Russisk 9/11-debatt med 30 millioner seere

Russisk TV – Kanal En – viste fredag 12. september dokumentarfilmen Zero – An Investigation Into 9/11 i beste sendetid, fulgt av god gammeldags debatt i studio. Som seg hør og bør i et demokrati når så viktige tema berøres på TV – i Russland skal 30 millioner mennesker ha fulgt sendingen. Når publikum i studio til slutt spørres om de støtter den offisielle teorien fra amerikanske myndigheter, rekker ingen opp hånden.

Den russiske TV-kanalen «Kanal En» markerte 7-årsdagen for terroraksjonene den 11. september ved å vise en kontroversiell dokumentarfilm – Zero – som stiller spørsmål ved den offisielle versjonen av hendelsene. Visningen av filmen – som ble laget av den italienske journalisten og EU-parlamentarikeren Giulietto Chiesa – ble fulgt av en studiodebatt. To ekspertgrupper – de som sluttet seg til Chiesas versjon og de som var uenige – uttrykte sine synspunkter.

«Med rette eller ikke – vi vil diskutere dette her ikveld – stiller filmen spørsmål ved den offisielle versjonen av hendelsene. Men filmen – og jeg har sett den svært oppmerksomt nesten to ganger – anklager aldri direkte USAs administrasjon eller Kongressen – eller noen mørke krefter i Amerika, eller Council on Foreign Relations – for å ha planlagt og organisert terrorhandlingene. Så jeg spør dere: Hvem gjorde det?» sa programleder Aleksandr Gordon ved starten av debatten.

Terroraksjonene i New York i september 2001 ble organisert av en «svært innflytelsesrik gruppe mennesker som trengte dem,» ifølge forfatteren Aleksey Pushkov. Pushkov er direktør ved Institutt for strategiske studier under Diplomatiakademiet.

Vitaliy Tretyakov er sjefredaktør for magasinet Political Class og tidligere sjefredaktør for den «tunge» dagsavisen Nezavisimaya Gazeta. Tretyakov beskriver den offisielle 9/11-rapporten som «fiksjon». Han sa han ikke kunne få seg til å tro at en liten terroristgruppe kunne ha planlagt angrepene.

Vladimir Rubanov, på den annen side, tidligere leder for KGBs analyseavdeling, sa han ikke kunne se noe unormalt ved det som skjedde, og at det var plausibelt.

Mikhail Leontyev er «hallodame» i Kanal En og sjefredaktør for magasinet Profil. Leontyev sa det var tre grunner til at han ikke kunne tro på den offisielle versjonen av hendelsene. Den første «er at det var en engangs[terrorist]foreteelse. En viss organisasjon utførte en totalt spektakulær aksjon når det kommer til koordinasjonen. Denne organisasjonen skal etter sigende fortsatt eksistere, den fortsetter å kjempe og drepe mennesker. Den holder US Army i to nasjoner i verden, og samtidig har det ikke vært en eneste terroraksjon i USA siden.» «Det faktum at det ikke har vært en eneste gjentakelse av denne terroraksjonen beviser at den første var falsk,» sa han.

Leontyev fortsetter: «For den andre, hvorfor ble 9/11-terroren utført? USA hadde så mye å tjene på det. Visse kretser som uten tvil er knyttet til den sittende administrasjonen så seg tjent med det. I en slik grad var det i deres interesse, at terroraksjonen ble uunngåelig.»

«Og for det tredje, alle menneskene som regnes som de fiktive eller faktiske organisatorene for denne terrorhandlingen, alle disse menneskene var kontrollert av de amerikanske etterretningstjenestene.»

Aleksandr Sharavin, direktør ved Institutt for politiske og militære studier, sa han fant mange av argumentene i Chiesas film lite overbevisende.

Aleksey Vvedenskiy, talsmann for spesialkonstruksjonsprosjekter i Moskva, sa han støttet den offisielle versjonen. Han sa Tvillingtårnene hadde kollapset fordi de ble truffet av fly, ikke fordi de ble sprengt. Han forklarte i tekniske detaljer hvordan det kunne ha gått for seg.

En annen konstruksjonsspesialist, Ashot Tamrazyan, som er direktør for Forskningssenteret for bygningsrisiko og sikkerhet, sa at hans organisasjon hadde laget en modell og utført en rekke tester som viste at Tvillingtårnene ikke kunne ha kollapset uten at det hadde vært andre bidragende faktorer tilstede.

Arkitekt Mikhail Khazanov kunne ikke forklare kollapsen til det tredje tårnet (WTC7).

Filmregissør Vladimir Khotinenko priste filmen for at den stilte spørsmål uten å felle dommer. Han sa også at tårnkollapsene var veldig «filmatiske» og i ånden til de beste Hollywood-blockbusterne.

