Jan Utzon intervjuet av Richard Gage

Gjennom år har den meget løst sammensatte 9/11 Truth-bevegelsen erfart medieapparatets motvillighet mot dekning av politisk ukorrekte syn på World Trade Center-angrepene den 11. september 2001. Til tider finnes det, om man kan kalle det det, lysglimt og øyeblikk med nøkternhet der «forbudte» temaer tas opp og skrives om, som seg hør og bør om man skal påberope seg å leve i et sivilisert og demokratisk samfunn.

Den danske avisen Berlingske Tidende gjorde nettopp dette i november, da de publiserte en artikkel der Jørn Utzons sønn, Jan Utzon, uttrykker sin skepsis til den offisielle forklaringen vedrørende 9/11-hendelsene i et intervju med grunnleggeren av Architects and Engineers for 9/11 Truth, Richard Gage.  Jan Utzon er selv arkitekt og tilknyttet sin fars kreasjon Sydney Operahouse.

Han sier i artikkelen følgende:

Jeg siger ikke det er løgn, men jeg er bekymret over historien og vil gerne høre nogle gode forklaringe…

og

Hvis nogen prøver at dække over noget, er det godt at få det ud, for hvad kan de ellers dække over?

Utzon har skrevet under oppropet for en ny etterforskning og hjelper slik Architects and Engineers for 9/11 Truth å spre budskapet.  Her er noen av hans oppfatninger om hendelsene:

Tag nu for eksempel World Trade Center bygning 7, der lå i nærheden af Twin Towers. Den kollapsede totalt? Hvorfor? Der var ingen ild i bygningen, og alt var intakt, da den pludselig faldt sammen. Og hvorfor ligner bygning 7-kollapset umiskendeligt meget den slags kontrollerede eksplosionsnedrivninger, man ser i tv, når højhuse synker i jorden lag på lag på lag?

og:

Det samme med Twin Towers. Hvordan kan 80.000 tons stål styrte sammen i frit falds hastighed? Der er noget, der ikke passer, argumenterer arkitekterne.  Bygninger klasker ikke sammen på den måde på grund af ildebrand. Bygninger klasker sammen på den måde på grund af eksplosioner, dynamit, sprængstof. Kontrolleret vel at mærke. Nogen må have trykket på knappen.  Det lignede en nedrivning mere end noget andet, siger Jan Utzon.

Intervjuet kan ses her:

Jan Utzon begynte ifølge Berlingske å tvile på den offisielle forklaringen da han så Blueprint for Truth - the Architecture of Destruction, utgitt av Architects and Engineers for 9/11 Truth.

Som han selv sier:

Jeg ville elske at diskutere det med mine kolleger. Hvis man ikke vil snakke om, hvad der er sandt og falskt, kan man ligeså godt gå ind i skabet og glemme det.

«Kalde fakta» (TV4) om 9/11 og sannhetsbevegelsen

NB! I klippet under hevdes det at fru Pileni var den som skulle faktasjekke Harrits nanotermitt-rapport. Dette stemmer ikke. Rapporten ble faktasjekket på vanlig måte av fagfeller, mens Pileni dengang var redaktør for tidsskriftet. Hun velger å trekke seg fra stillingen med det samme en dansk journalist ringer henne i april 2009 for å snakke om artikkelen. TV4 fremstiller det hun sier - «I resigned» - som at hun avfeide selve artikkelen, mens «I resigned» jo betyr «jeg trakk meg».

Videre hevder en anonym svensk ekspert at man kan finne rester av nanotermitt overalt der det er stål og betong og støv fra disse materialene. Det stemmer selvsagt ikke, og i tillegg handler ikke nanotermitt-rapporten til Niels Harrit om rester, men om aktiv og ureagert nanotermitt, altså sprengstoff som fortsatt er brukbart som sprengstoff. Du finner ikke et høyteknologisk laboratoriesprengstoff overalt der det er stål og betong og litt støv, det er en absurd påstand.

Dokumentarfilmen det snakkes om i programmet er «Loose Change». Den har kommet i 4 versjoner siden 2005, og den absolutt beste og mest påkostede - som også selges og leies ut på DVD og vises på amerikanske kinoer - er den siste: «An American Coup». Denne filmen kan du se gratis på vår underside Dokumentar.

Klassekampen om Griffin og fredsprisen

Klassekampens Hans Petter Sjøli skriver 11. juli om fredsprisnominasjonen av professor David Ray Griffin og bevegelsen for sannhet etter 11. september 2001 (PDF).

For undertegnedes del foregikk intervjuet per mail, så selv om journalistens valg av sitater denne gang ikke var så aller verst, kan de faktiske spørsmål og svar gi litt utfyllende informasjon for leseren:

Fra Hans Petter Sjøli <hansp@klassekampen.no>

Hei Viddal,

vi snakket på telefonen nettopp.

Hei, Hans Petter…

Vel, her er noen få spørsmål som jeg håper du kan svare relativt kort på:

1. Hvorfor har Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gjort seg fortjent til fredsprisen?

Griffin og bevegelsen for sannhet etter 11. september vil nok neppe få fredsprisen med Jagland ved roret, men hvis disse nominerte kandidatene har rett, er 11. september nøkkelen til krig og fred i Afghanistan, Pakistan og Irak. Griffins mål er en uavhengig granskning av 11. september for å få besvart de mange spørsmålene og uoverensstemmelsene.

2. Hvem står bak nominasjonen?

Jeg kjenner ikke til årets nominasjon i detalj, men her er i alle fall signaturene for fjorårets nominasjon:
http://www.911truth.no/wp-content/uploads/nobel-peace-prize-nom-2008-b.pdf

3. Dere blir beskyldt for å støtte den ultimate konspirasjonsteorien. Hva er det storsamfunnet ennå ikke har forstått om hendelsene 9/11? Og hvorfor?

I virkeligheten er «vi» mer avvisende enn støttende til «konspirasjonsteorier», idet vi avviser konspirasjonsteorien om det største terrorangrepet noensinne, at Osama bin Laden og ekstreme islamister skulle stå bak dette. Professor Griffins bestrebelser går i stor grad ut på å falsifisere - bevise feil - denne offisielle konspirasjonsteorien slik den er lansert av politikere og massemedier.

Det avisleserne og TV-seerne ofte ikke har fått med seg, er i korte trekk at en tredje skyskraper ble demolert i tillegg til Tvillingtårnene uten hjelp av et angripende fly, at titalls/hundrevis av øyenvitner/brannmenn meldte fra om eksplosjoner i tårnene, at det er funnet sprengstoffrester (detonert og udetonert) i støvet fra World Trade Center (publisert i vitenskapelig tidsskrift - www.911truth.no/harrit-2009.pdf), samt at Mossad-agenter ble ettersøkt, arrestert og mistenkt i New York 11. september 2001. Mossad er navnet på den militære etterretningen i Israel. Både eksplosjonsvitnemålene og Mossad-vinkelen ble forlatt eller lagt lokk på fra og med dag 2, 12. september 2001, og der har du altså hvorfor.

4. Kan 7/7 også være satt i scene av mektige krefter i USA/Storbritannia for å legitimere krigen mot terror/Afghanistan/overvåkingssamfunnet?

