Norway terrorbombed on the birthday of modern terrorism

22/7 – or July 22nd – is viewed by many historians as the birthday of modern terrorism. On this day there was an attack carried out in 1946 by the militant terrorist right-wing Zionist underground organization the Irgun on the British administrative headquarters for Palestine, which was housed in the King David Hotel in Jerusalem. 91 people of various nationalities were killed and 46 were injured.

The leader of Irgun, Menachem Begin, would later (January 1974) go on television in the US, claiming to prominent journalist Russell Warren Howe that he was not just the father of terrorism in the Mideast, but «in the entire world». Two of the operations for which the Irgun is best known are the bombing of the King David Hotel in Jerusalem on 22 July 1946 and the Deir Yassin massacre, carried out together with Lehi on 9 April 1948.

Begin would five years after the Howe interview go to Oslo, Norway, on December 10th, 1978 to receive his Nobel Peace Prize:

The first 22/7 zionist terrorist Menachem Begin of Israel receives the Nobel Peace Prize in Oslo’s Town Hall on December 10th, 1978.

65 years to the day since Begin’s Jerusalem bombing, the Norwegian administrative HQ in Oslo is shocked by a 950 kilo ANFO-based fertiliser bomb that breaks shop windows for many square kilometers all through the Oslo downtown area.

You could read in some smaller local papers that the day was remembered for the King David Hotel bombing, but these were automatic «Today’s Date» columns taken from some database, and of course printed the night before the Oslo attack.

Using the words «Breivik» and «King David» we can extract from news databases the figures – 16 months after the attacks – for how many articles in Norwegian that have made the connection, in any way, between the two attacks on 22/7.

The number is 6. And most of these six articles are ridiculing either professors of peace and conflict studies Johan Galtung or Ola Tunander, or indeed, yours truly, for having the balls to even bring up the fact that 22/7 was an important date in modern terrorism.

The fact that the Irgun terrorist organisation was a zionist organisation, and that coincidentally Anders Behring Breivik also is a devoted zionist, would perhaps raise some eyebrows in the editing rooms of the major Norwegian newspapers, when they both attacked government buildings on the same day? But no. Breivik’s words in his manifesto: «So let us fight together with Israel, with our Zionist brothers against all anti-Zionists, against all cultural Marxists/multiculturalists.» were «clearly» the words of a madman, or so they said, for 9 long months, before the court decided he was not the slightest bit mad after all.

So there was clearly a cover-up by the mainstream media.

Other cover-ups were to follow suit.

The 22/7 Commission Report – released on August 13th, 2012 – completely fails to mention the reported fact that the DELTA force, the police anti-terror force, held a 5-day anti-terror and anti-massacre drill in the Oslo area from Monday 18th through Friday 22nd July 2011. The drill reportedly ended at 3 pm.

The DELTA force drill on the same day may have puzzled the Operation Leader and probably also other key persons, who were left wondering whether these events were «real world or exercise». Not including such an important factor, one that also was already revealed by Aftenposten and a host of other daily newspapers back in August 2011, is a bit of a scandal. But it gets even worse if the exclusion was intentional in an attempt to obfuscate an important part of the Police Trail.

We can easily imagine that knowledge of this DELTA drill was an important part of Breivik’s planning, execution and escape from Grubbegata on Friday afternoon 22nd July 2011.

Neither does the report mention the directing role of the NATO and its Gladio behind the terror of eg. the Bologna railway station bombing in 1980, and the Munich Oktoberfest Bombing the same year, both mentioned in the report, an omission that gives parliamentarians and other citizens who read the report a false and twisted picture of who has historically been behind terror in Europe since WW2.

I mentioned the Police Trail. So far, pursuing this trail has earned me the doubtful honour of being the author of the most expensive blog post in Norwegian history. A fine of roughly 5,500 pounds – and counting – as I understand, may be issued to me as a reward for my hard and mostly lonely work. However, these are things I cannot control.

A dubious trio in the Oslo Police Department seems to emerge from the pages of the 22/7 Commission Report. I shall name names, as these persons are highly suspect in their inability to defend Norway against the secondary attack – the Utøya massacre – of 22/7.

I would not release these names if this wasn’t such an enormous scandal in the middle of the worst terror attack against Norway since the second world war. I also would not carry out this investigative work if it wasn’t for the fact that our journalists and editors stopped working for truth in terrorism related cases a decade ago. I’m doing this to stop further terrorist attacks from the same band of criminals.

