Intervju med Ludicrous Diversion-teamet

Oversatt fra engelsk.

Den 15. september 2006 ble en anonymt produsert videodokumentar om bombene i London 7. juli 2005 lansert gjennom Google Video. Sammen med videoen var det også en rask introduksjon til innholdet:

På den 7. juli 2005 ble London rammet av en rekke eksplosjoner. Du tror sannsynligvis at du vet hva som skjedde den dagen. Men det gjør du ikke.

Politiet har helt fra begynnelsen av valgt å holde tilbake fra offentligheten nesten alle bevisene de hevder å ha, og har sannsynligvis løyet om flere aspekter ved Londonbombene.

Mainstream-media har med hensikt spredd falsk, grunnløs og ikke-verifiserbar informasjon, mens de har valgt å fullstendig overse utallige motsigelser og avvik i den offisielle forklaringen.

Staten har omsider, etter ett år, presentert oss med deres offisielle narrativ angående hendelsen. Innen få timer viste det seg å inneholde flere feil, noe som siden har blitt innrømmet av innenriksminister John Reid. De har kontinuerlig avvist krav om en fullstendig, uavhengig, offentlig granskning. Tony Blair hevdet selv en at en slik granskning ville være en «ludicrous diversion» (latterlig avledning). Hva er det de ikke vil vi skal finne ut? Kontakt ludicrousdiversion@hotmail.com

Hvis du ikke har lest den offisielle rapporten fra Innenriksministeriet om hendelsene 7. juli 2005, foreslår vi at du tar deg tid til å gjøre det ved å gå hit. Hvis du ikke har sett filmen «Ludicrous Diversion» enda, kan du se den på Google Video, i tre deler på YouTube eller ved å bruke videovinduet nedenfor.

Siden den kom ut i september 2006, har «Ludicrous Diversion» blitt sett over 80 000 ganger, til tross for at telleren har blitt nullstilt i alle fall en gang i filmens onlinehistorie. Filmen har skapt et bredt spekter av kommentarer fra seere, hvorav den store majoriteten hyller innsatsen til teamet bak filmen, det er en og annen anmeldelse, og tatt i betraktning filmens anonyme lansering, et godt antall velbegrunnede spørsmål om filmens tyngde og pålitelighet.

Så i tråd med idealet om sannferdig, uavhengig og offentlig research, har J7-kampanjen intervjuet produsentene av «Ludicrous Diversion» og stilt noen av de spørsmålene vi og medlemmene av J7 research forum ville ha svar på.

Hei LD, takk for at dere ble med på dette intervjuet. Hvem som helst med en interesse i hendelsene 7. juli 2005, og tiden etter, vil være kjent med uttrykket «ludicrous diversion» som det ble beskrevet av den britiske statsministeren, Tony Blair, da han nektet en fullstendig og uavhengig offentlig granskning av hendelsene som førte til det største tapet av liv i London siden Luftwaffe-bombingene under den annen verdenskrig. Dere reagerte tydeligvis på frasen, men hva motiverte dere til å lage dokumentaren?

Vår motivasjon for å lage «Ludicrous Diversion» er den du kan ane etter å ha sett filmen.

Vi mener det er store og viktige problemer med den offisielle forklaringen på bombene i London 7/7. Som vi fastslår i «Ludicrous Diversion» er det motsigelser, avvik og rett og slett feil i narrativet – et skandaløst dårlig presentert dokument. Ikke bare har disse ikke blitt adressert av media, staten og politiet, men mange av dem stammer direkte fra disse statsmaktene.

Vi mener det burde være en fullstendig, uavhengig og offentlig granskning av London-blombene. Legg merke til at vi ikke sier «undersøkelse». Som vi prøvde å vise i «Ludicrous Diversion», vil en undersøkelse ikke oppnå noe som helst – men kan faktisk være til potensiell skade for sannhetsbevegelsen fordi en del av den britiske befolkningen vil akseptere undersøkelsen som godkjent og anta at saken er løst. Derfor tror vi også at det sannsynligvis vil bli annonsert en undersøkelse på et tidspunkt i fremtiden, mest sannsynlig etter at Blair ikke lenger er statsminister.

Vi ble opprørt over det faktum at de virkelige bevisene som er presentert for befolkningen ikke er nok til å konkludere at bombene sprengte som beskrevet, eller at de beskyldte bomberne nødvendigvis var ansvarlige. Hvis noen tror at den påstanden er tåpelig, ber vi dem gjøre egenhendig research – både om bombene og den såkalte krigen mot terrorisme som ble utløst av 9/11.

Vi er dypt bekymret over det tempoet Storbritannia forvandles til en politistat i. Vi bruker ikke denne terminologien med et lett hjerte, men dem som tror det er en for ekstrem beskrivelse, leser ikke nyhetene. Det ville være vanskelig å argumentere mot dette siden vi allerede har nådd en slik tilstand, og alt vi er vitne til nå er implementeringen av den tilstanden.

