Were 9/11, London and Madrid designed to increase islamophobia?

juni 19, 2011 by · Leave a Comment 

Celebrating their 200th anniversary, the University of Oslo held the 2nd of its 4 Idea Festival Saturdays yesterday, on June 18th. I went to the documentary screening and subsequent debate titled «Orientalism and islamophobia before and after 9/11».

The first hour was a screening of the documentary «Edward Said on Orientalism», which was utterly fantastic and enlightening. The late Said tells us among other things the US version of orientalism is quite different from the French and British orientalisms, as the latter two had a more hands-on experience with «the Orient», having once been colonialist masters in the Middle East and Arabic areas.

The US brand of orientalism, however, is much more based on the Israeli worldview, where all other peoples than the Israelis themselves are deadly enemies waiting for a chance to attack Jews and blow things up.

Increasingly, America has been jazzing up this enemy image of the Arabs, even for decades before 9/11, through movies, computer games and the US version of TV news, in order to still have an enemy after the evil communist Soviet Union collapsed (incidentally because the same America had funded and trained 100,000 Mujahideen fighters – among them one Osama bin Laden – in order to crush the Soviets in Afghanistan).

Having military bases in about 100 nations globally and a military budget at least twice the size of the rest of the world combined, the Americans were in great need to uphold at least one big foreign threat in order for their military spending to seem reasonable to their own people. Their choice – of course, as we all know now – fell on the Arabs and Muslims. Every time Arabs and Muslims are featured in movies, news and computer games, they are angry, masked, shouting crowds burning US and Israeli flags, and so on and so forth. You get the picture.

Now, for the second hour after the break, the Idea Festival had set up a panel to debate the issues, consisting of Elisabeth Eide, Iffit Qureshi and Sindre Bangstad. Master of Ceremony was the indestructable Documentary Cinema boss Ketil Magnussen.

The panel spoke at some length about orientalism and islamophobia, and about 9/11 increasing the level of and cultural acceptance for islamophobia – which used to be called simply racism – but I felt these were pretty obvious and toothless observations with little emphasis on context and causes, so I raised my hand and got the first comment from the audience.

I said Edward Said in the documentary had made it very clear that a huge industry of militarism in America and the West was dependent upon the Arabs being seen as a real and dangerous enemy, and that this image of the Arabs needed to be maintained and increased as time went by. I also said there is reason to believe that both the 9/11 operation and the train bombings of Madrid and London were planned and designed precisely to increase the level of islamophobia and to jazz up the enemy image of the Arabs and Muslims.

For these comments I was myself subjected to a form of orientalism, where Ketil Magnussen dismissed my thoughts as subjects for another time and space, and not for this discussion about 9/11 leading to increased islamophobia. And out of the three comments from the audience, only the other two got answers from the panel.

I find this rather peculiar, and sad, really, as I know for sure that at least half of the panel/moderator team share at least parts of my views on the origins of the 9/11 attacks. But here we are, almost ten years after the 9/11 operation which immediately was blamed on Osama bin Laden, just like the Oklahoma bombing after half an hour was blamed on Arab extremists, as Said mentioned in the film, and still there’s no room for discussing all the evidence pointing in a totally different direction as to the source of the attacks.

We’ve established a clear motive, what with the Israelis wanting to paint all Arabs and Muslims as Evil Terrorists, and the Americans needing to jazz up this threat as the successor of the Terrible Communist Threat to keep and increase their vast military budgets, and we have piles and piles of evidence of complicity, explosives and careful cover-up, and yet we are not allowed to discuss these things, not even at an Idea Festival at a University in a presumably free country.

Utterly sad, for the only possible way to decrease the level of hatred and islamophobia goes through exposing the real 9/11 terrorists and real bombers of the Madrid commuter trains and the London Underground.

People will never forgive these vast crimes just for the sake of multiculturalism, that should now be clear to both academics and the rest of us. That’s why these crimes need to be solved, not covered up even more. And it is in fact very easy to prove that the crimes have been covered up, plus we know who’s been covering them up.

If one assumes the London 7/7 bombings were an Anglo-American-Israeli operation that succeeded, then it is a most successfull and well-planned strategic mass slaughter aimed exactly at increasing hatred and islamophobia to a whole new level. Think about it: 4 ordinary everyday «homegrown» British Muslims teaching kids to play football and expecting babies; even these people are capable of blowing themselves up on the tube right next to you, just because they’re Evil Arabs and Dangerous Muslims.

