Noen få råtne epler i kurven

Per-Aslak Ertresvåg: Sov, mitt lille Norge.
Koloritt forlag, Oslo 2008. 237 sider.

Anmeldt av Torstein Viddal.

For å bøte på en situasjon der de etablerte mediene etter deres journalisters eget utsagn kuttes og beskjæres til i enda mindre grad å omtale eller granske sammenhenger – skjulte og åpenbare – har Ertresvåg tatt mål av seg å skrive nok en «journalistisk» bok om de store konspirasjonene i dagens verden. Men at han nettopp velger den journalistiske formen er et stort drawback for boken, i og med at det stort sett innebærer null og niks av kilder, fotnoter og referanser. Vi må bare tro mannen på hans (ofte nokså svulstige) ord.

Formen er imidlertid godartet når forfatteren bruker den til å samskrive og omtale sammenhengene som forsvant fra våre mediers repertoar for noen tiår siden – de mange friske eplene – men som vi skal se slenger Ertresvåg også noen skikkelig ekle, markspiste og tvers gjennom realt råtne epler i kurven.

Flystripekonspirasjonen
Chemtrails heter det første av de råtne eplene. Flystripekonspirasjonen får en fremtredende plass når den nevnes som den aller første metoden som vi må bli fortrolig med «for å forstå hvordan en slik [plutokratisk] revolusjon kan skje like for øynene på oss alle». I den første av bokens tre – 3 – fotnoter loves det på side 14 mer om chemtrails «fra side 26 og utover».

De andre virkemidlene drukner i denne giftige grøten. Men er det hensikten?

Vi tar oss gjennom et titalls sider med virkelig gode epler, før blikket festes på det nærmeste Ertresvåg kommer en klar formulering av hva flystripeproblemet egentlig bunner i :

Det dreier seg om chemtrails, de kjemiske flysporene som sprøyter ut støv av aluminium, barium og andre stoffer høyt til værs. Hensikten kan bare være at mennesker skal pådra seg respirasjonsproblemer. Dødeligheten skal økes i befolkningen og den farmasøytiske industriens profitt skal økes. (s.28)

Han biter ikke rundt i buskene, men slår kaldt og klart fast at det er selve kondensstripene som sprøyter ut de farlige stoffene. Disse stripene skal i sin tur skrive seg fra fremmede, irregulære flyvninger, altså ingen regulære rutefly, men på samme tid forekommer de ifølge Ertresvåg «dag og natt, måned etter måned, år etter år».

Mugg og mark
Et skikkelig pill råttent eple med mugg og mark, altså, som får leseren til å spy opp det i og for seg friske og saftige eplet han nettopp åt, og til sterkt å vurdere å kaste hele resten av kurven.

Vi våger oss like fullt videre nedover i kurven, om enn med en emmen smak av oppkast, tannkrem og ti Fisherman’s Friend. Ertresvåg kaster seg nå for første gang i bokform over temaet 9/11. En ekstrem varmeutvikling skal her ha ført til at de enorme stålbjelkene i WTC smeltet. Og som en følge av dette igjen, hevder Ertresvåg, lå det i kjelleren flere måneder etter tonnevis med brennende stål.

Én ting er at Ertresvåg mener stålbrann over flere måneder er en naturlig konsekvens av at stål smelter den 11. september. Det er ille nok, det er sikkert og visst. Men han topper det hele ved å anføre et laservåpen brukt på 9/11 som den mest sannsynlige forklaringen. (Han nevner ikke mainstreamteorien termitt/termat med ett eneste ord.)

Hele denne siden – s. 34 – som også toucher innom en viss Mr. Silverman – viser med all mulig tydelighet at Ertresvåg med sviktende hell forsøker seg på den vanskelige idretten «9/11-historie etter hukommelsen», og slett ikke utfra forståelse.

UFO-Rolf
Ertresvåg låner også temmelig åpenbart stoff og formuleringer fra den andre norske forfatteren av en (selvpublisert) 9/11-bok, nemlig Rolf Kenneth «UFO-Rolf» Myhre:

Problemet med 9/11 er ikke fakta, men den psykologiske og sosiale brannmur som hver enkelt av oss har reist i tiden etter katastrofen og som vi ikke klarer å passere.

Dette er som snytt ut av nesa til mannen bak den kombinerte UFO- og 9/11-hjemmesiden rolfkenneth.no, og med Myhres noe liberale omgang med begrepet «fakta», bruker han sikkert lignende formuleringer om hvorfor ikke alle innser det «beviste faktum» at vi har besøk fra andre kloder og galakser.

Problemet for sannhetsbevegelsen er selvsagt fakta: Å finne fakta, å sortere fakta etter viktighet, å få spredd og publisert fakta, å få maktpersoner til å forholde seg til fakta, og så videre. Myhres 9/11-bok er jo så full av desinformasjon og tøys om de faktiske hendelsene i New York 11. september 2001 at man med rette kan spørre seg om motivene for å gi ut en slik bok, og hvis agenda denne boken tjener.