My suspects for sabotaging the police operation on 22/7 are first and foremost:

• Anders Snortheimsmoen, head of the DELTA force.
• Johan Fredriksen, chief of staff at the Oslo PD.
• Thor Langli, field commander (innsatsleder) on 22/7.

It is my view that these men should be investigated further, in depth, and that their testimonies to the 22/7 Commission should be released to politicians, researchers and the public at large. Keeping their testimonies secret deep inside some archive for 30 years may be dangerous and a risk to national and international security.

I cannot see that pursuing the Police Trail is wrong in any way. However, I can understand that the police doesn’t see it that way. Unfortunately, suspects are in no position to decide whether other people suspect them of wrongdoing. Or rather, they should not be.

WikiLeaks: Trick or Treat?

While it’s been proven that the winner of this year’s Nobel Peace Prize – Liu Xiaobo – is and has been for many years on NED’s payroll, and NED officially boasts about funding the Solidarity movement in Poland in the 1980s, taking over CIA’s covert work with more overt means, the jury’s still out on whether the WikiLeaks project is also really a NED front.

Anyhow, the suggestion has been made by a host of people, and recent leaks at the site also raise the question of whose interests Julian Assange’s website actually serves.

Please give me your thoughts – let’s hear the pros and cons – below, in comments or in this public wave.

Klassekampen om Griffin og fredsprisen

Klassekampens Hans Petter Sjøli skriver 11. juli om fredsprisnominasjonen av professor David Ray Griffin og bevegelsen for sannhet etter 11. september 2001 (PDF).

For undertegnedes del foregikk intervjuet per mail, så selv om journalistens valg av sitater denne gang ikke var så aller verst, kan de faktiske spørsmål og svar gi litt utfyllende informasjon for leseren:

Fra Hans Petter Sjøli <hansp@klassekampen.no>

Hei Viddal,

vi snakket på telefonen nettopp.

Hei, Hans Petter…

Vel, her er noen få spørsmål som jeg håper du kan svare relativt kort på:

1. Hvorfor har Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gjort seg fortjent til fredsprisen?

Griffin og bevegelsen for sannhet etter 11. september vil nok neppe få fredsprisen med Jagland ved roret, men hvis disse nominerte kandidatene har rett, er 11. september nøkkelen til krig og fred i Afghanistan, Pakistan og Irak. Griffins mål er en uavhengig granskning av 11. september for å få besvart de mange spørsmålene og uoverensstemmelsene.

2. Hvem står bak nominasjonen?

Jeg kjenner ikke til årets nominasjon i detalj, men her er i alle fall signaturene for fjorårets nominasjon:
http://www.911truth.no/wp-content/uploads/nobel-peace-prize-nom-2008-b.pdf

3. Dere blir beskyldt for å støtte den ultimate konspirasjonsteorien. Hva er det storsamfunnet ennå ikke har forstått om hendelsene 9/11? Og hvorfor?

I virkeligheten er «vi» mer avvisende enn støttende til «konspirasjonsteorier», idet vi avviser konspirasjonsteorien om det største terrorangrepet noensinne, at Osama bin Laden og ekstreme islamister skulle stå bak dette. Professor Griffins bestrebelser går i stor grad ut på å falsifisere – bevise feil – denne offisielle konspirasjonsteorien slik den er lansert av politikere og massemedier.

Det avisleserne og TV-seerne ofte ikke har fått med seg, er i korte trekk at en tredje skyskraper ble demolert i tillegg til Tvillingtårnene uten hjelp av et angripende fly, at titalls/hundrevis av øyenvitner/brannmenn meldte fra om eksplosjoner i tårnene, at det er funnet sprengstoffrester (detonert og udetonert) i støvet fra World Trade Center (publisert i vitenskapelig tidsskrift – www.911truth.no/harrit-2009.pdf), samt at Mossad-agenter ble ettersøkt, arrestert og mistenkt i New York 11. september 2001. Mossad er navnet på den militære etterretningen i Israel. Både eksplosjonsvitnemålene og Mossad-vinkelen ble forlatt eller lagt lokk på fra og med dag 2, 12. september 2001, og der har du altså hvorfor.

4. Kan 7/7 også være satt i scene av mektige krefter i USA/Storbritannia for å legitimere krigen mot terror/Afghanistan/overvåkingssamfunnet?

Keith Vaz meldte på 4-årsdagen for 7/7 at Underhuset nå skulle igang med den hittil største offentlige granskningen av Londonbombene, i praksis fra og med september i år. De som spekulerer snakker om britisk militær etterretning og/eller Mossad, men også her er hovedkravet fra den organiserte og dominerende delen av sannhetsbevegelsen at vi må få en *uavhengig* granskning av hendelsene.