No other Western military intelligence operation could’ve achieved the goals better than that.

I will end this sad rant with an appeal to Norwegian and Nordic academics and intellectuals to be brave and fearless, and speak their minds freely, as we approach the Tenth Remembrance Day of the operation that killed close to 3000 American civilians, quoting two lines from a Swedish song by Imperiet:

den fege dör tusentals gånger
den modige dör bara en

Oslo Dokumentarkino den 11. september

august 26, 2008 by · 3 Comments 

Angrepene på World Trade Center og Pentagon 11. september 2001 var offisielt den direkte foranledningen til krigen i Afghanistan, og ble brukt i propaganda-øyemed for å begrunne invasjonen i Irak. Angrepene 11. september har også vært avgjørende for innføringen av alvorlige sikkerhetstiltak både i USA og i resten av verden, inkludert Norge. Noen av disse tiltakene utfordrer sterkt vår oppfatning av rettssikkerhet og menneskerettigheter. Vi mener derfor at det er viktig å ta opp og holde liv i diskusjonene om hva som skjedde 11. september 2001, hva som er forhistorien, og å minne oss på hvordan disse hendelsene er blitt brukt.

Siden røyken la seg over Ground Zero i New York, har etterlatte etter ofrene samt et økende antall andre forsøkt å finne tilfredsstillende svar på hva som egentlig skjedde, hvorfor det skjedde og hvem som sto bak. I 2006 ble en landsomfattende meningsmåling i USA publisert  av New York Times og CBS News, der kun 15 % av de spurte oppga at de trodde på den offisielle forklaringen på angrepene i 2001. 30 % oppga at de mente den offisielle versjonen var løgn, mens flertallet av de resterende mente det var alvorlige mangler med den. Samme år gjorde Zogby International en meningsmåling der 40 % oppga at de mente 9/11-kommisjonens rapport forsøkte å dekke over hva som egentlig hadde skjedd. I 2007 skrev New York Post (Murdochs New York-avis – svært pro-Bush), riktignok i ganske ironiske vendinger, at 2/3 av den amerikanske befolkning mente at regjeringen visste om angrepene på forhånd men unnlot å gjøre noe for å stoppe dem.

En lang rekke andre meningsmålinger har gitt lignende resultater. Etter hvert har et økende antall personer (akademikere, militære offiserer, politikere, journalister og andre) stilt seg bak et krav om at en ny etterforskning må til for å takle alle de ubesvarte spørsmålene omkring hva som faktisk skjedde den 11. september 2001.

Blant de som mener den offisielle forklaringen på 9/11 er utilstrekkelig, finnes det alt fra de mest fantasifulle konspirasjonsteoretikerne til de mer nøkterne kritikerne, som Robert Fisk. Endel går svært langt i å spekulere i på hvilke måter myndighetene har gjennomført terrorhandlingen som en såkalt «false flag operation» (for eksempel Alex Jones’ film Terrorstorm), og det er dette som har gitt 9/11-bevegelsen (den bevegelsen som presser på for en ny etterforskning) konspirasjonsstempelet. En annen del av de som er opptatt av dette temaet, mener administrasjonen var forberedt på en anledning som gjorde det mulig å gå til krig i Afghanistan og Irak, samt å gjennomføre gjennomgripende endringer i det amerikanske samfunnet (Patriot Act, en langtrekkende privatisering av det amerikanske militæret, realiseringen av de neokonservatives våte drøm om en langt mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk mm).

Noen vil innvende at USA er fullt av konspirasjonsteorier om alt mulig, fra teorier om at børskrakket i 1929 var planlagt og styrt, til påstander om CIA- og FBI-innblanding i mordet på Kennedy, og teorier om at månelandingen aldri fant sted, samt at det alltid har eksistert bevegelser i USA med sterk mistro til alle typer myndigheter, uansett om de er republikanske eller demokratiske. Tallene som framkommer i meningsmålingene over overgår imidlertid langt det man kan avskrive som rabiat paranoia fra en liten isolert klikk.