Uten å kaste om oss med beskyldninger, var vi misfornøyde med mye av informasjonen som ble lagt ut, til og med av elementer fra alternative medier om Londonbombingen – en prosentdel av dette er tydelig og overlagt desinformasjon.

I din første e-postkontakt med J7, sto det på åpningslinja: «liker siden og arbeidet. Gode greier», så vi må spørre: hvordan ble innholdet i «Ludicrous Diversion» påvirket av arbeidet til J7-kampanjen?

Innholdet ble direkte påvirket av J7, faktisk ble filmen i utgangspunktet til initiert av arbeidet til et par uavhengige og eksklusivt internettbaserte researchere, inkludert Bridget Dunne selv. Nesten ingenting vi presenterte i filmen ble avdekket eller oppdaget av oss – vi bare samlet sammen et lite antall (veldig lite) av momentene rundt 7/7 og bestemte oss for å presentere dem i en form som kunne appellere til de umovendte som ellers blindt ville akseptert den offisielle forklaringen. Det var trist å se hvor få folk som hadde giddet å signere protestskrivet som ba om en granskning. Og vi mener bestemt – og dette er et viktig poeng – at om så J7 tar feil og er feilinformert i hvert eneste utsagn og i spørsmålene kampanjen stiller (noe vi overhodet ikke tror er tilfellet), er det likevel et grunnlag for å forlange – og få - svar på disse spørsmålene. I alle fall om vi fremdeles lever i et fritt samfunn.

Hvorfor bestemte dere dere for å lansere Ludicrous Diversion anonymt, og, nå i ettertid, tror dere det har hjulpet eller hindret filmen?

Vi er en gruppe som består av mennesker fra forskjellige yrker og samfunnsgrupper, og ingen av oss ser etter finansiell avkastning eller anerkjennelse fra prosjektet. Beslutningen om å være anonyme ble ikke tatt for å hjelpe prosjektet på noe vis – skjønt, det resulterte i sunn debatt – og flere diskusjoner kan være god hjelp.

Filmen må i høy grad - ved å gis ut anonymt - bli evaluert for innholdet og intensjonen, heller enn for hvem som laget den. Dette unngår de vanlige «ad hominem»-angrepene som generelt rettes mot dem som stiller spørsmål, men det reiser også spørsmål om hvem som kunne produsert en slik film. Har «Ludicrous Diversion»-teamet planer om å avsløre hvem dere er en gang i fremtiden?

Nei, det har vi ikke tenkt på.

Filmen er et veldig profesjonelt stykke arbeid. Kostet det mye å lage den, og hvem sponset prosjektet?

Ludicrous Diversion kostet under 50 pund å lage. Vi betalte det selv. Vi skrev, filmet og redigerte filmen selv. Vi lånte utstyret vi ikke hadde. Vi lærte oss ferdighetene vi ikke hadde. Dette er den digitale tidsalder, det er nå mulig (heldigvis) å lage og distribuere en dokumentar uten at det koster mye penger. Vi oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Hva slags tilbakemeldinger har dere fått?

Vi har vært fornøyd med tilbakemeldingene – de har vært nesten utelukkende positive.

Har dere planer om en LD II?

Ja.

Ludicrous Diversion nevner at Jean Charles de Menezes ble drept istedenfor en annen, også uskyldig, person. Dette virker på meg som et hint om en oppfølger. Har LD-teamet planer om å ta opp drapet på Jean Charles? Vet dere noe om hvem den andre personen var, og i så fall, hvordan?

Det er en liten misforståelse som vi beklager dersom den var utbredt – vi refererte simpelthen til det antatte målet for operasjonen – angivelig Hussain Osman, som faktisk hadde rømt til Frankrike. Poenget vårt var at dersom det hadde vært Osman, og ikke de Menezes, som hadde forlatt huset sitt i en lett jakke, var blitt forfulgt av politiet på en buss og deretter inn på et tog, der han ble pågrepet og taklet på gulvet, skulle han heller ikke ha blitt drept i henrettelsesstil med syv kuler i hodet. Ubevæpnede mennesker bør ikke bli drept «for sikkerhets skyld» – uansett hvem de er, uansett skyld. Det skal liksom være England vi bor i, ikke Nazi-Tyskland, Stalins Russland eller Saddams Irak.

Er det noen flere bestemte aspekter ved 7. juli 2005 der J7-researcherne kanskje kan bidra gjennom å granske nærmere?

Takk for tilbudet. Vi vil vurdere dette. Vi vil også gå i samtale med dette forumet før vi lager noen fremtidige filmer om Londonbombene – det er verdifull kunnskap, informasjon og innsikt hos medlemmer av sannhetsbevegelsen som det ville vært tåpelig av oss (eller andre som planlegger relevante dokumentarer) å ignorere.

Har dere kontaktet, eller blitt kontaktet av, mainstream-mediakanaler om muligheten for å sende Ludicrous Diversion på mainstream-TV?