Hvis du ikke bare skal skrive om hvor rare disse gruppene er, kan du jo tygge litt på spørsmålet om Underhuset noensinne ville konkludert med at den britiske stat var involvert i drap på egne velgere og skattebetalere? Dette er bakgrunnen for at både J7-kampanjen og overlevende som Rachel North nettopp ønsker en uavhengig granskning, fremfor en granskning utgått av Underhuset eller Parlamentet.

«Vi kan starte med 7/7 – Londonbombene – der et minnesmerke ble avduket i Hyde Park igår. Samtidig erklærte lederen for Innenrikskomiteen – House of Commons Home Affairs Committee – Keith Vaz ifølge Associated Press, The Telegraph, Ananova og en rekke andre medier at et panel vil ta fatt på en ny og mer omfattende granskning av 7/7-terrorbombingene.» (911truth.no 8. juli)

Med vennlig hilsen
Torstein Viddal
sekretær i 9/11 Truth Norge

9/11 Truth nominert til Nobels fredspris 2008

Begrunnelse for nominasjonen av
David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen til Nobels fredspris 2008
Støttet av 10 professorer eller nåværende eller tidligere parlamentarikere

Krigene i det 21. århundre – det USAs president har kalt ’Den globale krigen mot terror’ – begrunnes med en tragisk hendelse: angrepene mot New York og Washington den 11. september 2001. Denne hendelsen skulle komme til å rettferdiggjøre forkjøpskriger mot fiender som virket å være overalt og ingen steder. Fra 2001 ble terrorisme presentert som den største trusselen mot vestlige samfunn, og det fremste bevis for denne trusselen, ble vi fortalt, var hendelsene den 11. september.

I de senere årene har imidlertid 9/11 Truth-bevegelsen og deres fremragende akademiker David Ray Griffin presentert sterke bevis for at angrepene den 11. september ikke ble utført av islamistiske terrorister, slik vi er blitt fortalt, men av en amerikansk ’krigselite’ som påskudd for å gå til krig mot Afghanistan og Irak (kriger som allerede var vedtatt). David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen har presentert overbevisende bevismateriale som viser at denne ’krigseliten’ utførte disse angrepene for å etablere en ny fiende etter Den kalde krigen, og for å starte kriger i tråd med sine økonomiske og politiske interesser. Vi mener det viktigste bidraget til fred i det 21. århundre er avsløringen av denne elitens politiske spill og fjerningen av de falske begrunnelsene for dens aggressive kriger. Dette har Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gjort på glimrende vis. Dersom angrepet den 11. september var en amerikansk ’falskflaggoperasjon’ for å rettferdiggjøre kriger i Midtøsten, bør avsløringen av dette faktum hedres med Nobels fredspris. Vi nominerer derfor med dette David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen til å dele Nobels fredspris for 2008.

Siden 2001 har de store massemediene – de viktige avisene, TV-kanalene og pressebyråene – vært instrumenter for krigspropaganda. Mens flere og flere akademikere, militære offiserer og etterretningsanalytikere presenterte en voksende mengde bevis for at 9/11-angrepene mot New York og Washington ble utført av folk på innsiden av USA-systemet, rapporterte ikke mainstreammediene denne informasjonen. Til tross for det faktum at nesten 50% av USAs befolkning er skeptiske til den offisielle versjonen av 11. september, har massemedia ikke presentert bakgrunnen for denne skepsisen. De regulære massemedienes manglende evne til å ivareta sitt demokratiske ansvar har tvunget 9/11 Truth-bevegelsen til å legge informasjonen sin ut på internett. Til tross for korrupsjonen i de regulære massemediene har David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen kunnet presentere vesentlig informasjon som kunne ha vendt krig til fred. Dette har slik vi forstår det gjort dem til de mest verdige kandidatene til Nobels fredspris.

9/11 Truth-bevegelsen begynte som en marginal gruppe aktivister og akademikere som stilte spørsmål ved den offisielle versjonen av 11. september-hendelsene. I dag omfatter denne bevegelsen rundt 100 professorer, over 200 arkitekter og ingeniører, 100 tidligere militæroffiserer og etterretningsanalytikere, over 60 piloter og 200 overlevende eller etterlatte etter 11. september (se nedenfor). 9/11 Truth-bevegelsen omfatter også tidligere europeiske regjeringsmedlemmer. Den omfatter en tidligere CIA-divisjonssjef, en tidligere nasjonal etterretningsoffiser og direktør for CIAs Office of Regional and Political Analysis, en tidligere styreleder for National Intelligence Estimates, en tidligere sjef for presidentens daglige oppdatering (PDB), en tidligere etterretningsleder ved Pentagon, en tidligere leder for Star Wars-programmet, en tidligere sjefsøkonom for president George W. Bush og en tidligere assisterende finansminister og redaktør ved Wall Street Journal. Flere av disse personene har rost David Ray Griffins bøker. 9/11 Truth-bevegelsen har utviklet seg til en større dissidentbevegelse som er i ferd med å forandre verden.