Kanal En-korrespondent Vladimir Sukhoy var nær Tvillingtårnene da de kollapset. Han sa han hadde vært vitne til tragedien og trodde på den offisielle versjonen.

Robert Bridge, sjefredaktør for den engelskspråklige avisen The Moscow News, tvilte på at et sivilt Boeing-fly hadde krasjet inn i Pentagon. Bridge sa: «I ethvert flykrasj er det rester igjen. Det er baggasje, det er seter, og så videre: Hvorfor var dette flykrasjet så forskjellig fra alle andre krasj vi har sett?» spurte han.

Kosmonaut Vladimir Dezhurov var på den internasjonale romstasjonen den dagen, og han så 9/11-hendelsene fra rommet. Dezhurov mente også at et flystyrt alltid etterlot seg vrakdeler.

Et annet øyenvitne, ITAR-TASS-korrespondent Yuriy Kirilchenko, sa at filmen hadde bevist at det fortsatt var behov for en seriøs granskning av tragedien, fordi mange spørsmål enda er ubesvart.

Ingen blant publikum rakk opp hånden da de ble spurt om de trodde på den offisielle teorien fra de amerikanske myndighetene.

Saken er oversatt fra BBC Monitoring Former Soviet Union, gjengitt på RedOrbit.

Utdrag fra debatten kan ses med tysk eller engelsk tekst.

Hele debatten uten tekst kan ses her (russisk tale).

Filmen Zero – An Investigation Into 9/11 kan i sin helhet oppleves bl.a på YouTube.

Oslo Dokumentarkino den 11. september

Angrepene på World Trade Center og Pentagon 11. september 2001 var offisielt den direkte foranledningen til krigen i Afghanistan, og ble brukt i propaganda-øyemed for å begrunne invasjonen i Irak. Angrepene 11. september har også vært avgjørende for innføringen av alvorlige sikkerhetstiltak både i USA og i resten av verden, inkludert Norge. Noen av disse tiltakene utfordrer sterkt vår oppfatning av rettssikkerhet og menneskerettigheter. Vi mener derfor at det er viktig å ta opp og holde liv i diskusjonene om hva som skjedde 11. september 2001, hva som er forhistorien, og å minne oss på hvordan disse hendelsene er blitt brukt.

Siden røyken la seg over Ground Zero i New York, har etterlatte etter ofrene samt et økende antall andre forsøkt å finne tilfredsstillende svar på hva som egentlig skjedde, hvorfor det skjedde og hvem som sto bak. I 2006 ble en landsomfattende meningsmåling i USA publisert  av New York Times og CBS News, der kun 15 % av de spurte oppga at de trodde på den offisielle forklaringen på angrepene i 2001. 30 % oppga at de mente den offisielle versjonen var løgn, mens flertallet av de resterende mente det var alvorlige mangler med den. Samme år gjorde Zogby International en meningsmåling der 40 % oppga at de mente 9/11-kommisjonens rapport forsøkte å dekke over hva som egentlig hadde skjedd. I 2007 skrev New York Post (Murdochs New York-avis – svært pro-Bush), riktignok i ganske ironiske vendinger, at 2/3 av den amerikanske befolkning mente at regjeringen visste om angrepene på forhånd men unnlot å gjøre noe for å stoppe dem.

En lang rekke andre meningsmålinger har gitt lignende resultater. Etter hvert har et økende antall personer (akademikere, militære offiserer, politikere, journalister og andre) stilt seg bak et krav om at en ny etterforskning må til for å takle alle de ubesvarte spørsmålene omkring hva som faktisk skjedde den 11. september 2001.

Blant de som mener den offisielle forklaringen på 9/11 er utilstrekkelig, finnes det alt fra de mest fantasifulle konspirasjonsteoretikerne til de mer nøkterne kritikerne, som Robert Fisk. Endel går svært langt i å spekulere i på hvilke måter myndighetene har gjennomført terrorhandlingen som en såkalt «false flag operation» (for eksempel Alex Jones’ film Terrorstorm), og det er dette som har gitt 9/11-bevegelsen (den bevegelsen som presser på for en ny etterforskning) konspirasjonsstempelet. En annen del av de som er opptatt av dette temaet, mener administrasjonen var forberedt på en anledning som gjorde det mulig å gå til krig i Afghanistan og Irak, samt å gjennomføre gjennomgripende endringer i det amerikanske samfunnet (Patriot Act, en langtrekkende privatisering av det amerikanske militæret, realiseringen av de neokonservatives våte drøm om en langt mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk mm).