Nei, ikke overraskende med hensyn til hva vi sier om dem i filmen, MSM har ikke banket på døren vår. Som vi prøvde å klargjøre i Ludicrous Diversion, mener vi at den komplette mangelen på granskning i mainstream-media av 7/7, tatt i betraktning at dette grusomme angrepet på den britiske befolkningen tok livet av 56 mennesker, burde være til seriøs bekymring for oss alle. Deres blinde aksept av statens og politiets forklaringer, og endeløse kvasi-fiksjonelle rapportering av «anonyme etterretningskilder» har vært uaktsom i en slik grad at det kun kan oppfattes som overlagt. 7/7 retter, kanskje mer enn noen annen hendelse over det siste tiåret, søkelyset mot et stort gap mellom de fleste menneskers oppfatning av mainstream-media og realiteten av den rollen de har i samfunnet i dag.

Har «Ludicrous Diversion»-teamet noen flere pekepinner til hvor mer informasjon, sammenhenger eller samling av data er nødvendig?

Som ovenfor – dersom vi lager LD2, vil vi spørre J7-kampanjen hva de mener burde bli inkludert. Vi lover selvsagt ikke å inkludere det, men det er ingen tvil om at informasjonen om 7/7 som nevnes i Ludicrous Diversion bare såvidt skraper i overflaten.

Tenk på den store sammenhengen som 7. juli 2005 inngår i, og mulige sammenhenger til Operation Crevice, eller fasilitetene tilrettelagt av Finsbury Park Mosque, karakter som Haroon Rashid Aswat og de uvanlige hendelsene den 21. juli 2005. Jeg vet at dette er å utvide temaet noe, men jeg tror det er en sammenheng i det hele. Har dere noe å si om 7. juli i denne konteksten?

Alle disse hendelsene er ubestridelig sammenhengende, men på komplisert vis som er veldig vanskelig å evaluere uten ordentlig tilgang til nødvendig informasjon – som vi ikke har og sannsynligvis ikke kommer til å få.

Historien til Aswat, som rapportert i media, er lite fornuftig om han er i MI5, og enda mindre om han ikke er det – problemet ligger i rapporteringen, ikke i Aswat. Han er hva han er, og vær sikker; mange mennesker vet nøyaktig hva han er. Men de vil ikke fortelle det til oss.

Hendelsene den 21. juli står kanskje igjen som den ene, mest bisarre saken – ikke minst spørsmålet om hvordan disse fire mennene som tilsynelatende ble filmet mens de detonerte bomber på offentlig transport i London enda ikke har vært i retten – nesten 18 måneder etter hendelsene. Hvor lang tid kan det ta å samle bevisene? Hvis de er skyldige, så få dem for retten og få dem dømt. Hvis de er uskyldige, hva er det de blir holdt for? Det er mer ved denne historien enn det som tilsynelatende møter øyet!

Er det en fare for at reaksjonen på filmen vil bli et fatalistisk «vi kan ikke gjøre noe med det?» Siktet LD-teamet mot en spesifikk respons?

Vi forstår den kommentaren. Men faktisk sier vi ikke at vi ikke kan gjøre noe med det. Det vi antyder (og mener) er at ingenting vil bli oppnådd ved å prøve å bruke de vanlige kanalene med sivil klage og oppfølgning.

Det er tydelig og klart at mainstream-media ikke vil hjelpe J7-sannhetsbevegelsen. Det er enda tydeligere at politiet og staten, av hvilken grunn det nå er, har gjort sitt beste for å hindre bevegelsen – så langt de kan uten å gå hjem til dere og ta dere av lufta. Å satse på at disse tre enhetene kan bli overtalt til å hjelpe dere vil ikke bære resultater – det er dette vi prøver å få frem.

Men hvorfor se på dem som de eneste mulighetene? Det finnes løsninger, det er måter å spre sannheten på, å stille spørsmål, innlede intelligent debatt og skape krav om svar blant den britiske befolkningen – men det skjer ikke ved å klage til media, politi eller staten.

Vi lot denne saken henge, ganske bevisst, fordi det som nå kreves fra J7 – og resten av befolkningen i hvert land i hvert vestlig samfunn som opplever store og dramatiske forandringer i livene deres, er, med ett ord, fantasi. Vi må tenke utenfor boksen, vi må skape nye metoder for å finne og spre informasjon, vi må finne nye måter å påvirke dem som har ansvar og som i teorien er ansvarlige overfor oss, men som har valgt å avvise tankene og meningene fra dem som har gitt dem dette ansvaret. Det er store endringer som gjøres med strukturen i samfunnet vårt – det er umulig å adressere disse endringene ved hjelp av det verktøyet som autoritetene har etterlatt oss med. Nye vinker må finnes.

Hvis vi vil være en sivilisert, rasjonell og moralsk nasjon må vi ha medier som holder øye med staten og holder den ansvarlig, og vi må ha en stat som overvåker politistyrken og holder dem ansvarlig, og vi må ha en politistyrke som anser sin primære rolle som å beskytte folket, ikke systemet. Vi må vurdere vår frihet og privatlivet som verdifulle saker som må beskyttes, ikke svekkes og eroderes, i navnet til en falskt og oppdiktet sikkerhet. Det er ingen lett løsning, men om vi nekter å fokusere oppfinnsomheten og intelligensen vår på å finne en, eller om vi faktisk tror at det ikke finnes en løsning, da, dessverre, er vi ferdig som et legitimt fritt og progressivt samfunn.