I dag har vi en fredsbevegelse med hundretusenvis av aktivister som har vendt seg mot den løgnaktige ’globale krigen mot terror’. En vesentlig del av denne bevegelsen med studenter, professorer, etterretningsanalytikere og militæroffiserer protesterer ikke bare mot krigen. De har også vist at USAs ’krigselite’ har stått for terrorhandlinger som påskudd for sine egne kriger. Det dreier seg om en gammel taktikk for ’falskflaggoperasjoner’ som er blitt brukt like lenge som kriger har krevd begrunnelser for å igangsettes: Man lar en hemmelig militær styrke eller terroriststyrke angripe ens egne militærstyrker eller ens egen befolkning for å få en angrepskrig til å virke som en ’gjengjeldelse’. Historisk sett er falskflaggoperasjoner blitt brukt av britene, tyskerne, amerikanerne, israelerne og til og med svenskene. USA startet den spansk-amerikanske krig i 1898 gjennom å angripe sitt eget krigsskip USS Maine på Cuba. I 1962 foreslo USAs militærledelse i et hemmelig dokument å gjennomføre et lignende angrep mot eget krigsskip ved Guantanamo på Cuba, samt å bombe sin egen marinebase, noe som skulle se ut som et kubansk angrep. Dokumentet foreslo amerikanske terrorangrep med bomber som sprenges i amerikanske byer og forfalskede kubanske dokumenter for å legge skylden på Cuba og rettferdiggjøre en krig mot Cuba. President John F. Kennedy godkjente ikke planen og ble regnet som uakseptabel for ’krigseliten’. To år senere skulle imidlertid et forfalsket nordvietnamesisk bombeangrep mot USAs destroyer USS Maddox i Tonkinbukta rettferdiggjøre krigen mot Nord-Vietnam. For et år siden talte USAs tidligere nasjonalsikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski i Senatet, og han sa der at USAs myndigheter gjennom å ta i bruk en ’provokasjon i Irak eller et terrorangrep i USA som tillegges Iran’ kan forsøke å rettferdiggjøre et amerikansk militært angrep mot Iran. Rettferdiggjøring av kriger er særlig nødvendig i et mer eller mindre demokratisk land, og falskflaggoperasjoner er den vanlige teknikken for å rettferdiggjøre aggressive angrep. Alle nye bevis for det som skjedde den 11. september viser at dette angrepet var en falskflaggoperasjon. Da David Ray Griffin utga boken The New Pearl Harbor – Disturbing Questions about the Bush Administration and 9/11 i 2003-2004, kunne han peke på nettopp dette faktum. Snart var 9/11 Truth-bevegelsen født, og den ble et globalt fenomen. I bok etter bok, video etter video og på nettsted etter nettsted er USAs ’krigselite’ blitt avkledd og avslørt av Griffin og hans kolleger.

9/11 Truth-bevegelsen har pekt på USAs offisielle erklæringer om at administrasjonen ble tatt på senga den 11. september, samtidig som en stor bevismengde viser at egyptiske, jordanske, israelske, tyske, franske, britiske, russiske og amerikanske etterretningstjenester på forhånd informerte USAs ledelse om et forestående angrep på amerikansk jord. Noen av disse var spesifikke om flyangrep i september mot USA-landemerker som World Trade Center. Senioragenter fra FBI og CIA informerte sine overordnede om det forestående angrepet, men til sin store overraskelse var toppledelsen ikke interessert i utfyllende informasjon. USAs ledere hevdet ingen kunne forestille seg at terrorister kunne fly passasjerfly inn i bygninger i så stor skala, mens bevisene nå peker mot at USAs luftforsvar og andre USA-organer hadde øvd på slike angrep i månedsvis. I månedene som ledet opp til 11. september gjennomførte de flere militærøvelser med fly som styrtet inn i World Trade Center og Pentagon. Den offisielle historien er ikke troverdig.

