man tenker over det. For å skjule at topartidemokratiet allerede er fake, at ingen av kandidatene uansett tjener folket, men makteliten, arrangerer man et valg der det fuskes på alle mulige måter, for slik å få velgerne til å fokusere på at stemmene nå i det minste må telles, i et såkalt demokrati.

Men telles skulle stemmene uansett ikke, det avgjorde Høyesterett i USA. I stedet skulle unge Bush få prøve seg noen år i presidentstolen. Og kjennere av 9/11 Truth-bevegelsen vet jo allerede litt om hvordan det gikk.

Man angrep WTC i stedet for WTO. En globalt våknende motstand mot en økonomisk globalisering måtte stanses før den for alvor ble truende, det var i og for seg realpolitikk. Man valgte å gjøre dette ved selv å angripe verdenshandelens høyborg, selveste World Trade Center (WTC) i New York.

Verdenshandelen og globaliseringen fikk sånn sett en betydelig sympati fra folk, og det nye lovverket mot terrorisme kunne lett brukes til å forby slike folkelige manifestasjoner i gatene mot globalisering som vi så ved WTO i Seattle i 1999. I Oslo ble antiglobaliseringsorganisasjonen ATTAC satt på liste over terrororganisasjoner, og i København ble miljøvernorganisasjonen Greenpeace dømt for terrorisme etter å ha hengt ut et banner mot genmat utenfor en bygning i sentrum.

Terrorlover ble oversatt til alle verdens språk og vedtatt i alle verdens land. Nye konsentrasjonsleire og torturfengsler ble bygget og gamle ble tatt i bruk på ny, blant annet i Polen. Et ufattelig antall spionkameraer ble montert i storbyene, uten at noen av dem fungerte når det ble utført nye terroraksjoner mot T-baner og synagoger, de kunne tydeligvis skrus av og på etter terroristenes eget forgodtbefinnende.

Muslimene ble spikret opp på veggen som de nye jødene. Folket skulle hate muslimene, og folket hatet muslimene. Jødene, både i og utenfor Israel, skulle settes opp med tydelige spor og en masse indisier mot seg for terrorangrepene, slik at det hele kunne kokes ned til enda en av de evig ufruktbare antisemittisme-diskusjonene.

Matrix-bildet er altså et ordnet bilde der frie, demokratiske nasjoner kjemper mot muslimske fascister i en rekke land som hevn for de muslimske fascistenes nålestikksaksjon mot Tvillingtårnene og Pentagon på 60-årsdagen for nedleggelsen av grunnsteinen for sistnevnte femkantede forsvarsdepartementale bygning.

I virkeligheten var det makteliten selv som angrep hovedsymbolene for deres egen økonomiske og militære makt i et globalt militærkupp som for første gang i verdenshistorien innførte en global og globalisert form for fascisme.

Så det er det vi er oppimot. Ikke nordeuropeisk fascisme og et okkupert Norge, som i Max Manus, men global fascisme og 190 okkuperte nasjoner. Vi må derfor vinke farvel til den Matrix-virkeligheten makteliten vil ha oss til å se og tenke på. Vi må gå og se Max Manus, og vi må være Max Manus.

Vi Vil Vinne

9/11-julenisse i Oslo

Selveste Julenissen gjestet Oslo på den siste store handledagen før julaften. Og han hadde selvsagt med gaver til store og små.

Selve sannheten ble delt ut på gater og torg, i form av sirlig innpakkede DVDer i rødt cover, milliard-dollarsedler og våre egne norske løpesedler «Verre enn Watergate». Som beltespenne brukte Nissen attpåtil en smart liten filmfremviser, som viste den rykende pistolen fra 9/11, den superraske kollapsen til WTC tårn 7 (under 7 sekunder).

Hele aksjonen var lettere inspirert av denne canadiske sannhetsaksjonen fra sist jul, fra Calgary 9/11 Truth:

Dansk film: Bygning 7

Danmark har nu også produceret en film om 9/11, med lektor på Københavns Universitet, Niels Harrit, skuespillerne Flemming Jensen og Jesper Klein, ex-Gasolin-musikeren Franz Beckerlee og mange andre:

Kendte danskere tror ikke på den officielle 9/11-historie.