Dere fremmer noen veldig relevante poeng om hendelsene 7. juli, den geopolitiske sammenhengen de passer inn i, og de fundamentale og hastige strukturelle endringene i «demokratiet» som skjer i Storbritannia i form av uhindret økning i regjeringskontroll, overvåkning, og til slutt, begrensinger fra staten i alle former. Så, til slutt, hvordan ser dere for dere at kampanjen for sannheten om hendelsene 7. juli 2005 forsetter i et slikt klima?

Det er en veldig vanskelig sak. Befolkningen har allerede, for det meste, lagt bombene bak seg. Media nekter å gjenåpne eller å begynne å spørre på nytt, om bombene i London. De britiske styrkene er fremdeles i Irak og Afghanistan. Og makten til politiet ser ut til å bli forsterket hver uke – sist med annonseringen av fingerprint-scanning av trafikk-politiet, installeringen av iris-scanner på flere flyplasser i Storbritannia, og den absurde ID-kort-ordningen som er lite mer enn et fryktelig tyveri av skattebetaleres penger på et tidspunkt der skoler og sykehus blir stengt over hele Storbritannia.

Vi mener det er essensielt for oss alle å akseptere nå at den absolutte sannheten om Londonbombingen aldri vil bli avdekket hinsides rimelig tvil. Det viktigste er å få folk til å forstå at det som kan bli avdekket er fortsatt verdt å avdekke, ikke minst den fullstendig ulovlige rollen media har i å skape den offisielle avklaringen, tankesettet til politiet om at befolkningen ikke har rett til å se bevisene, men burde akseptere det de blir bedt om å tro, og den påståelige fornektelsen fra staten i forhold til å presentere et hint av en ordentlig granskning av det verste angrepet på britisk jord siden andre verdenskrig.

I praksis foreslår vi to handlingsruter.

Den første er å gjøre som vi sier i Ludicrous Diversion. Oversvøm politiet med «Freedom of Information»-anmodninger. Krev unnskyldninger fra media om feilene de gjorde i rapporteringen deres. Og spør staten gjennom stortingsrepresentanten din for svar på spørsmålene dine. Ikke gjør dette i den troen at de vil gi en god respons. Det vil de ikke. Gjør disse tingene for å samle konkrete bevis på hindringen av sannheten. Om media blir oppfattet som å nekte å stå for sine feil, kan det være at folk begynner å vurdere mulighetene for at feilene var overlagte. Om staten og stortingsrepresentanten din forsetter å ignorere spørsmålene om 7/7 kan det føre til at folk begynner å tenke over muligheten for at staten ikke vil finne svar på disse spørsmålene, eller faktisk ha dem stilt. Og om politiet blir oppfattet som å nekte å gi fra seg de mange bevisene de påstår å ha, kan det få folk til å vurdere muligheten for at bevisene faktisk ikke eksisterer. Og selvsagt, om media ber om unnskyldning og staten gir respons og politiet viser bevisene og de er troverdige og overbevisende, da kan vi alle akseptere det og åpent innrømme at vi tok feil da vi mistrodde dem (men ikke uten grunn) og forsette med livene våre. Rett skal være rett.

Den andre handlingsruten er å bruke kraften fra oppmerksomheten ved en overlagt hindring av sannheten til å lansere en nasjonal appell for privat, ubetinget finansiering til en fullstendig, offentlig holdt granskning. Denne burde sikte på å tiltrekke offentlig oppmerksomhet og skape en kort liste med saker som granskningen, representert ved det britiske folk, krever oppklaring på fra deres valgte representanter. Sammen med nødvendig finansiering for en slik granskning, må krefter bli brukt på å finne velrespekterte personer utenfor staten, mainstream-media, politi og rettsvesenet til å representere og lede granskningen. Modellen for en slik handling burde være granskningen som ble holdt i Storbritannia, ledet av Bertrand Russell, som satte spørsmål ved drapet på JFK. Dette vil ikke bli lett, men det er et spørsmål om å få momentum, om å nå en kritisk masse av offentlig støtte hvor media og statens fornektelse til å erkjenne dens eksistens ville bli sett på som mistenkelig til det ekstreme.

Forsett med det gode arbeidet. Det er lys i andre enden av tunnellen. Men det er en lang tunnel.

Mumbai-intellektuelle innleder folkelig granskning

En gruppe indiske intellektuelle har gjennom paraplyorganisasjonen Awami Bharat startet en folkelig granskning av det siste terrorangrepet i Mumbai i november 2008.

Dette er deres pressemelding fra like før jul - «Exposing the Politics of Terror».