Keith Vaz meldte på 4-årsdagen for 7/7 at Underhuset nå skulle igang med den hittil største offentlige granskningen av Londonbombene, i praksis fra og med september i år. De som spekulerer snakker om britisk militær etterretning og/eller Mossad, men også her er hovedkravet fra den organiserte og dominerende delen av sannhetsbevegelsen at vi må få en *uavhengig* granskning av hendelsene.

Hvis du ikke bare skal skrive om hvor rare disse gruppene er, kan du jo tygge litt på spørsmålet om Underhuset noensinne ville konkludert med at den britiske stat var involvert i drap på egne velgere og skattebetalere? Dette er bakgrunnen for at både J7-kampanjen og overlevende som Rachel North nettopp ønsker en uavhengig granskning, fremfor en granskning utgått av Underhuset eller Parlamentet.

«Vi kan starte med 7/7 - Londonbombene - der et minnesmerke ble avduket i Hyde Park igår. Samtidig erklærte lederen for Innenrikskomiteen - House of Commons Home Affairs Committee - Keith Vaz ifølge Associated Press, The Telegraph, Ananova og en rekke andre medier at et panel vil ta fatt på en ny og mer omfattende granskning av 7/7-terrorbombingene.» (911truth.no 8. juli)

Med vennlig hilsen
Torstein Viddal
sekretær i 9/11 Truth Norge

NRK og Osamas tilståelse

Mens du idag kan få det du vil av NRKs nyhetssendinger kl 19 og 21 til odel og eie i MP4-format gjennom NRK Podkast, stiller det seg tilsynelatende helt annerledes om du skulle trenge nyhetsklipp fra tidligere år. Det er mildt sagt litt uoversiktlig og forvirrende.

Etter mail- og telefonkorrespondanse med en Mette Huck på NRKs kontor for arkivsalg, sitter jeg igjen med en masse spørsmål. Hun var for det første mer opptatt av hvem jeg var og hva jeg skulle bruke klippene til, enn hva jeg var ute etter og hva hun kunne hjelpe meg med. Og når hun endelig fikk med seg hva jeg ville ha, «måtte jeg forstå» at det liksom var mer vrient i og med at det hadde med Osama bin Laden å gjøre.

Jeg ville altså for researchformål og for muligens å skrive en artikkel som freelancejournalist se gjennom nyhetssendingene søndag kveld den 7. oktober 2001. Dette er dagen da bombene begynte å falle over Afghanistan som hevn for 9/11-angrepene, og også dagen da NRK gjentatte ganger fortalte oss at Osama i en filmet tale innrømte å ha stått bak disse angrepene.

Du kan altså idag uten å betale et øre i lisens laste ned hver eneste Dagsrevy-sending kl 19 og 21 i sin helhet som MP4-video direkte fra podkast.nrk.no fra fx Sør-Afrika, Australia eller Saudi-Arabia, helt gratis, lovlig og uavhengig av innholdet i disse sendingene.

På telefon med Mette Huck i NRKs arkivsalg får jeg forståelsen av at det vil være fryktelig dyrt og tidkrevende å få til det jeg vil, hvis det i det hele tatt kan la seg gjøre. Jeg må ta fri fra jobb eller sitte hos Mette i arbeidstiden for å se gamle nyheter på hennes kontor før klokken 15 og for den nette sum av ca 1200 kroner, for å få se det jeg vil.

Men som hun sier: Jeg kan også få en påsynskassett eller påsyns-DVD sendt hjem til meg. Det koster ikke stort mer enn 1500 kroner. Det eneste aberet her, er at alle innslag som NRK har kjøpt inn fra utlandet - les: videobilder av Osama - ikke kan legges på påsyns-DVDen, ifølge Mette Huck. Jeg spurte henne derfor om jeg kunne få innslagene om Osamas tilståelse *minus* al-Qaidas egne bilder av Osama, men dette var nå plutselig også utenfor det muliges domene, igjen ifølge NRKs Mette Huck.

Jeg vil nødig spekulere, men stiller meg nå uansett uforstående til at materiale som i 2008 kan lastes ned fullstendig gratis over hele verden, liksom skal være så umulig å få sett når det er 7 år gammelt og inneholder innkjøpt video fra utlandet. Det henger ikke på greip, og det fører til at jeg velger å prøve å snakke med noen andre i NRK, i håp om å få et annet svar fra et annet hode.

Jeg ønsker altså enkelt og greit å få tilgang til Dagsrevyen og Kveldsnytt for søndag 7. oktober 2001. Hvis det betales minuttpris for disse klippene, ønsker jeg kun innslagene som handler om Osama bin Laden og krigshandlingene mot Afghanistan.

TILLEGG 2008-11-18: Fra en utro tjener i NRK-systemet har vi fått ut denne teksten:

I en ekstrasending 7. oktober 2001 kl 2100 på NRK-TV spilles talen som George W. Bush holdt i anledning angrepene på Afghanistan i reprise fra tidligere på dagen. I den nevner han ikke Osama bin Laden direkte, men annonserer krigen mot terrorister og de som huser dem.

T Blair sier senere i sendingen i et opptak fra en pressekonferanse - on screen - og tekstet på norsk slik:

«Det finnes ingen tvil hos meg eller hos dem som har sett bevisene – deriblant etterretningsmateriale – at disse terrorangrepene ble utført av al-Qaida-nettverket og var klekket ut (”masterminded”) av Osama bin Laden og at hans nettverk er støttet av Talibanregimet inne i Afghanistan.»

Programleder i studio:

«Og ObL har nå for første gang innrømmet at han og hans organisasjon Al Qaida sto bak angrepet på USA 11. sept. Han sier i et intervju gjort etter angrepet på USA 11. sept at Taliban fortsetter terrorangrepene mot USA.»

Så vises et videoopptak av ObL - en face - med grått stenk i skjegget - som på meg virker som den ekte ObL - men med lyd som jeg ikke kan bedømme. Det er ikke noe intervju, men ObL som står rett mot kamera og snakker til kamera (statement). Dårlig kvalitet. Det er muligens sendt på Al jazeera (arabisk skrift i bildet) og gjengitt på CNN med CNNs logo nederst til høyre i bildet.. Lyden av ObL er dratt under en gebrokken mannsstemme som synes å oversette «på direkten» – altså mens ObL snakker, fordi han snakker stakkato som om han hele tiden må avvente hver setning som sies. Det er umulig å tyde ordene til ObL fordi den engelske stemmen er dubbet over.

Det framstår slik:

Først den norske midtøsten-eksperten Sidsel Wolds stemme over:

«Han som har Gud på sin side vil aldri tape – og jeg tror på profeten Muhammed og at han er den eneste – og på Allah, det sier ObL i dette opptaket som er gjort etter 11. sept.»

Så refererer den engelske simultanoversetteren utydelig på engelsk (fordi den engelske stemmen blander seg med ObLs. Dette er tekstet av NRK på norsk slik:

«Gud har sendt et angrep. Og det har rammet en av de beste bygningene. Amerika er fylt av frykt fra nord til sør, og øst til vest. Gud være lovet. Det Amerika får følt i dag er bare en liten del av det vi har fått føle i tiår.»

Så SW igjen:

«ObL sier at angrepene den 11. sept mot USA ble utført fordi landet støtter opp om Israels politikk og derved undertrykkelsen mot palestinerne.»

Tekstet:

«Så da sverdet kom til Amerika etter åtte år, så har hele verden grått for de kriminelle som har angrepet dem. Det er det minste som kan bli sagt om dem. De støttet drapet på ofrene.»