I september 2000, ett år før angrepene på WTC og Pentagon, publiserte en neokonservativ klikk av det republikanske partiet en strategi for «et nytt amerikansk århundre» (publisert av The Project for the New American Century, en neokonservativ think tank), undertegnet av Rumsfeld, Cheney, Wolfowitz m.fl., der en meget sentral del er overgangen til en langt mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk, inkludert en enorm økning av militærbudsjettene og en sterkere kontroll over land som Irak. For at denne nye utenrikspolitikken skulle kunne bli godtatt av det amerikanske folket, mente de at det måtte skje «… a catastrophic, cataclysmic event, like a new Pearl Harbor» (kom og se filmen Hijacking Catastrophe). Hvem blir ikke litt konspiratorisk i hodet av å lese noe sånt?

Hva som er virkelig og hva som er ren fiksjon når det gjelder 11. september, er fremdeles svært vanskelig å avgjøre. Noe som er sikkert er at det eksisterer et alvorlig tillitsproblem mellom en stor del av folket og den nåværende administrasjonen, angående en svært alvorlig og tragisk hendelse. Dette tillitsbruddet er så alvorlig at man lurer på hvordan et slikt samfunn kan fortsette å fungere uten å bli til en politistat. Det vi også vet er at det finnes mange svært relevante og interessante spørsmål som på et eller annet tidspunkt bør besvares, enten med en mer troverdig konstruert historie, eller med noe som forholder seg bedre til en etterprøvbar virkelighet.

Så hvorfor er det ingen vilje til å tilfredsstille denne nysgjerrigheten og stilne denne enorme tillitskrisen? Noen har prøvd; men det merkelige er at det mest synlige svaret på alle spørsmålene som angår 11. september, har kommet fra et populærvitenskaplig blad, Popular Mechanics, ikke fra relevante myndigheter. Den offisielle 9/11 Commission Report gir ikke tilfredsstillende svar på mange av disse punktene. Det gjør heller ikke Popular Mechanics når alt kommer til alt. The National Institute of Standards and Technology (NIST) har gitt sitt svar på hvorfor WTC kollapset på grunn av brann, noe som aldri tidligere har skjedd med en skyskraper, men heller ikke denne rapporten tilfredsstiller tvilerne.

Filmene Zero – an Investigation into 9/11 og Loose Change: Final Cut gir en oversikt over endel av disse spørsmålene, og et møte med noen av menneskene som stiller dem.

På dagtid torsdag 11. september viser Oslo Dokumentarkino kl. 11.00: Hijacking Catastrophe (USA 2004) som vi har vist to ganger tidligere, i 2004 og 2006. Filmen tar opp forspillet til angrepet på Irak, og ser på den ideologiske bakgrunnen til de menneskene som har satt igang krigene i Afghanistan og Irak, samt innført Patriot Act, skaffet seg store pengesummer gjennom korrupsjon og gjort verden til et farligere sted. Kl. 12.30 viser vi Zero – an Investigation into 9/11, en europeisk film om alle de ubesvarte spørsmålene omkring angrepene i 2001. Filmen ble vist på en spesialvisning i Europaparlamentet tidligere i år. Kl. 14.30 viser vi den mest kjente av alle 9/11-filmer: Loose Change. Vi viser Final Cut-versjonen (filmen finnes i tre versjoner; versjon en, to og «Final Cut»). TV2 viste overraskende nok denne filmen en sen nattetime i sommer; de viste da versjon to.

På kveldstid viser vi to filmer, med kommentarer og eventuell diskusjon; kl 18.00: Our Own Private Bin Laden fra 2005. Dette er også en film vi har vist tidligere (i februar og oktober  2006). Den tar opp historien om Afghanistans krig mot Sovjetunionen på 1980-tallet og USAs involvering i denne krigen. Det var her, med amerikansk støtte, at organisasjoner som Bin Ladens såkalte al-Qaida ble skapt, med amerikanske penger og våpen. Filmen gir også, gjennom noen svært interessante intervjuer (se oversikt her) forbindelser til dagens situasjon. Kommentar til filmen av Kristian Berg Harpviken, Afghanistan-ekspert og deputy director ved PRIO, med påfølgende diskusjon.  Kl 20.00 viser vi igjen Zero – an Investigation into 9/11, denne gangen med kommentarer av og eventuell diskusjon med Emil Andre Røyrvik (les mer her).