Likeledes kan det stilles spørsmål ved hensikten bak utgivelsen av Sov, mitt lille Norge. Ønsker forfatteren og de han representerer å bevisst røre sammen adekvat og poengtert globaliseringskritikk og 9/11-skepsis med rundt regnet 20% svada og desinformasjon, for på denne måten å diskreditere den seriøse kritikken i norsk offentlighet? Eller er det bare sånn å forstå at han har blind spots og ikke vet bedre?

Marginaliserende assosiasjoner
Ønsker Ertresvåg å avsløre eller tildekke? I den seriøse sannhetsbevegelsens såkalte «2008-deklarasjon» heter det seg at man ikke skal fremme spekulative og udokumenterte påstander, eller skadelige og marginaliserende assosiasjoner. Kan Ertresvåg ha det til felles med Myhre at han bevisst søker å assosiere seriøs samfunns- og mediekritikk med tøysete og rørete teorier uten fnugg av bevis?

Ertresvåg drar flystripekonspirasjonen enda et skritt videre (s. 79). I kapitlet «Smaken av hund – eller?» utvider han repertoaret til de fremmede flyene til også å omfatte bakteriologisk krigføring. Hensikten kan – som vi husker – «bare være» at mennesker skal pådra seg respirasjonsproblemer, dø og/eller kjøpe mer medisin. I USA skal 26 stater ha blitt pepret med «den sjeldne» e-coli-bakterien for etpar år siden, med det fatale resultat at tre – 3 – mennesker døde etter inntak av spinat.

Tallet kan være en grei illustrasjon for denne død pr flystripe-konspirasjonens enorme og himmelropende absurditet. USA er til sammenligning et land som årlig mister over 40 tusen mennesker i trafikken. Dersom noen har en infam plan om å redusere folketallet pr flystripe, så må jaggu disse noen ha både god råd, enorm tålmodighet og et beundringsverdig langsiktig tidsperspektiv. Ertresvågs høytsvevende kjemikalier og bakterier lar seg vel dessuten vanskelig skille fra normal industriforurensning og slike ting som fugler og insekter drar med seg.

HAARP
Selv om HAARP-programmet vel er reelt nok, viser dette avsnittet (s. 122) en særdeles skråsikker og lite tillitsvekkende resonnementsform:

Rogaland har vært særdeles hardt rammet av denne bestrålingen. Effekten framgår bl.a av skoleundersøkelsen høsten 2006, der elever fra Rogaland kom dårligst ut i allmennfagene sammenliknet med andre landsdeler. Det er langt fra utenkelig at dette kan være en virkning av bestrålingen.

Mikrobølger til mer enn kjøkkenbruk
Det er liksom ikke nok for Ertresvåg med én forklaring på retningen i den norske politikken. I tillegg til partipisken, globaliseringsimperativet og norske maktpersoners hyppige reiser til ymse Bilderberg-møter, holder han døra på gløtt for mer kreative forklaringer (s. 130):

Et ukjent antall politikere på høyt nivå kan, uten å ane det, selv være offer for individ-rettede eksperimenter med elektromagnetisk stråling. En del av de vedtak som i dag fattes i den norske nasjonalforsamling er av en slik art at iakttakere utenfor stortingssalen begynner å lure på om våre politikere er styrt.

Kompost
Det burde egentlig greie seg. Ingen oppegående epleentusiast ville spist seg så langt ned i kurven før han kastet alt sammen i kompostbingen.

Det råtne overskygger det friske, og kaster en skygge av mistenksomhet over alt det som i og for seg er kurant frukt. Det er vanskelig å ikke tenke at dette gjøres bevisst fra forfatterens side. Han utga jo som vi husker for to år siden en annen bok – Makten bak makten – der jeg husker den britiske musikeren Morrissey fikk passet sitt påskrevet som Satan-dyrker. Det var egentlig nok til at jeg ikke orket å ta de andre kapitlene hans seriøst.

Og her skal det sies – medgis og innrømmes – at venstresidens advarsler mot «konspirasjonsteoretikerne» og deres undergraving av venstresidens gode saker og resonnementer så absolutt har noe for seg. Du vil aldri bli tatt seriøst hvis du låner øre til folk som Ertresvåg, og det spørs om ikke nettopp dette er hensikten?

Ironisk nok er kanskje bokens tittel det mest sanne og ærlige: Per-Aslak Ertresvåg og de interesser han fronter ønsker åpenbart at det offentlige Norge skal sove videre, og aldri våkne opp.

Den litt særegne ertresvågske – eller norske – vrien med å ikke utstyre debattbøker med indeks for tematisk hurtigoppslag bak i boken, blir en siste – og vel i og for seg overflødig – anstøtsstein mot Sov, mitt lille Norge. Hvis han ikke vil sjekkes på det han skriver, bør han holde sine langtekkelige konspirasjonskvelder i en engere og mer servil krets av likesinnede og altsvelgende kvakksalvere.

Torstein Viddal har blant annet oversatt debattboken The Corporation av Joel Bakan, er 100% partiløs og styremedlem i 9/11 Truth Norge.