SW igjen:

«Verden er nå splittet opp i to leire, sier ObL. Det er de som tror og det er de vantro. Alle muslimer må stå opp for sin tro og kjempe for den. Den siste hilsen fra ObL i dette opptaket er følgende:»

Tekst fra engelsk voice over:

«Til Amerika, dets folk sier jeg følgende: Jeg sverger ved min store Gud. Amerikas innbyggere vil ikke føle seg sikre med mindre vi vil føle oss sikre i vårt land eller i Palestina.»

I studio rett etter går man over til å snakke (med Bjørn Hansen som ekspert) om hvordan USAs angrep arter seg militært, virkningene på sivilbefolkningen og hvor lenge denne krigen vil vare. ObL-videoen blir ikke kommentert så langt jeg har sett av sendingen.

…

Så langt vår kjære Deep Throat i kringkastningen. Å dømme etter CIAs gjengivelse av den samme Osama-talen - her oversatt til norsk av undertegnede - innrømmer ikke Osama noe som helst. At det hadde vært beleilig for NRK dersom han hadde tatt på seg all skyld samme dag som bombingen av Afghanistan startet, er temmelig klart, men uansett en helt annen sak: Man feiloversetter ikke en påstått innrømmelse uten å dementere dette grundig i etterkant.

Al-Jazirah sender bin Ladens tale om USA-angrepene

Doha Al-Jazirah Satellite Channel Television på arabisk, 1825 GMT 07 okt 01

[Tale ved Osama bin Laden den 7. oktober -- opptak]

[FBIS-oversatt tekst] Gud være lovet, og vi vender oss til ham for hjelp og tilgivelse. Vi søker tilflukt i Herren for våre synder og onde gjerninger. Den Gud veileder er rett ledet, mens den som Gud overlater til seg selv, ikke vil finne noen beskytter som leder ham inn på rett vei. [Koranvers] Jeg bevitner at det ikke er noen annen Gud enn Gud, samt at Muhammed er Hans slave og Profet. Den allmektige Gud traff USA på det mest sårbare punktet. Han ødela landets største bygninger. Priset være Gud. Her er USA. Det var fylt med frykt fra nord til sør og fra øst til vest. Priset være Gud.

Det USA smaker idag er en veldig liten ting sammenlignet med det vi har smakt de siste tiårene. Vår nasjon har fått smake denne ydmykelsen og forakten i over 80 år. Dens sønner drepes, dens blod spilles, dens hellige steder angripes, og den styres ikke slik Gud har bestemt. Til tross for dette er det ingen som bryr seg. Når den allmektige Gud har hjulpet en konvoi av muslimer, islams spydspiss, så har Han hjulpet dem med å ødelegge USA. Jeg ber den allmektige Gud om å heve deres status og gi dem Paradiset. Han er den ene som er i stand til å gjøre dette.

Når disse forsvarte sine undertrykte sønner, brødre og søstre i Palestina og i mange muslimske land, ropte hele verden. De vantro ropte, fulgt av hyklerne. En million irakiske barn har dødd så langt i Irak, selv om de ikke hadde gjort noe galt. Til tross for dette, hørte vi ingen fordømmelse fra noen i verden, eller en fatwa fra de styrendes skriftlærde. Israelske stridsvogner og beltekjøretøy tar seg også inn og skaper kaos i Jenin, Ramallah, Rafah, Bayt Jala og andre muslimske områder, og vi hører ingen hevede røster eller handlinger. Men dersom sverdet faller i USA etter 80 år, løfter hykleriet sitt hode i sorg over døden til disse morderne som tuklet med blodet, æren og de hellige stedene til muslimene. Det minste man kan beskrive disse menneskene som, er moralsk depraverte. De forfekter det falske, støtter slakteren mot offeret, og undertrykkeren mot det uskyldige barnet. Måtte Gud utmåle dem den straff de fortjener.

Jeg sier saken er klar og tydelig. I etterkant av denne hendelsen, og nå som ledende talsmenn i USA har talt, først Bush, føreren av verdens vantro, og hver den som støtter ham, enhver muslim burde ile til og forsvare sin religion. De kom ut i arroganse med sine menn og hester og satte selv de landene som tilhører islam opp mot oss. De kom ut for å bekjempe denne gruppen av mennesker som erkjente sin tro på Gud og nektet å frasi seg sin religion. De kom ut for å bekjempe islam [uklare ord] i terrorismens navn. Hundretusenvis av mennesker, unge og gamle, ble drept på det mest fjerntliggende stedet på jord i Japan. [For dem] er ikke dette en forbrytelse, men snarere et diskuterbart emne. De bombet Irak og anså dette som et diskuterbart emne. Men da et dusin mennesker fra deres side ble drept i Nairobi og Dar Al-Salam, ble Afghanistan og Irak bombet og alle hyklerne støttet de vantros fører, støttet vår tids Hubal [et av de viktigste idolene som ble dyrket av hedninger før islam], nemlig Amerika og dets støttespillere.

Disse hendelsene delte hele verden i to regioner — en med tro der det ikke er noe hykleri, og en annen med vantro, som vi håper Gud vil beskytte oss mot. Troens og forandringens vinder har feid og fjernet falskheten fra [den arabiske] halvøya til Profet Muhammed, måtte Guds bønner være med ham. Når det gjelder USA og dets folk, har jeg disse få ordene: Jeg sverger ved den allmektige Gud som reiste himmelen uten søyler at hverken USA eller han som bor i USA vil få oppleve trygghet før vi kan se trygghet som en realitet i Palestina og før de vantros hærer forlater Muhammeds land. Måtte Guds fred og velsignelse være med ham.

Gud er stor og ære til islam. Måtte Guds fred, barmhjertighet og velsignelser være med deg.

[Kildebeskrivelse: Doha Al-Jazirah Satellite Channel Television på arabisk --
uavhengig TV-stasjon finansiert av Qatars regjering]

TILLEGG 2008-11-24: Ebbe Ording i NRK Fakta bekrefter pr mail at det var han som bisto 9/11 Truth Norge med research i forbindelse med hva som ble sagt i NRK TVs ekstrasending kl 21.00 søndag 7. oktober 2001.

Motsigelser: Når ankom Cheney bunkeren?

Når det kommer til morgenen den 11. september, er alle enige i at på et tidspunkt etter 09:03 (da det søndre tårnet av World Trade Center ble truffet) og før klokken 10:00, gikk visepresident Dick Cheney ned til Presidentens Kriseoperasjonssenter (Presidential Emergency Operations Center [heretter kalt PEOC]), noen ganger kalt “bunkeren”, under østfløyen av Det Hvite Hus. Alle er også enige i at Cheney hadde ansvaret etter han kom dit - at han enten tok avgjørelser eller videreførte avgjørelser fra President Bush. Men det er voldsom uenighet når det kommer til det nøyaktige tidspunktet Cheney ankom PEOC.

Pentagon 11.09.01
09:38- ca.10:08

Ifølge 11.septemberkommisjonens rapport ankom Cheney “like før 10:00, kanskje 09:58″ (”The 9/11 Commission Report [heretter kalt 9/11CR], s.40″). Men dette offisielle tidspunktet motsier imidlertid nesten alle tidligere rapporter, noen av disse hadde Cheney i bygget før 09:20. Denne forskjellen er viktig fordi, om 11.september-kommisjonens tidspunkt er det rette, hadde ikke Cheney ansvaret i PEOC da Pentagon ble truffet, heller ikke for mesteparten av perioden da United Flight 93 nærmet seg Washington. Men om rapportene som hevder han var der inne 09:20 er korrekte var han ansvarshavende i PEOC hele denne tiden.