Noen vil innvende at USA er fullt av konspirasjonsteorier om alt mulig, fra teorier om at børskrakket i 1929 var planlagt og styrt, til påstander om CIA- og FBI-innblanding i mordet på Kennedy, og teorier om at månelandingen aldri fant sted, samt at det alltid har eksistert bevegelser i USA med sterk mistro til alle typer myndigheter, uansett om de er republikanske eller demokratiske. Tallene som framkommer i meningsmålingene over overgår imidlertid langt det man kan avskrive som rabiat paranoia fra en liten isolert klikk.

I september 2000, ett år før angrepene på WTC og Pentagon, publiserte en neokonservativ klikk av det republikanske partiet en strategi for «et nytt amerikansk århundre» (publisert av The Project for the New American Century, en neokonservativ think tank), undertegnet av Rumsfeld, Cheney, Wolfowitz m.fl., der en meget sentral del er overgangen til en langt mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk, inkludert en enorm økning av militærbudsjettene og en sterkere kontroll over land som Irak. For at denne nye utenrikspolitikken skulle kunne bli godtatt av det amerikanske folket, mente de at det måtte skje «… a catastrophic, cataclysmic event, like a new Pearl Harbor» (kom og se filmen Hijacking Catastrophe). Hvem blir ikke litt konspiratorisk i hodet av å lese noe sånt?

Hva som er virkelig og hva som er ren fiksjon når det gjelder 11. september, er fremdeles svært vanskelig å avgjøre. Noe som er sikkert er at det eksisterer et alvorlig tillitsproblem mellom en stor del av folket og den nåværende administrasjonen, angående en svært alvorlig og tragisk hendelse. Dette tillitsbruddet er så alvorlig at man lurer på hvordan et slikt samfunn kan fortsette å fungere uten å bli til en politistat. Det vi også vet er at det finnes mange svært relevante og interessante spørsmål som på et eller annet tidspunkt bør besvares, enten med en mer troverdig konstruert historie, eller med noe som forholder seg bedre til en etterprøvbar virkelighet.

Så hvorfor er det ingen vilje til å tilfredsstille denne nysgjerrigheten og stilne denne enorme tillitskrisen? Noen har prøvd; men det merkelige er at det mest synlige svaret på alle spørsmålene som angår 11. september, har kommet fra et populærvitenskaplig blad, Popular Mechanics, ikke fra relevante myndigheter. Den offisielle 9/11 Commission Report gir ikke tilfredsstillende svar på mange av disse punktene. Det gjør heller ikke Popular Mechanics når alt kommer til alt. The National Institute of Standards and Technology (NIST) har gitt sitt svar på hvorfor WTC kollapset på grunn av brann, noe som aldri tidligere har skjedd med en skyskraper, men heller ikke denne rapporten tilfredsstiller tvilerne.

Filmene Zero – an Investigation into 9/11 og Loose Change: Final Cut gir en oversikt over endel av disse spørsmålene, og et møte med noen av menneskene som stiller dem.

På dagtid torsdag 11. september viser Oslo Dokumentarkino kl. 11.00: Hijacking Catastrophe (USA 2004) som vi har vist to ganger tidligere, i 2004 og 2006. Filmen tar opp forspillet til angrepet på Irak, og ser på den ideologiske bakgrunnen til de menneskene som har satt igang krigene i Afghanistan og Irak, samt innført Patriot Act, skaffet seg store pengesummer gjennom korrupsjon og gjort verden til et farligere sted. Kl. 12.30 viser vi Zero – an Investigation into 9/11, en europeisk film om alle de ubesvarte spørsmålene omkring angrepene i 2001. Filmen ble vist på en spesialvisning i Europaparlamentet tidligere i år. Kl. 14.30 viser vi den mest kjente av alle 9/11-filmer: Loose Change. Vi viser Final Cut-versjonen (filmen finnes i tre versjoner; versjon en, to og «Final Cut»). TV2 viste overraskende nok denne filmen en sen nattetime i sommer; de viste da versjon to.

På kveldstid viser vi to filmer, med kommentarer og eventuell diskusjon; kl 18.00: Our Own Private Bin Laden fra 2005. Dette er også en film vi har vist tidligere (i februar og oktober  2006). Den tar opp historien om Afghanistans krig mot Sovjetunionen på 1980-tallet og USAs involvering i denne krigen. Det var her, med amerikansk støtte, at organisasjoner som Bin Ladens såkalte al-Qaida ble skapt, med amerikanske penger og våpen. Filmen gir også, gjennom noen svært interessante intervjuer (se oversikt her) forbindelser til dagens situasjon. Kommentar til filmen av Kristian Berg Harpviken, Afghanistan-ekspert og deputy director ved PRIO, med påfølgende diskusjon.  Kl 20.00 viser vi igjen Zero – an Investigation into 9/11, denne gangen med kommentarer av og eventuell diskusjon med Emil Andre Røyrvik (les mer her).