9/11 Truth-bevegelsen har også vært i stand til å vise at World Trade Center-tårnene ble fjernet med eksplosiver av militær type og bomber plantet i bygningene. Den 47-etasjer høye Bygning 7 ble fjernet uten at den var truffet av noe fly. Over 100 brannmenn snakker om eksplosiver i bygningene. Mange vitner snakker om enorme eksplosjoner i bygningenes kjellere. Garasjeetasjen i kjelleren av Nordtårnet forsvant i en eksplosjon allerede da det første flyet traff bygningen. Brannmenn snakket om ’elver av smeltet stål’. Da tårnene var kollapset, var det ’vulkaner’ av smeltet stål, ’som lava’, under de ødelagte tårnene, og dette smeltede stålet ble ikke kaldt før måneder senere. Eksperter har uttalt at ’det enda brant branner og fløt smeltet stål 21 dager etter angrepet’. Ordfører Rudy Giuliani sa at de underjordiske brannene ’raste i hundre dager’. I flere måneder fløt store mengder smeltet stål ved Nullpunktet på World Trade Center, noe som tyder på langt høyere temperaturer enn det faktiske smeltepunktet (1560°C). Vanlige karbonbranner og oksygenfattige karbonbranner, som vi tydelig så av TV-bildene fra World Trade Center-tårnene, kommer ikke i nærheten av disse temperaturene. Det faktum at smeltet stål fløt rundt i måneder kan bare forklares med massiv bruk av eksplosiver av militær type, eller ikke-konvensjonelle våpen. Videofilm og fotografier viser massive eksplosjoner og smeltet stål. Spesialister påpeker at stål fordampet. En vanlig karbonbrann kan ikke nå temperaturer på over 1000°C. For å fordampe stål trenger man temperaturer over 3000°C. 9/11 Truth-bevegelsen har gitt et fantastisk bidrag gjennom å samle disse bevisene. De vet nå at angrepet den 11. september var et oppdrag utført av profesjonelle militære, og avsløringen av dette faktum er sannsynligvis det absolutt viktigste bidraget til fred i det 21. århundre, og den aller viktigste motivasjonen for å gi Nobels fredspris i 2008 til David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen.

Visse grupper i Vesten har ikke bare vært skeptiske, men også forferdet av det faktum at USAs ’krigselite’ kunne være i stand til å ofre tusenvis av amerikanske liv i Washington og New York for å skape påskudd for kriger i Midtøsten, samt for å erstatte den sovjetiske fienden med en ny fiende etter Den kalde krigen. Hvorfor skulle USAs ’krigselite’ ofre amerikanske liv, spør de. Disse gruppene i Vesten mente ingen USA-elite kunne være så kynisk og utspekulert. Men det å erstatte Den kalde krigens orden med en global krig mot terror har vært ansett som essensielt for disse menneskene. I dag vet vi dessuten at tusenvis av redningsarbeidere etter World Trade Center-tårnenes kollaps har pustet inn giftig støv, noe som har fått tragiske følger. Langt flere mennesker dør faktisk av det giftige støvet enn av selve brannene og kollapsene. Vi vet imidlertid også at Det hvite hus instruerte forurensningstilsynet EPA om å gi folket villedende informasjon – de fortalte newyorkerne at luften var trygg å puste i, selv om de visste at luften var giftig. Det hvite hus ofret med vitende og vilje tusenvis av newyorkere gjennom å tvinge EPA til å presentere feilaktig informasjon.

Avsløringen av 11. september-hendelsene som en ’innsidejobb’ forstyrrer ikke bare rettferdiggjøringen av USAs aggressive kriger i det oljerike Midtøsten og Sentral-Asia, den legger også en demper for islamistenes rettferdiggjøring av terrorangrep mot vestlige mål, ettersom Griffin og 9/11 Truth-bevegelsens avsløring av USAs ’innsidejobb’ vil tvinge islamistiske aktivister eller opprørere til å forstå sin egen rolle som brikker i spillet til USAs myndigheter. Disse islamistene vil forstå at de er blitt brukt som nyttige idioter av USAs ’krigselite’, som trengte disse terrorhandlingene for å rettferdiggjøre sine kriger. Bidraget fra David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen er ikke bare et slag mot USAs aggressive kriger, disse bidragene er også et svært viktig slag mot en islamistisk terrorisme som har fremprovosert eller blitt brukt til å rettferdiggjøre USAs kriger mot muslimske land.

I den æra USA-administrasjonen kaller ’Den globale krigen mot terror’ har David Ray Griffin og 9/11 Truth-bevegelsen gitt det mest signifikante bidraget til fred, og for dette bør de hedres med Nobels fredspris i 2008.