Minetas rapport på Cheneys tidlige ankomst

Den mest velkjente av de forklaringene som motsier 11.septemberkommisjonen kom fra samferdselsminister Norman Mineta, under hans offisielle vitneforklaring til 11.septemberkommisjonen 23.mai 2003. Mineta sa han “ankom PEOC rundt 9:20 på morgenen”, og rapporterte at han da overhørte deler av en pågående samtale, som tydeligvis hadde begynt før han kom, mellom en ung mann og visepresident Cheney. Denne samtalen dreide seg om et fly med retning mot Washington og endte med at  Cheney bekreftet at “ordren gjelder fremdeles”. Da kommisær Timothy Roemer senere spurte Mineta om hvor lenge etter hans ankomst han overhørte denne samtalen om hvorvidt ordrene fremdeles gjaldt, svarte Mineta: “Antakelig mellom fem og seks minutter.” Roemer pekte ut at dette ville bety “omtrent 09:25 eller 09:26″.

Dette er en bemerkningsverdig motsigelse. Gitt det faktum at Cheney, ifølge Mineta, hadde deltatt i en pågående ordveksling, måtte han allerede ha befunnet seg i PEOC i flere minutter før Minetas ankomst 09:20. Dersom Cheney hadde vært der siden 09:15, ville dette tilsi en 43 minutter lang motsigelse mellom Minetas vitneforklaring og 9/11 CR. Hvordan kunne en slik enorm motsigelse eksistere?

En mulig forklaring ville være at Mineta tok feil. Likevel stemmer historien hans med historiene til mange andre vitner.

Andre rapporter som støtter Cheneys tidlige ankomst

Richard Clarke

Richard Clarke rapporterte at han,Cheney og Condoleezza Rice hadde et kort møte rett etter 09:03, dette fulgtes av at Secret Service [føderal politietat med ansvar for bl.a. å beskytte presidenten. red. amn.] ville at Cheney og Rice skulle gå ned til PEOC. Men Rice ble imidlertid med Clarke til det Hvite Hus’ videokonferansesenter først, der Clarke skulle sette opp en videokonferanse, som begynte omtrent 09:10. Etter å ha vært der et par minutter sa Rice, ifølge Clarke: ‘Du kommer til å trenge avgjørelser raskt. Jeg går til PEOC for å være sammen med visepresidenten. Fortell oss hva du trenger.’ Norman Mineta kom omtrent 09:15 og Clarke “foreslo at han skulle slutte seg til visepresidenten” (”Against All Enemies, 2-5″). Slik impliserte Clarke at Cheney befant seg i PEOC flere minutter før 09:15.

Charles Gibson

I et ABC News program et år etter 11.september, rapporterte Cheneys Hvite Hus-fotograf David Bohrer at agenter fra Secret Service kom inn på Cheneys kontor kort tid etter 09:00 og sa, “Sir, du må bli med oss.” Under det samme nyhetsprogrammet sa Rice: “Mens jeg prøvde å finne samtlige av de øverstkommanderende, kom Secret Service inn og sa, ‘Du må gå ned til bunkeren nå. Visepresidenten er der allerede. Det kan være at et fly har retning mot det Hvite Hus.’ ” Charles Gibson fra ABC sa da:
“I bunkeren sluttet Rice og samferdselsminister Norman Mineta seg til visepresidenten.” (”9/11: Interviews by Peter Jennings,” ABC News, 11.09.02)

11.septemberkommisjonens påstand om sen ankomst

11.septemberkommisjonen innrømte at visepresidenten ble skyndt ned til PEOC etter man fikk nyss i at et fly var på vei mot det Hvite Hus. Den påsto imidlertid at man ikke hadde fått vite dette før 09:33. Men allerede da, ifølge kommisjonen, fikk Secret Service umiddelbart en beskjed til, som sa at flyet hadde snudd, så “Ingen forsøk ble igangsatt for å evakuere visepresidenten på dette tidspunktet.” Det var ikke før “like før 09:36″ at Secret Service beordret Cheney under jorda (9/11 CR s.39). Men selv etter at han gikk inn i korridoren under jorda 09:37, gikk ikke Cheney direkte til PEOC. Snarere:

Da de kom inn stoppet visepresident Cheney og agentene i et område av tunnelen som hadde en sikret telefon, en benk og en TV. Visepresidenten ba om å få snakke med presidenten, men det tok tid før de kom fram på telefonen. Han fikk vite i tunnelen at Pentagon hadde blitt truffet, og han så bilder av røyk som kom opp fra bygningen på TV-en. (9/11 CR s.40)

Lynne Cheney

Deretter, etter Lynne Cheney “sluttet seg til ektemannen i tunnelen” påsto kommisjonen at, “Fru Cheney og visepresidenten forflyttet seg fra tunnelen, til tilfluktsrommet til konferanserommet” etter telefonsamtalen ble avsluttet, det var ikke før 09:55. Angående Rice, la kommisjonen til, “ankom hun konferanserommet like etter visepresidenten” (9/11 CR s.40).

Motsigelsen kunne ikke vært mer tydelig. Ifølge kommisjonen var Cheney langt ifra å ankomme PEOC før 09:20, som hevdet av Mineta og andre, og ankom ikke før omtrent 09:58, 20 minutter etter Pentagon ble truffet 09:38, som han hadde fått vite i korridoren.

Cheneys forklaring på Meet the Press

Tim Russert

11.septemberkommisjonens forklaring motsa til og med Cheneys egen forklaring fra et velkjent intervju. Da han snakket med Tim Russert fra NBCs Meet the Press kun fem dager etter 11.september, sa Cheney: ”Etter jeg snakket med presidenten, …gikk jeg ned i…PEOC…da jeg ankom dit etter kort tid, fikk vi vite at Pentagon hadde blitt truffet.” Derfor indikerte Cheney selv at han hadde ankommet PEOC før (09:38) angrepet på Pentagon, ikke 20 minutter etterpå, som kommisjonen senere påstår.

Håndtering med motsigelsene

Condoleezza
Rice

Hvordan håndterte 11.september-kommisjonen det faktum at dens påstand om Cheneys ankomst i PEOC hadde blitt motsagt av Bohrer, Clarke, Mineta, Rice, flere nyhetsrapporter og til og med Cheney selv? Den unnlot å nevne noe om disse motsigende rapportene. Av disse forsømmelsene, var den viktigste kommisjonens unnlatelse av å nevne Norman Minetas vitneforklaring, selv om den ble gitt til kommisjonen i en åpen høring - dette kan bli sett ved å lese referatet fra høringen (23-mai, 2003). Denne delen av Minetas vitneforklaring var også slettet fra den offisielle versjonen av videoopptaket fra 11.september-kommisjonens høringer i 11.septemberkommisjonsarkivene. (Imidlertid kan man se de på internett.)