Pressekonferanse
Marathi Patrakar Sangh, CST, Mumbai
20. desember 14.00 - 15.00

Talere: Feroze Mithiborwala (Rashtriya Samaj Paksh - nasjonal visepresident),
Kishore Jagtap (Awami Bharat - talsperson),
Dilip Bansode (Bharip Bahujan Mahasangh - president - Mumbai) og
Mulniwasi Mala (Phule-Ambedjari Vichar Manch)

Vi krever en høynivågranskning av drapene på Karkare, Kamte og Salaskar.

Det er nokså forvirrende å se at regjeringen nekter å iverksette en granskningskommisjon for å fjerne all tvil, til tross for det faktum at både regjeringen og visse deler av massemedia prøver å undertrykke folkets protester etter drapene på de tre heroiske antiterror-offiserene. Saken er at hvis det er så opplagt som de vil ha oss til å tro, hvorfor er da regjeringen så nervøse? Det i seg selv reiser tvil og gir rom for enda mer mistanke.

Vi støtter også kravet fra A.R. Antulay og er takknemlige for at han har brakt denne saken til hjertet av den nasjonale debatten. Ånden er ute av flasken. Det eneste svaret er å beordre en granskning. Kommentarene fra A.R. Antulay har gitt liv til den latente skepsisen i alle samfunnslag, og folkemeningen avviker betydelig fra det mediene vil ha oss til å tro.

Som ledd i den folkelige granskningen vi dermed blir nødt til å gjennomføre, er noen av spørsmålene:

1. Politiets versjon hevder enda at Karkare døde av AK-47-kuler. Vår granskning viser at han ble drept av 9mm-kuler avfyrt fra en revolver, og som traff ham i halsen. Vi krever at obduksjonsrapportene for alle de drepte må offentliggjøres.
2. Vi krever at ringeloggene offentliggjøres, da dette endelig vil bevise hvem det var som sendte de tre offiserene til Cama-sykehuset. Det vil avsløre navnene på politimennene og politikerne som var involvert, deres posisjon og tidspunktet for samtalene.
3. Karkare var kjent for å være en dreven offiser, og det er uforståelig for oss hvorfor han skulle gå uforberedt i kamp mot terroristene.
4. Under skytingen ved Cama-sykehuset, hvorfor ble ikke politifolk ved Azad Maidan-stasjonen knappe 100 meter unna tilkalt for å omringe terroristene på sykehuset?
5. Hva skyldes de motstridende rapportene i media om selv tid og sted for drapene gjennom de første dagene? Hvorfor ga ikke politiet oss et klart bilde av hendelsene, slik som de prøver å gjøre nå?

Grunnen til at folk hverken stoler på politiets offisielle versjon eller versjonen til de etablerte mediene, er at disse sektorene har villedet og feilinformert folket om terrorangrepene i Malegaon, Jalna, Parbhani, Beed, Nanded, Kanpur, Ajmer og Mecca Masjid i Hyderabad, samt Samjhauta Express, for bare å nevne noen. Granskningene til ATS-gruppen (Anti Terror Squad) avslørte at disse terrorangrepene ble utført av terrorceller fra Abhinav Bharat, ledet av Purohit og Sadhvi Pragnya. Røttene til disse cellene strakk seg også inn i Bajrang Dal, ABVP og inn i Bhonsla-militærskolen.

Videre har media i detalj gjengitt politiets versjon uten å utføre noen uavhengig undersøkelse, med noen få hederlige unntak fra enkelte journalister og aviser.

Denne uansvarlige og ukritiske dekningen har forårsaket stor skade på nasjonen og bidratt til demoniseringen av en sektor av samfunnet vårt. Det er derfor svært vanskelig å stole på regjeringen, politiet og media, og de bør alle sammen gå i seg selv hvis de skal ha et håp om å vinne tilbake massenes tillit. Et antall muslimske ungdommer ble feilaktig arrestert, torturert, varig skadet og stemplet for livet som terroristene bak de nevnte eksplosjonene som ble sporet tilbake til Sangh Parivar. De arresterte ble frikjent av retten, og andelen dømte er dermed på knappe 1-2%, til tross for alt oppstyret rundt oss.

Rullebladet til de nevnte samarbeidende samfunnsinstitusjonene er med andre ord ikke det reneste.

Hvem har ansvaret for de mennesker og familier som er ødelagt? Domstolene er nødt til å etablere en praksis med innsyn og balanserende instanser som kan kontrollere en ustyrlig politistyrke gjennom en økt samfunnsmessig oversikt, som kan gi kompensasjon til alle dem som er ofre for falske anklager og overgrep.

Et annet poeng er at folk ikke kan forstå hvorfor drapene på ATS-offiserene ikke granskes nærmere.

Før terrorangrepet var mistanken rettet mot BJP og Sangh Parivar. Dette er et faktum som ingen kan bestride eller avfeie. En hel infrastruktur av terror ble sakte, men sikkert rullet opp, til Hindutva-høyres store fortvilelse. Lederne og avisene til denne sektoren kom med klare trusler mot Karkare, og dette er ingen hemmelighet. Dermed vil en direkte følge av drapene på ATS-offiserene være at granskningen begraves og Sadhvi Pragnya og Purohit slipper unna. Og terrornettverket vil være intakt og rede til å spre mer terror.