BYGNING 7. Ikke kun amerikanske statsborgere, professorer, piloter, arkitekter, ingeniører, sprængstof- og nedrivningseksperter, tidligere CIA-folk og notabiliteter står nu frem én efter en og nægter at tro hvad vore ledere og medier har fortalt os om 11. september 2001 og stadig fortæller os.

Én efter en kræver nu også kendte danskere en tilbundsgående og ny undersøgelse af, hvad der skete denne skæbnesvangre dag, der jo som bekendt i daglig tale bærer benævnelsen ‘9/11′.

Se Otto Krog-videoen fra RS TV Produktion om 10 kendte danskere, der ikke tror på den officielle 9/11-historie.

De 10 kendte 9/11-sandheds-søgere er:

1) lektor Niels Harrit,
2) sanger Ivan Petersen,
3) skuespiller Flemming Jensen,
4) Gasolin-guitarist Franz Beckerlee,
5) bassist Peter Ingemann,
6) præst Flemming Pless,
7) teolog Gitte Berg,
8) skuespiller Jesper Klein,
9) læge Inge Genefke og
10) filminstruktør Lotte Svendsen.

Se og hør hvorfor på 46 minutter.

Kapitelplakater:
02.35 - Hvem vil gerne vide mere om 9/11?
05.10 - Bygning 7
06.55 - Frygten, angsten, fortielsen og løgnen.
11.10 - Mekanisk beskadigelse og brand?
13.40 - Lukketheden, troværdigheden, tavsheden, fupnummeret, aggressionen, fjendebilledet og feje aber.
18.30 - Kontrollerede nedrivninger, sprængstoffer, eksplosiver og tiden det kræver.
20.15 - Parallellerne, ligegyldigheden, utrygheden, konspirationen, katastrofen og torturen.
26.05 - Vagthunden er død.
28.05 - Hvis ikke det var al-Qaida, hvem var det så?
30.45 - NIST, det amerikanske teknologiske institut, kom med en redegørelse om bygning 7 i august 2008.
32.25 - Demokratiet, er det i fare?
34.35 - Hvordan forklarer NIST så, hvordan bygning 7 kunne styrte sammen?
35.35 - Hvad kom der så ud af 9/11? Hvem fik gevinsten?
38.35 - Hvis NIST har ret i deres rapport, hvad burde så være konsekvensen?
39.55 - Er 9/11 et nyt Pearl Harbor?
41.35 - Kan det nytte noget at oplyse om 911?
44.25 - Hvorfor ignoreres disse fakta af DTU, Teknologisk Institut, forsikringsselskaber og undervisere i stålkonstruktioner?
46.00 - Der kom ingen reaktion fra DTU, Teknologisk Institut, forsikringsselskaber eller andre instanser.

Filmen på Google Video er produceret i sommeren 2008 af Otto Krog, RS TV Produktion, Thomas Laubsgade 12A, Baghuset 2100 Kbh Ø.

Filmen burde vises på alle danske tv-kanaler. Det sker ikke. Hvorfor?

Noen få råtne epler i kurven

Per-Aslak Ertresvåg: Sov, mitt lille Norge.
Koloritt forlag, Oslo 2008. 237 sider.

Anmeldt av Torstein Viddal.

For å bøte på en situasjon der de etablerte mediene etter deres journalisters eget utsagn kuttes og beskjæres til i enda mindre grad å omtale eller granske sammenhenger – skjulte og åpenbare – har Ertresvåg tatt mål av seg å skrive nok en «journalistisk» bok om de store konspirasjonene i dagens verden. Men at han nettopp velger den journalistiske formen er et stort drawback for boken, i og med at det stort sett innebærer null og niks av kilder, fotnoter og referanser. Vi må bare tro mannen på hans (ofte nokså svulstige) ord.

Formen er imidlertid godartet når forfatteren bruker den til å samskrive og omtale sammenhengene som forsvant fra våre mediers repertoar for noen tiår siden – de mange friske eplene – men som vi skal se slenger Ertresvåg også noen skikkelig ekle, markspiste og tvers gjennom realt råtne epler i kurven.

Flystripekonspirasjonen
Chemtrails heter det første av de råtne eplene. Flystripekonspirasjonen får en fremtredende plass når den nevnes som den aller første metoden som vi må bli fortrolig med «for å forstå hvordan en slik [plutokratisk] revolusjon kan skje like for øynene på oss alle». I den første av bokens tre – 3 – fotnoter loves det på side 14 mer om chemtrails «fra side 26 og utover».