Lee Hamilton

Under et intervju for den kanadiske tv-stasjonen CBC i 2006, ble Hamilton [nestformann i 11.septemberkommisjonen. red. amn.] spurt om hva “Mineta fortalte kommisjonen om hvor Dick Cheney befant seg før 10:00 den morgenen.” Hamilton svarte: “Det husker jeg ikke.” (”9/11: Truth, Lies and Conspiracy: Interview: Lee Hamilton,” CBC News, 21.august 2006). Det var overraskende at Hamilton ikke kunne huske dette, fordi han var den som hadde forhørt Mineta da han fortalte historien om den unge mannens samtale med Cheney. I tillegg hadde Hamilton startet forhøret med å si til Mineta: ” Du befant deg i PEOC store deler av dagen. Jeg tror du var der med visepresidenten.” Og Minetas ordveksling med Timothy Roemer, under hvilket det ble fastslått at Mineta hadde ankommet omtrent 09:20, kom umiddelbart etter Hamiltons forhør. Likevel sa Hamilton, som ikke kunne huske noe av dette, bare “Vi tror at visepresident Cheney ankom bunkeren like etter klokken 10.”

Tilintetgjørelsen av Minetas problematiske vitneforklaring

For å kunne se mulige motiver for 11.september-kommisjonens innsats for å viske ut Minetas historie fra den offentlige forklaringen, må vi se på samtalen han rapporterte til kommisjonen. Han sa:
“I løpet av tiden flyet var på vei mot Pentagon, var det en ung man som kom inn å sa til visepresidenten, ‘Flyet er 50 miles unna.’ ‘Flyet er 30 miles unna.’ Og da det kom ned til ‘Flyet er 10 miles unna,‘ la den unge mannen til, til visepresidenten, ‘gjelder ordrene fremdeles?’ Og visepresidenten snudde hodet brått mot ham og sa, ‘Selvfølgelig gjelder ordrene fremdeles. Har du hørt noe som tilsier det motsatte?’ ”

Donald Rumsfeld

Minetas historie hadde farlige implikasjoner når det gjaldt angrepet mot Pentagon, som skjedde 09:38. Ifølge 11.september-kommisjonen visste ikke militæret at et luftfartøy fløy i retning Pentagon før 09:36, så det “hadde på det meste ett eller to minutter på å reagere på det uidentifiserte flyet som nærmet seg Washington” (9/11 CR s.34). Den påstanden var nødvendig for å kunne forklare, blant annet, hvorfor Pentagon ikke hadde blitt evakuert før det ble truffet - et faktum som resulterte i 125 dødsfall. En talsmann for forsvarsminister Rumsfeld, som ble spurt hvorfor denne evakueringen ikke hadde funnet sted svarte: “Pentagon var simpelthen ikke klar over at dette luftfartøyet var på vei mot oss” (Newsday, 23.september, 2001). Minetas vitneforklaring impliserte, i motsetning til dette, at Cheney og andre visste at et luftfartøy var på vei mot Washington omtrent 12 minutter før dette angrepet.

Enda mer problematisk var spørsmålet om hva “ordrene” gikk ut på. Mineta gikk ut fra, sa han, at det var ordre om å skyte ned flyet. Men flyet ble ikke skutt ned. I tillegg ville de forventede ordrene, spesielt på en dag der to kaprede flyselskap allerede hadde krasjet inn i bygninger i New York, være å skyte ned hvilket som helst ikke-militært luftfartøy som entret det “forbudte” luftrommet over Washington, hvor “sivil flygning alltid er forbudt”(”Pilots Notified of Restricted Airspace; Violators Face Military Action,” FAA Press Release, 28.september, 2001). Hvis disse ordrene hadde blitt gitt, hadde det ikke vært noen grunn til å spørre om de fremdeles gjaldt. Spørsmålet hørtes kun fornuftig ut om ordrene innebar noe unormalt - å ikke skyte ned flyet. Følgelig virket det som Mineta uforvarende hadde rapportert Cheneys bekreftelse av beordringer om å avblåse beredskapen.

At Minetas rapport ble sett på som farlig, kommer fram av det faktum at 11.septemberkommisjonen, i tillegg til å slette Minetas vitneforklaring og forsinke Cheneys ankomst til bunkeren med om lag 45 minutter, også erstattet Minetas historie med en ny historie om et innkommende luftfartøy. Ifølge 11.septemberkommisjonen er dette hva som virkelig skjedde:

Sambandet i tilfluktsrommet begynte å motta rapporter fra Secret Service om et luftfartøy i retning Washington 10:02. På et tidspunkt mellom 10:10 og 10:15 underrettet en militær tjenestemann visepresidenten og andre at luftfartøyet var 80 miles unna. Visepresident Cheney ble spurt om tillatelse til å angripe luftfartøyet…Visepresidenten ga tillatelse til at et jagerfly kunne angripe luftfartøyet… Den militære tjenestemannen kom tilbake et par minutter senere, antakelig mellom 10:12 og 10:18, og fortalte at luftfartøyet var 60 miles unna. Han ba igjen om tillatelse til å angripe. Visepresidenten sa igjen ja. (9/11 CR s.41)

11.septemberkommisjonen presenterte på denne måten historien om luftfartøyet i retning Washington, som en historie som endte med ordre om å skyte ned flyet, ikke om å avblåse beredskapen. Og med å la det hende etter 10:10 greide kommisjonen både å avassosiere det fra angrepet på Pentagon og å utelukke muligheten for at Cheneys tillatelse til å skyte ned flyet kunne ha ført til at United Flight 93 styrtet (ifølge kommisjonen krasjet det, klokken 10:03).

Gitt det faktum at 11.septemberkommisjonens redegjørelse om Cheneys nedstigning til bunkeren motsa vitneforklaringen til Norman Mineta og flere andre vitner, inkludert Cheney, er kongressen og pressen nødt til å iverksette etterforskninger for å finne ut hva som egentlig hendte.

Denne artikkelen er et sammendrag av kapittel 2 og 3 i Dr. David Ray Griffins
9/11 Contradictions: An Open Letter to Congress and the Press (Northampton: Olive Branch, Mars 2008).
Originaltekst til norsk ved Hilde Chruicshank og Erik Kamfjord

9/11 Truth nominert til Nobels fredspris 2008

Begrunnelse for nominasjonen av
David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen til Nobels fredspris 2008
Støttet av 10 professorer eller nåværende eller tidligere parlamentarikere

Krigene i det 21. århundre – det USAs president har kalt ’Den globale krigen mot terror’ – begrunnes med en tragisk hendelse: angrepene mot New York og Washington den 11. september 2001. Denne hendelsen skulle komme til å rettferdiggjøre forkjøpskriger mot fiender som virket å være overalt og ingen steder. Fra 2001 ble terrorisme presentert som den største trusselen mot vestlige samfunn, og det fremste bevis for denne trusselen, ble vi fortalt, var hendelsene den 11. september.

I de senere årene har imidlertid 9/11 Truth-bevegelsen og deres fremragende akademiker David Ray Griffin presentert sterke bevis for at angrepene den 11. september ikke ble utført av islamistiske terrorister, slik vi er blitt fortalt, men av en amerikansk ’krigselite’ som påskudd for å gå til krig mot Afghanistan og Irak (kriger som allerede var vedtatt). David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen har presentert overbevisende bevismateriale som viser at denne ’krigseliten’ utførte disse angrepene for å etablere en ny fiende etter Den kalde krigen, og for å starte kriger i tråd med sine økonomiske og politiske interesser. Vi mener det viktigste bidraget til fred i det 21. århundre er avsløringen av denne elitens politiske spill og fjerningen av de falske begrunnelsene for dens aggressive kriger. Dette har Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gjort på glimrende vis. Dersom angrepet den 11. september var en amerikansk ’falskflaggoperasjon’ for å rettferdiggjøre kriger i Midtøsten, bør avsløringen av dette faktum hedres med Nobels fredspris. Vi nominerer derfor med dette David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen til å dele Nobels fredspris for 2008.