De som tjener mest på hele denne skitne terrorepisoden er dermed uten tvil de politiske og sosiale organisasjonene som var ved å bli avslørt og få sitt kriminelle terrorspill åpenbart. Derav mistankene hos massene i folket!

Vi krever også at Ratan Tata ber politiet og de væpnede styrkene om unnskyldning etter hans uttalelser om at de var ute av stand til å hindre terroristene.

Faktum er at terroristene hadde våpen og ammunisjon for hele 60 timer. Alt dette ble ikke brakt inn bare ved hjelp av en gummibåt. En stor mengde våpen var åpenbart blitt lagret i både Taj og Oberoi før terroristene kom til stedet. Dette faktum er vesentlig for granskningen, det hadde ikke kunnet skjedd uten samarbeid fra innsiden. Og selv om Tata mottok adekvate advarsler, nektet han å etterfølge sikkerhetskravene «for ikke å bry gjestene». Denne apatien førte hundrevis i døden.

Videre har Tata uttalt at han vil kontakte «eksterne byråer» (les: Mossad) for håndtering av intern sikkerhet. Privatiseringen av sikkerheten, forsvaret og hærstyrkene vil undergrave vår nasjonale sikkerhet. Ratan Tata har knyttet bånd til israelsk og amerikansk romfarts- og våpenindustri.

Vi står derfor ved vårt tidligere standpunkt om at visse politiske krefter i vårt eget land organiserte dette terrorangrepet ved hjelp av amerikanske CIA og israelske Mossad, som organiserte leie-terroristene fra Pakistan for angrepet på Mumbai. Et genuint terrorangrep var påkrevd for at:

• India skulle alliere seg ytterligere med den USA-israelske kretsen, og hvert eneste terrorangrep har tjent denne agendaen. Det er ingen tvil om dette faktum. Hvert eneste terrorangrep isolerer og demoniserer indiske muslimer, og gir spillerom for taktikk av Bush- og Israel-typen.
• Da den indiske elite tilslutt ble angrepet, nådde krigshissingen feberhøye proporsjoner, noe som aldri var tilfelle før Aam Aadmi fikk ta støyten.
• USA sitter fast i en nederlagsdømt hengemyr i Afghanistan, og trenger hjelp fra indiske tropper for å kompensere for bortfallet av deres europeiske NATO-allierte, som nå hurtig forlater det synkende skipet. Sovjetunionen tapte krigen med 350.000 soldater, og USA har med sine 150.000 små sjanser. Man forsøker derfor alle muligheter for å få presset Pakistan til å føre krig i Afghanistan, og Mumbai-terroren tjener USAs interesser i regionen.
• Hva verre er, er at Indias oppgave er å demme opp, true og føre krig hvis det trengs mot et kjernefysisk væpnet Pakistan. Krisen i regionen er skapt av USA, Saudi-Arabia, Israel og Pakistan, og vi bør så langt som mulig søke å unngå det amerikanske agnet, da dette bare vil spre ødeleggelsen og krigen til India og hele regionen.

For dem som mener denne teorien er langt ute, er det bare å studere operasjonene til CIA og Mossad inne i Pakistan.

Noen fakta:

• Som alle vet har CIA dyptgående røtter i Pakistan.
• ISI-sjefen, generalløytnant Shuja Ahmad Pasha, er utnevnt av USA.
• Militærsjef Ashfaq Parvez Kayani er også utnevnt av USA.
• USA blokkerte nylig forsøket fra den sivile regjeringen på å få kontroll over ISI og militæret, og det er faktisk USA som har aller størst innflytelse over disse sektorene, langt større enn den sivile regjeringen.
• ISI og det pakistanske militæret er nummer 3 på listen over mottagere av økonomisk støtte fra USA, etter Israel og Egypt.
• Gang på gang har CIA og Mossad organisert disse terroristgjengene for angrep i Bosnia, Tsjetsjenia, Kosovo, Afghanistan og deler av Sentralasia, i Sør-Amerika og andre deler av verden. Faktisk spilte Lashkar e Taiyaba (LeT) en rolle i Bosnia via ISI-CIA-nettverket. Alt dette er dokumentert, og tvilere er velkommen til å utfordre oss offentlig.
• Den amerikanske skolen for trening av terrorister ligger ved Fort Benning i Georgetown. «School of the Americas» - også kalt «The Western Hemisphere School for Security Co-operation» (www.soaw.org). Dette er verdens fremste institusjon for terrortrening, og den er særlig beryktet i Sør-Amerika, som har fått smake den største støyten av USA-støttede dødsskvadroner.