De andre virkemidlene drukner i denne giftige grøten. Men er det hensikten?

Vi tar oss gjennom et titalls sider med virkelig gode epler, før blikket festes på det nærmeste Ertresvåg kommer en klar formulering av hva flystripeproblemet egentlig bunner i :

Det dreier seg om chemtrails, de kjemiske flysporene som sprøyter ut støv av aluminium, barium og andre stoffer høyt til værs. Hensikten kan bare være at mennesker skal pådra seg respirasjonsproblemer. Dødeligheten skal økes i befolkningen og den farmasøytiske industriens profitt skal økes. (s.28)

Han biter ikke rundt i buskene, men slår kaldt og klart fast at det er selve kondensstripene som sprøyter ut de farlige stoffene. Disse stripene skal i sin tur skrive seg fra fremmede, irregulære flyvninger, altså ingen regulære rutefly, men på samme tid forekommer de ifølge Ertresvåg «dag og natt, måned etter måned, år etter år».

Mugg og mark
Et skikkelig pill råttent eple med mugg og mark, altså, som får leseren til å spy opp det i og for seg friske og saftige eplet han nettopp åt, og til sterkt å vurdere å kaste hele resten av kurven.

Vi våger oss like fullt videre nedover i kurven, om enn med en emmen smak av oppkast, tannkrem og ti Fisherman’s Friend. Ertresvåg kaster seg nå for første gang i bokform over temaet 9/11. En ekstrem varmeutvikling skal her ha ført til at de enorme stålbjelkene i WTC smeltet. Og som en følge av dette igjen, hevder Ertresvåg, lå det i kjelleren flere måneder etter tonnevis med brennende stål.

Én ting er at Ertresvåg mener stålbrann over flere måneder er en naturlig konsekvens av at stål smelter den 11. september. Det er ille nok, det er sikkert og visst. Men han topper det hele ved å anføre et laservåpen brukt på 9/11 som den mest sannsynlige forklaringen. (Han nevner ikke mainstreamteorien termitt/termat med ett eneste ord.)

Hele denne siden – s. 34 – som også toucher innom en viss Mr. Silverman – viser med all mulig tydelighet at Ertresvåg med sviktende hell forsøker seg på den vanskelige idretten «9/11-historie etter hukommelsen», og slett ikke utfra forståelse.

UFO-Rolf
Ertresvåg låner også temmelig åpenbart stoff og formuleringer fra den andre norske forfatteren av en (selvpublisert) 9/11-bok, nemlig Rolf Kenneth «UFO-Rolf» Myhre:

Problemet med 9/11 er ikke fakta, men den psykologiske og sosiale brannmur som hver enkelt av oss har reist i tiden etter katastrofen og som vi ikke klarer å passere.

Dette er som snytt ut av nesa til mannen bak den kombinerte UFO- og 9/11-hjemmesiden rolfkenneth.no, og med Myhres noe liberale omgang med begrepet «fakta», bruker han sikkert lignende formuleringer om hvorfor ikke alle innser det «beviste faktum» at vi har besøk fra andre kloder og galakser.

Problemet for sannhetsbevegelsen er selvsagt fakta: Å finne fakta, å sortere fakta etter viktighet, å få spredd og publisert fakta, å få maktpersoner til å forholde seg til fakta, og så videre. Myhres 9/11-bok er jo så full av desinformasjon og tøys om de faktiske hendelsene i New York 11. september 2001 at man med rette kan spørre seg om motivene for å gi ut en slik bok, og hvis agenda denne boken tjener.

Likeledes kan det stilles spørsmål ved hensikten bak utgivelsen av Sov, mitt lille Norge. Ønsker forfatteren og de han representerer å bevisst røre sammen adekvat og poengtert globaliseringskritikk og 9/11-skepsis med rundt regnet 20% svada og desinformasjon, for på denne måten å diskreditere den seriøse kritikken i norsk offentlighet? Eller er det bare sånn å forstå at han har blind spots og ikke vet bedre?

Marginaliserende assosiasjoner
Ønsker Ertresvåg å avsløre eller tildekke? I den seriøse sannhetsbevegelsens såkalte «2008-deklarasjon» heter det seg at man ikke skal fremme spekulative og udokumenterte påstander, eller skadelige og marginaliserende assosiasjoner. Kan Ertresvåg ha det til felles med Myhre at han bevisst søker å assosiere seriøs samfunns- og mediekritikk med tøysete og rørete teorier uten fnugg av bevis?

Ertresvåg drar flystripekonspirasjonen enda et skritt videre (s. 79). I kapitlet «Smaken av hund – eller?» utvider han repertoaret til de fremmede flyene til også å omfatte bakteriologisk krigføring. Hensikten kan – som vi husker – «bare være» at mennesker skal pådra seg respirasjonsproblemer, dø og/eller kjøpe mer medisin. I USA skal 26 stater ha blitt pepret med «den sjeldne» e-coli-bakterien for etpar år siden, med det fatale resultat at tre – 3 – mennesker døde etter inntak av spinat.

Tallet kan være en grei illustrasjon for denne død pr flystripe-konspirasjonens enorme og himmelropende absurditet. USA er til sammenligning et land som årlig mister over 40 tusen mennesker i trafikken. Dersom noen har en infam plan om å redusere folketallet pr flystripe, så må jaggu disse noen ha både god råd, enorm tålmodighet og et beundringsverdig langsiktig tidsperspektiv. Ertresvågs høytsvevende kjemikalier og bakterier lar seg vel dessuten vanskelig skille fra normal industriforurensning og slike ting som fugler og insekter drar med seg.

HAARP
Selv om HAARP-programmet vel er reelt nok, viser dette avsnittet (s. 122) en særdeles skråsikker og lite tillitsvekkende resonnementsform:

Rogaland har vært særdeles hardt rammet av denne bestrålingen. Effekten framgår bl.a av skoleundersøkelsen høsten 2006, der elever fra Rogaland kom dårligst ut i allmennfagene sammenliknet med andre landsdeler. Det er langt fra utenkelig at dette kan være en virkning av bestrålingen.

Mikrobølger til mer enn kjøkkenbruk
Det er liksom ikke nok for Ertresvåg med én forklaring på retningen i den norske politikken. I tillegg til partipisken, globaliseringsimperativet og norske maktpersoners hyppige reiser til ymse Bilderberg-møter, holder han døra på gløtt for mer kreative forklaringer (s. 130):

Et ukjent antall politikere på høyt nivå kan, uten å ane det, selv være offer for individ-rettede eksperimenter med elektromagnetisk stråling. En del av de vedtak som i dag fattes i den norske nasjonalforsamling er av en slik art at iakttakere utenfor stortingssalen begynner å lure på om våre politikere er styrt.

Kompost
Det burde egentlig greie seg. Ingen oppegående epleentusiast ville spist seg så langt ned i kurven før han kastet alt sammen i kompostbingen.

Det råtne overskygger det friske, og kaster en skygge av mistenksomhet over alt det som i og for seg er kurant frukt. Det er vanskelig å ikke tenke at dette gjøres bevisst fra forfatterens side. Han utga jo som vi husker for to år siden en annen bok – Makten bak makten – der jeg husker den britiske musikeren Morrissey fikk passet sitt påskrevet som Satan-dyrker. Det var egentlig nok til at jeg ikke orket å ta de andre kapitlene hans seriøst.

Og her skal det sies – medgis og innrømmes – at venstresidens advarsler mot «konspirasjonsteoretikerne» og deres undergraving av venstresidens gode saker og resonnementer så absolutt har noe for seg. Du vil aldri bli tatt seriøst hvis du låner øre til folk som Ertresvåg, og det spørs om ikke nettopp dette er hensikten?

Ironisk nok er kanskje bokens tittel det mest sanne og ærlige: Per-Aslak Ertresvåg og de interesser han fronter ønsker åpenbart at det offentlige Norge skal sove videre, og aldri våkne opp.

Den litt særegne ertresvågske – eller norske – vrien med å ikke utstyre debattbøker med indeks for tematisk hurtigoppslag bak i boken, blir en siste – og vel i og for seg overflødig – anstøtsstein mot Sov, mitt lille Norge. Hvis han ikke vil sjekkes på det han skriver, bør han holde sine langtekkelige konspirasjonskvelder i en engere og mer servil krets av likesinnede og altsvelgende kvakksalvere.

Torstein Viddal har blant annet oversatt debattboken The Corporation av Joel Bakan, er 100% partiløs og styremedlem i 9/11 Truth Norge.

Neste side »