Siden 2001 har de store massemediene – de viktige avisene, TV-kanalene og pressebyråene – vært instrumenter for krigspropaganda. Mens flere og flere akademikere, militære offiserer og etterretningsanalytikere presenterte en voksende mengde bevis for at 9/11-angrepene mot New York og Washington ble utført av folk på innsiden av USA-systemet, rapporterte ikke mainstreammediene denne informasjonen. Til tross for det faktum at nesten 50% av USAs befolkning er skeptiske til den offisielle versjonen av 11. september, har massemedia ikke presentert bakgrunnen for denne skepsisen. De regulære massemedienes manglende evne til å ivareta sitt demokratiske ansvar har tvunget 9/11 Truth-bevegelsen til å legge informasjonen sin ut på internett. Til tross for korrupsjonen i de regulære massemediene har David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen kunnet presentere vesentlig informasjon som kunne ha vendt krig til fred. Dette har slik vi forstår det gjort dem til de mest verdige kandidatene til Nobels fredspris.

9/11 Truth-bevegelsen begynte som en marginal gruppe aktivister og akademikere som stilte spørsmål ved den offisielle versjonen av 11. september-hendelsene. I dag omfatter denne bevegelsen rundt 100 professorer, over 200 arkitekter og ingeniører, 100 tidligere militæroffiserer og etterretningsanalytikere, over 60 piloter og 200 overlevende eller etterlatte etter 11. september (se nedenfor). 9/11 Truth-bevegelsen omfatter også tidligere europeiske regjeringsmedlemmer. Den omfatter en tidligere CIA-divisjonssjef, en tidligere nasjonal etterretningsoffiser og direktør for CIAs Office of Regional and Political Analysis, en tidligere styreleder for National Intelligence Estimates, en tidligere sjef for presidentens daglige oppdatering (PDB), en tidligere etterretningsleder ved Pentagon, en tidligere leder for Star Wars-programmet, en tidligere sjefsøkonom for president George W. Bush og en tidligere assisterende finansminister og redaktør ved Wall Street Journal. Flere av disse personene har rost David Ray Griffins bøker. 9/11 Truth-bevegelsen har utviklet seg til en større dissidentbevegelse som er i ferd med å forandre verden.

I dag har vi en fredsbevegelse med hundretusenvis av aktivister som har vendt seg mot den løgnaktige ’globale krigen mot terror’. En vesentlig del av denne bevegelsen med studenter, professorer, etterretningsanalytikere og militæroffiserer protesterer ikke bare mot krigen. De har også vist at USAs ’krigselite’ har stått for terrorhandlinger som påskudd for sine egne kriger. Det dreier seg om en gammel taktikk for ’falskflaggoperasjoner’ som er blitt brukt like lenge som kriger har krevd begrunnelser for å igangsettes: Man lar en hemmelig militær styrke eller terroriststyrke angripe ens egne militærstyrker eller ens egen befolkning for å få en angrepskrig til å virke som en ’gjengjeldelse’. Historisk sett er falskflaggoperasjoner blitt brukt av britene, tyskerne, amerikanerne, israelerne og til og med svenskene. USA startet den spansk-amerikanske krig i 1898 gjennom å angripe sitt eget krigsskip USS Maine på Cuba. I 1962 foreslo USAs militærledelse i et hemmelig dokument å gjennomføre et lignende angrep mot eget krigsskip ved Guantanamo på Cuba, samt å bombe sin egen marinebase, noe som skulle se ut som et kubansk angrep. Dokumentet foreslo amerikanske terrorangrep med bomber som sprenges i amerikanske byer og forfalskede kubanske dokumenter for å legge skylden på Cuba og rettferdiggjøre en krig mot Cuba. President John F. Kennedy godkjente ikke planen og ble regnet som uakseptabel for ’krigseliten’. To år senere skulle imidlertid et forfalsket nordvietnamesisk bombeangrep mot USAs destroyer USS Maddox i Tonkinbukta rettferdiggjøre krigen mot Nord-Vietnam. For et år siden talte USAs tidligere nasjonalsikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski i Senatet, og han sa der at USAs myndigheter gjennom å ta i bruk en ’provokasjon i Irak eller et terrorangrep i USA som tillegges Iran’ kan forsøke å rettferdiggjøre et amerikansk militært angrep mot Iran. Rettferdiggjøring av kriger er særlig nødvendig i et mer eller mindre demokratisk land, og falskflaggoperasjoner er den vanlige teknikken for å rettferdiggjøre aggressive angrep. Alle nye bevis for det som skjedde den 11. september viser at dette angrepet var en falskflaggoperasjon. Da David Ray Griffin utga boken The New Pearl Harbor – Disturbing Questions about the Bush Administration and 9/11 i 2003-2004, kunne han peke på nettopp dette faktum. Snart var 9/11 Truth-bevegelsen født, og den ble et globalt fenomen. I bok etter bok, video etter video og på nettsted etter nettsted er USAs ’krigselite’ blitt avkledd og avslørt av Griffin og hans kolleger.

9/11 Truth-bevegelsen har pekt på USAs offisielle erklæringer om at administrasjonen ble tatt på senga den 11. september, samtidig som en stor bevismengde viser at egyptiske, jordanske, israelske, tyske, franske, britiske, russiske og amerikanske etterretningstjenester på forhånd informerte USAs ledelse om et forestående angrep på amerikansk jord. Noen av disse var spesifikke om flyangrep i september mot USA-landemerker som World Trade Center. Senioragenter fra FBI og CIA informerte sine overordnede om det forestående angrepet, men til sin store overraskelse var toppledelsen ikke interessert i utfyllende informasjon. USAs ledere hevdet ingen kunne forestille seg at terrorister kunne fly passasjerfly inn i bygninger i så stor skala, mens bevisene nå peker mot at USAs luftforsvar og andre USA-organer hadde øvd på slike angrep i månedsvis. I månedene som ledet opp til 11. september gjennomførte de flere militærøvelser med fly som styrtet inn i World Trade Center og Pentagon. Den offisielle historien er ikke troverdig.

9/11 Truth-bevegelsen har også vært i stand til å vise at World Trade Center-tårnene ble fjernet med eksplosiver av militær type og bomber plantet i bygningene. Den 47-etasjer høye Bygning 7 ble fjernet uten at den var truffet av noe fly. Over 100 brannmenn snakker om eksplosiver i bygningene. Mange vitner snakker om enorme eksplosjoner i bygningenes kjellere. Garasjeetasjen i kjelleren av Nordtårnet forsvant i en eksplosjon allerede da det første flyet traff bygningen. Brannmenn snakket om ’elver av smeltet stål’. Da tårnene var kollapset, var det ’vulkaner’ av smeltet stål, ’som lava’, under de ødelagte tårnene, og dette smeltede stålet ble ikke kaldt før måneder senere. Eksperter har uttalt at ’det enda brant branner og fløt smeltet stål 21 dager etter angrepet’. Ordfører Rudy Giuliani sa at de underjordiske brannene ’raste i hundre dager’. I flere måneder fløt store mengder smeltet stål ved Nullpunktet på World Trade Center, noe som tyder på langt høyere temperaturer enn det faktiske smeltepunktet (1560°C). Vanlige karbonbranner og oksygenfattige karbonbranner, som vi tydelig så av TV-bildene fra World Trade Center-tårnene, kommer ikke i nærheten av disse temperaturene. Det faktum at smeltet stål fløt rundt i måneder kan bare forklares med massiv bruk av eksplosiver av militær type, eller ikke-konvensjonelle våpen. Videofilm og fotografier viser massive eksplosjoner og smeltet stål. Spesialister påpeker at stål fordampet. En vanlig karbonbrann kan ikke nå temperaturer på over 1000°C. For å fordampe stål trenger man temperaturer over 3000°C. 9/11 Truth-bevegelsen har gitt et fantastisk bidrag gjennom å samle disse bevisene. De vet nå at angrepet den 11. september var et oppdrag utført av profesjonelle militære, og avsløringen av dette faktum er sannsynligvis det absolutt viktigste bidraget til fred i det 21. århundre, og den aller viktigste motivasjonen for å gi Nobels fredspris i 2008 til David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen.