Ettersom media nå med rette har luftet muligheten for Dawood Ibrahims medvirkning i terrorangrepet, må vi fortsette en grundig granskning av saken. Dawood jobber uten tvil for ISI og deres kriminelle aktiviteter, som spenner fra narko-terrorisme til hvitvasking og smugling. Alle disse faktorene bidrar til å skape en terrorindustri.

Det faktum som ikke beskrives, er at Dawood i lengre tid har vært en CIA-medhjelper. Ifølge en viktig artikkel av Jeremy Hammond, som er redaktør i det respekterte Foreign Policy Journal, har Dawood arbeidet for CIA-ISI spesielt med narkotikaoperasjonene deres i Afghanistan, Sentralasia og Europa. Den russiske skribenten Vladimir Radyunin har skrevet om CIAs rolle i den økende heroindyrkingen og -produksjonen i Afghanistan, og den trusselen dette utgjør for Russland på grunn av den utstrakte og økende tilgjengeligheten av raffinert heroin. Nettstedet ciadrugs.com vil gi deg alle de nødvendige referansene, hvis du måtte bry deg nok til å researche saken. Og det er bare en begynnelse.

Nariman House og den israelske faktor

Et spørsmål som stadig forundrer er hvorfor Nariman House ble angrepet. Hvorfor ble denne bygningen i Colaba angrepet? Det vanlige svaret er at de gikk etter jøder. Enig!

Men hvorfor ikke angripe det israelske konsulatet ved Nariman Point, bare en kilometer fra Oberoi, i stedet for å gå hele veien inn til Colabas bakgater, og til en bygning uten noen strategisk verdi? Det israelske konsulatet ville absolutt virke mer sannsynlig.

Vi mener jødene som ble drept ble pekt ut fordi de var ikke-zionister.

Det er to spor som peker i denne retningen:

1. Under begravelsen nektet familien til de falne å legge det israelske flagget over kisten, og de sa opprørt at «vi er ikke zionister».
2. Til tross for pågående insistering fra de israelske myndighetene, nektet Nariman House-familien å oppgradere sikkerheten i bygningen, da de sa de festet lit til sin Gud (Jahve). Faktum i saken var altså at Holtzberg-familien - i motsetning til de fleste jødiske familier som er ekstremt sikkerhetsfokuserte - nektet å iverksette selv det mest grunnleggende som selv vanlige Mumbai-innbyggere ville ha sett på.

For dem som bare har en grunnleggende kjennskap til historien om striden mellom zionistene og anti-zionistene blant jødene de siste 125 år, vil teorien og faktaene over gi god mening (les A. Lilienthal).

Det er derfor vår erklærte posisjon at det var Mossad som hadde angitt Nariman House som ett av målene for LeT-terroristene.

Vi fordømmer også rollen og de skiftende posisjonene til Pakistans regjering og militærvesen. Alt må settes inn på å ødelegge terrorinfrastrukturen til LeT og Jaish, uten utsettelser, og Hafeez Saeed og Azhar Mahmood, samt Dawood må arresteres og prøves og dømmes.

Problemet er at vi har å gjøre med regjeringene fra begge sider av grensen, som begge er nære allierte med den USA-israelske kretsen.

Vår utfordring er derfor å skape en genuint nasjonalistisk og anti-imperialistisk bevegelse i India og over hele regionen.

Spesifike etterretningsopplysninger

Det er en freidig løgn at RAW hadde feilet i sitt forsøk på å samle informasjon og advare regjeringen og de ulike forsvarsrelaterte sektorer. RAW avlyttet LeTs satellittelefoner, advarte om båten som la ut fra Karachi, fotograferte den samme båten fra spionflyet sitt, ga spesifike koordinater til marinen den 19. november, som til og med medførte at båten ble stanset, men sluppet gjennom på grunn av de falske ID-kortene som var utstedt i Probandar (Gujarat). RAW hadde angitt målene som Taj og Marriot, tidsrommet, 21-23, og både senteret og staten var klar over disse fakta. Spørsmålet er derfor: handlingslammelse eller delaktighet?

Interessant nok hadde CIA advart den indiske regjering om det kommende angrepet. Det grunnleggende spørsmålet er hvorfor CIA ikke advarte den sivile (pakistanske) regjering ledet av Zardari og Gilani, samt hvorfor de ikke la press på ISI og organisasjonens terroristgjenger om å avblåse angrepet.

Er ikke dette åpenbare spørsmål som vi burde stille?

Trekk dine egne konklusjoner!

Det er også andre spørsmål som vil dukke opp som del av vår «Folkegranskning», og som vi vil fortsette å dele med den folkelige offentligheten. Harde spørsmål som ikke stilles, og svar som helst vil forbli gravlagt.
.
Dette er oppgaven vi har foran oss, og sannheten vil seire.

Satyamev Jayate!

Organisatorer:
Sayeed Khan, Varsha V V, Amol Madame, Jagdish Nagarkar, Shridhar Shirsagar, Arif Kapadia, Chetna Birje, Reshma Jagtap, Jyoti Bedekar, Afaq Azad, Winnie Thomas, Tito Eapen, Avinash Kamble, Munawwar Khan, Harshawardhan Vartak, Ghazala Azad, Irfan Mulla, Inayat Gaurav Kariya, Hussain og Anil.