Visse grupper i Vesten har ikke bare vært skeptiske, men også forferdet av det faktum at USAs ’krigselite’ kunne være i stand til å ofre tusenvis av amerikanske liv i Washington og New York for å skape påskudd for kriger i Midtøsten, samt for å erstatte den sovjetiske fienden med en ny fiende etter Den kalde krigen. Hvorfor skulle USAs ’krigselite’ ofre amerikanske liv, spør de. Disse gruppene i Vesten mente ingen USA-elite kunne være så kynisk og utspekulert. Men det å erstatte Den kalde krigens orden med en global krig mot terror har vært ansett som essensielt for disse menneskene. I dag vet vi dessuten at tusenvis av redningsarbeidere etter World Trade Center-tårnenes kollaps har pustet inn giftig støv, noe som har fått tragiske følger. Langt flere mennesker dør faktisk av det giftige støvet enn av selve brannene og kollapsene. Vi vet imidlertid også at Det hvite hus instruerte forurensningstilsynet EPA om å gi folket villedende informasjon – de fortalte newyorkerne at luften var trygg å puste i, selv om de visste at luften var giftig. Det hvite hus ofret med vitende og vilje tusenvis av newyorkere gjennom å tvinge EPA til å presentere feilaktig informasjon.

Avsløringen av 11. september-hendelsene som en ’innsidejobb’ forstyrrer ikke bare rettferdiggjøringen av USAs aggressive kriger i det oljerike Midtøsten og Sentral-Asia, den legger også en demper for islamistenes rettferdiggjøring av terrorangrep mot vestlige mål, ettersom Griffin og 9/11 Truth-bevegelsens avsløring av USAs ’innsidejobb’ vil tvinge islamistiske aktivister eller opprørere til å forstå sin egen rolle som brikker i spillet til USAs myndigheter. Disse islamistene vil forstå at de er blitt brukt som nyttige idioter av USAs ’krigselite’, som trengte disse terrorhandlingene for å rettferdiggjøre sine kriger. Bidraget fra David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen er ikke bare et slag mot USAs aggressive kriger, disse bidragene er også et svært viktig slag mot en islamistisk terrorisme som har fremprovosert eller blitt brukt til å rettferdiggjøre USAs kriger mot muslimske land.

I den æra USA-administrasjonen kaller ’Den globale krigen mot terror’ har David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gitt det mest signifikante bidraget til fred, og for dette bør de hedres med Nobels fredspris i 2008.

Russisk 9/11-debatt med 30 millioner seere

Russisk TV – Kanal En – viste fredag 12. september dokumentarfilmen Zero – An Investigation Into 9/11 i beste sendetid, fulgt av god gammeldags debatt i studio. Som seg hør og bør i et demokrati når så viktige tema berøres på TV – i Russland skal 30 millioner mennesker ha fulgt sendingen. Når publikum i studio til slutt spørres om de støtter den offisielle teorien fra amerikanske myndigheter, rekker ingen opp hånden.

Den russiske TV-kanalen «Kanal En» markerte 7-årsdagen for terroraksjonene den 11. september ved å vise en kontroversiell dokumentarfilm – Zero – som stiller spørsmål ved den offisielle versjonen av hendelsene. Visningen av filmen – som ble laget av den italienske journalisten og EU-parlamentarikeren Giulietto Chiesa – ble fulgt av en studiodebatt. To ekspertgrupper – de som sluttet seg til Chiesas versjon og de som var uenige – uttrykte sine synspunkter.

«Med rette eller ikke – vi vil diskutere dette her ikveld – stiller filmen spørsmål ved den offisielle versjonen av hendelsene. Men filmen – og jeg har sett den svært oppmerksomt nesten to ganger – anklager aldri direkte USAs administrasjon eller Kongressen – eller noen mørke krefter i Amerika, eller Council on Foreign Relations – for å ha planlagt og organisert terrorhandlingene. Så jeg spør dere: Hvem gjorde det?» sa programleder Aleksandr Gordon ved starten av debatten.

Terroraksjonene i New York i september 2001 ble organisert av en «svært innflytelsesrik gruppe mennesker som trengte dem,» ifølge forfatteren Aleksey Pushkov. Pushkov er direktør ved Institutt for strategiske studier under Diplomatiakademiet.

Vitaliy Tretyakov er sjefredaktør for magasinet Political Class og tidligere sjefredaktør for den «tunge» dagsavisen Nezavisimaya Gazeta. Tretyakov beskriver den offisielle 9/11-rapporten som «fiksjon». Han sa han ikke kunne få seg til å tro at en liten terroristgruppe kunne ha planlagt angrepene.

Vladimir Rubanov, på den annen side, tidligere leder for KGBs analyseavdeling, sa han ikke kunne se noe unormalt ved det som skjedde, og at det var plausibelt.

Mikhail Leontyev er «hallodame» i Kanal En og sjefredaktør for magasinet Profil. Leontyev sa det var tre grunner til at han ikke kunne tro på den offisielle versjonen av hendelsene. Den første «er at det var en engangs[terrorist]foreteelse. En viss organisasjon utførte en totalt spektakulær aksjon når det kommer til koordinasjonen. Denne organisasjonen skal etter sigende fortsatt eksistere, den fortsetter å kjempe og drepe mennesker. Den holder US Army i to nasjoner i verden, og samtidig har det ikke vært en eneste terroraksjon i USA siden.» «Det faktum at det ikke har vært en eneste gjentakelse av denne terroraksjonen beviser at den første var falsk,» sa han.

Leontyev fortsetter: «For den andre, hvorfor ble 9/11-terroren utført? USA hadde så mye å tjene på det. Visse kretser som uten tvil er knyttet til den sittende administrasjonen så seg tjent med det. I en slik grad var det i deres interesse, at terroraksjonen ble uunngåelig.»

«Og for det tredje, alle menneskene som regnes som de fiktive eller faktiske organisatorene for denne terrorhandlingen, alle disse menneskene var kontrollert av de amerikanske etterretningstjenestene.»

Aleksandr Sharavin, direktør ved Institutt for politiske og militære studier, sa han fant mange av argumentene i Chiesas film lite overbevisende.

Aleksey Vvedenskiy, talsmann for spesialkonstruksjonsprosjekter i Moskva, sa han støttet den offisielle versjonen. Han sa Tvillingtårnene hadde kollapset fordi de ble truffet av fly, ikke fordi de ble sprengt. Han forklarte i tekniske detaljer hvordan det kunne ha gått for seg.