Oversatt fra Mumbai-bloggen Awami Bharat.

USA prøver å begrave anthrax-saken

USAs myndigheter prøver å begrave miltbrannangrepsskandalen fra 2001. Miltbrann-sporene stammet fra et amerikansk militært biovåpen-laboratorium. Myndighetene hevder nå at en av de hovedmistenkte - Bruce E. Ivins - var en «gal einstøing» som begikk selvmord. De hevder miltbrann-brevene var en uskyldig feiltagelse som var et «ledd i en militær forskers sprøe plan for å teste en kur mot den dødelige giften». Case closed.

Det er imidlertid etpar løse tråder her:

• Ivins «var faktisk en del av et team som hjalp myndighetene med å etterforske miltbrann-angrepene etter 11. september»

• «Angrepene var ikke 100% uventet», ifølge en journalist, som rett etter 9/11 ble bedt om å ta Cipro av en myndighetsperson på høyt nivå (bekreftelse på at offentlige tjenestemenn begynte å ta Cipro før miltbrann-angrepene her). Michael Fury sier det slik: «Så selv hvis Ivins var involvert, hvordan kunne en ‘høyt plassert myndighetsperson’ vite at en utro biovåpen-forsker kom til å ‘gå postal’ med anthrax, hvis denne ‘høytstående myndighetspersonen’ ikke selv var involvert?» (Se også denne kommentaren fra Atrios)

• Dersom Ivins prøvde å «teste sin kur mot den dødelige giften», hvorfor sendte han anthrax bare til de kongressmedlemmene som var mest troende til å si nei til Patriot Act, samt til folk i media? (Jeg antar Unabomberens advokat burde prosedert på at hans klient sendte bomber til visse spesifikke folk involvert i teknologifeltet fordi han testet ut forsvarstiltak mot bomber). Og hvorfor sendte ikke Ivins «kuren» sin til ofrene før han sendte dem anthrax i posten? Hvordan kunne det være en test av kuren?

• Hvorfor prøvde anthrax-brevene å linke 9/11 til anthrax-angrepet, og å gi seg ut for å være fra radikale muslimer, samt å være anti-amerikanske og anti-israelske, dersom de i virkeligheten kom fra en amerikaner med en sprø plan, men gode intensjoner?

• Hvorfor kom USAs myndigheter — og som det nå ser ut, folkene som sto for utsendelsen av anthrax-brevene — med falske påstander (se også denne) om at materialene i anthraxen viste seg å være fremstilt i Irak? Ville en bitter «gal einstøing» være interessert i å koke ihop et løgnaktig påskudd for å invadere Irak?

• «FBI har helt stengt Kongressen ute fra den nå femårige granskningen av anthrax-angrepene mot Capitol Hill og rundt hele nasjonen». Kongressen — som juridisk sett har enhver rett til å vite hva som egentlig skjedde, og som var hovedadressaten for angrepet — blir med andre ord holdt utenfor. Hvorfor det?
  

• En helt annen fyr ble faktisk filmet da han gikk inn i lagerområdet der anthraxen som ble brukt i brevene var lagret, uten nødvendig godkjennelse og etter å ha blitt oppsagt på grunn av et rasistisk motivert angrep på en egyptisk kollega. Men i stedet for å etterforske ham, eller Ivins, har FBI i årevis kastet bort tiden og feilaktig anklaget en uskyldig mann

• Advokaten som representerte Ivins i forbindelse med anthrax-etterforskningen fastholder kategorisk Ivins’ uskyld

Men det er bare galninger som mener disse løse trådene peker mot noe bekymringsverdig, ikke sant? Vel, den biovåpen-eksperten som faktisk skrev utkastet til den nåværende biovåpenloven (the Biological Weapons Anti-Terrorism Act av 1989), sier han er overbevist om at miltbrannangrepene som drepte fem mennesker ble utført og tildekket av kriminelle elementer i USAs administrasjon. Motivet: Å etablere en politistat gjennom å drepe og undertrykke opposisjonen til å godta post-9/11-lovgiving som for eksempel USA PATRIOT Act og den senere Military Commissions Act.

Har han rett i dette?

Kanskje, men han glemte tydeligvis ett motiv: Å rettferdiggjøre krigen mot Irak.

Merk: Selv om Ivins skulle være morderen, og selv om han handlet alene, ville det like fullt vært et falskflagg-angrep. Hvorfor?

Fordi Ivins klart sto i den judeo-kristne, og ikke den muslimske leiren, og likevel var anthrax-brevene skrevet for å gi muslimer skylden for angrepet. Ivins var for eksempel med i menigheten og i tillegg musiker ved St. John the Evangelist Roman Catholic Church. Og han skrev:

Ved blod og tro er jødene Guds utvalgte

Én ting er klart: Han var ingen muslim.

Oversatt med tillatelse fra George Washingtons blogg.