En annen konstruksjonsspesialist, Ashot Tamrazyan, som er direktør for Forskningssenteret for bygningsrisiko og sikkerhet, sa at hans organisasjon hadde laget en modell og utført en rekke tester som viste at Tvillingtårnene ikke kunne ha kollapset uten at det hadde vært andre bidragende faktorer tilstede.

Arkitekt Mikhail Khazanov kunne ikke forklare kollapsen til det tredje tårnet (WTC7).

Filmregissør Vladimir Khotinenko priste filmen for at den stilte spørsmål uten å felle dommer. Han sa også at tårnkollapsene var veldig «filmatiske» og i ånden til de beste Hollywood-blockbusterne.

Kanal En-korrespondent Vladimir Sukhoy var nær Tvillingtårnene da de kollapset. Han sa han hadde vært vitne til tragedien og trodde på den offisielle versjonen.

Robert Bridge, sjefredaktør for den engelskspråklige avisen The Moscow News, tvilte på at et sivilt Boeing-fly hadde krasjet inn i Pentagon. Bridge sa: «I ethvert flykrasj er det rester igjen. Det er baggasje, det er seter, og så videre: Hvorfor var dette flykrasjet så forskjellig fra alle andre krasj vi har sett?» spurte han.

Kosmonaut Vladimir Dezhurov var på den internasjonale romstasjonen den dagen, og han så 9/11-hendelsene fra rommet. Dezhurov mente også at et flystyrt alltid etterlot seg vrakdeler.

Et annet øyenvitne, ITAR-TASS-korrespondent Yuriy Kirilchenko, sa at filmen hadde bevist at det fortsatt var behov for en seriøs granskning av tragedien, fordi mange spørsmål enda er ubesvart.

Ingen blant publikum rakk opp hånden da de ble spurt om de trodde på den offisielle teorien fra de amerikanske myndighetene.

Saken er oversatt fra BBC Monitoring Former Soviet Union, gjengitt på RedOrbit.

Utdrag fra debatten kan ses med tysk eller engelsk tekst.

Hele debatten uten tekst kan ses her (russisk tale).

Filmen Zero – An Investigation Into 9/11 kan i sin helhet oppleves bl.a på YouTube.

USAs krig mot journalister

AMY GOODMAN: Sami al-Haj er nå en fri mann, etter å ha vært fengslet av USAs styrker i over seks år. Hans forbrytelse: journalistikk.

Bush-administrasjonen har blinket seg ut journalister ved direkte angrep, ydmykelse, fengsling og informasjonsblackout for å begrense journalistenes evne til å gjøre jobben sin. Hovedmålet de siste syv årene har vært al-Jazeera, den arabiske TV-kanalen med base i Doha i Qatar.

I november 2001 bombet amerikanske krigsfly al-Jazeeras kontor i Kabul og ødela dette, til tross for at al-Jazeera hadde gitt militæret koordinatene til kontoret. En al-Jazeera-reporter som dekket toppmøtet mellom George Bush og Vladimir Putin i Crawford i Texas, ble samme måned arrestert av FBI fordi kredittkortet hans var «knyttet til Afghanistan». Våren 2003 droppet USA fire bomber på Sheraton-hotellet i Basra i Irak, der al-Jazeera-korrespondentene var de eneste gjestene - og de eneste journalistene som rapporterte fra denne byen. En annen al-Jazeera-ansatt viste frem ID til en amerikansk marinesoldat ved en kontrollstasjon i Bagdad, bare for å få bilen sin beskutt av marinesoldatene. Han ble ikke skadet. Det samme kan ikke sies om Tareq Ayyoub, en al-Jazeera-korrespondent som var på taket av stasjonens Bagdad-kontor den 8. april 2003, da et amerikansk jagerfly bombet bygningen. Han ble drept. Hans enke, Dima Tahboub, fortalte meg:

Hat avler hat. USA sa de gjorde dette for å utrydde terrorismen. Hvem driver med terrorisme nå?

Og så er det historien om Sami al-Haj. Som kameramann for al-Jazeera rapporterte han om USAs invasjon av Afghanistan. Den 15. desember 2001 ble Haj arrestert i en Pakistansk by nær grensen til Afghanistan, og fengslet i Afghanistan. Seks måneder senere ble han – iført håndjern og knebel – fløyet til USAs fengsel på Guantanamo Bay. Haj ble holdt der i nesten seks år, og stadig avhørt og uten noen tiltale for noen forbrytelse, saken ble aldri prøvd i en rettssal. Han deltok i en sultestreik i over et år, men ble tvangsforet av vaktene med et foringsrør ned til magen gjennom nesa. Haj ble plutselig løslatt denne uka. USA-administrasjonen kunngjorde at han ble overført til Sudan, hjemlandet hans, men Sudans regjering foretok seg ikke noe for å holde ham i fangenskap. Han ble sendt rett på legevakta, og snart kunne man se ham på hans gamle TV-kanal, al-Jazeera:

Jeg er veldig glad for å være i Sudan, men jeg er også trist på grunn av situasjonen til våre brødre som er igjen på Guantanamo. Forholdene på Guantanamo er veldig, veldig dårlige, og de blir verre for hver dag som går. Vår menneskelighet, den menneskelige verdigheten ble krenket, og USA-administrasjonen gikk hinsides alle menneskelige verdier, alle moralske verdier, alle religiøse verdier. På Guantanamo er det øgler som kalles iguaner, rotter som behandles mer menneskelig. Men vi har folk fra over 50 nasjoner der, som helt fratas alle rettigheter og privilegier, og de vil ikke gi dem de samme rettighetene som de gir dyr.

Han skildret skjendingen av koranen som en del av innsatsen for å knekke ham:

De forakter koranen og ødela den flere ganger, og de satte sine skitne føtter på den. De satt i tillegg på koranen når de prøvde å få oss sinte. De begikk gang på gang krenkelser av vår verdighet og av våre kjønnsorganer.

Minst én talsmann for Forsvarsdepartementet har avvist anklagene.

Asim al-Haj, Samis bror, fortalte meg i et intervju i januar om de 130 avhørene:

Alle disse gangene dreide avhørene seg om al-Jazeera og påståtte bånd mellom al-Jazeera og al-Qaida. De prøvde å overtale ham til å spionere på sine kolleger i al-Jazeera.

Ifølge den internasjonale journalistorganisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ), er ti journalister blitt holdt i lengre perioder av USAs militære, for så å bli sluppet fri uten tiltale. Bare for noen uker siden i Irak slapp USA-styrkene fri Pulitzer-prisvinneren og Associated Press-fotografen Bilal Hussein, etter å ha holdt ham uten tiltale i to år. Militæret hadde en gang beskyldt Hussein for å være en «terrorist-media-operatør som infiltrerte AP».

Komiteen rapporterer at 127 journalister og ytterligere 50 media-ansatte er blitt drept i Irak siden 2003, godt over dobbelt så mange som under den annen verdenskrig. Vi må minne Bush-administrasjonen om å ikke skyte budbringeren.

Amy Goodman er vertinne for det riksdekkende syndikerte radionyhetsprogrammet Democracy Now!.

Oversatt fra «America’s War on Journalists», AlterNet 8. mai.

Dokumentarfilmen «Prisoner 345», om Sami al-Haj: